mandag 21. oktober 2013

Journalister og redaktører omskoleres til en blå tilværelse

Etter 8 år med medier som var/er så venstrevridde at det stinker, er Mosselukta krydret med aromatisk lavendel og roser a la Sonja. Det er nesten så en ikke tror det. Men de har jo hatt en måned på seg; de venstrevridde journalisene - til å omskolere seg. Mot høyre. Nå er det bare rosende ord om folket på det nye tinget. Ikke minst om «de høyre-ekstreme rasistene», som av Foss ble kalt nazister for noen få år siden. Og Foss han er høyre-mann. Fy skam deg!

Nå heter det i lørdagens Aftenposten at Erna Solberg har påtatt seg en rolle som hun «kler». Harald Stanghelle tar på samme side tilbake alt det ondskapsfulle han har sagt om Siv. For nå viser det seg at Dagbladets Finboruds utbrudd om Siv for 16 år siden, faktisk viste seg å være sant. Hun var en kommende politiker vi ikke kunne vende ryggen til, sa Dagbladets mann dengang. Det er nesten så en kan føle tåreflommen til Stanghelle presse på; og kanskje er han tross alt ikke uten forståelse for oss rasister. Han liker oss; ja oss som har heiet frem Carl og Siv og alle de andre fremragende politikerne i det ekstreme høyre-ideologiske partiet Frp. Endelig kan vi vise flagg.

For kan Stanghelle og Aftenposten leder snakke varmt om vår nye regjering; der du og jeg nå etter så mange år kan høste som vi har sådd i mer enn 20 år, ja, så kan vel Stangehelle og hans kolleger i Aftenposten stemme i med den samme fanfaren? Nå er det høyre som rår, så får det vel stå sin prøve at EU-land som strir med sitt kaller oss xenofobe. De kommer etter; regn med det!

For hva skriver han, Stanghelle? «Det vil være (...) utilgivelig overfladisk ikke å se det imponerende politiske håndverket som er utført i og av regjeringsnykommeren Fremskrittspartiet gjennom disse hektiske ettervalgsukene». Ja, det skriver han faktisk!

Frp har fått Finansministeren. Vi har fått Justisministeren. Vi har fått Barne- og likestillings-ministeren. Vi har fått Kultur-ministeren. Som også er kristen! Vi har fått Samferdselsministeren. Hva mer - jeg bor i utlandet for tida. Detta lover så bra at jeg nesten ikke tør si at jeg droppet valget i år. Men det gjorde jeg. Jeg tvilte på Siv og hennes kumpaner. Ja, det gjorde jeg. Sorry!




Espen Ottosen, en raring?

Espen Ottosen har ofte gjort seg bemerket på tv-skjermen og i aviser. Nå senest lørdag den 19.10. Som kristen har han stått frem som talsmenn for de som tror på Kristus. Vel og bra! Men er han egentlig å regne som kristen? I lørdagens avis går han i rette med helsedirektoratets advarsel om å omskjære små guttebarn. Fordi det viser seg å være risikofylt. Dette er en jødisk skikk som muslimene har apet etter. Denne skikken er en gammel jødisk skikk som falt bort den dagen Gud Jahve sendte sin sønn gjennom menneskene til denne jord; der han omsider lot seg dømmes til døden av menneskene.

Som vi kristne vet var dette Gud's vilje. Gud hadde i tiden da han hadde nærkontakt med israelittene innsett at alle forordningene som ble krevet av dem ble for mye for dem. Han så derfor i nåde til israelittene, som tilslutt endte opp med en liten menighet, Juda som jødene stammer fra. De andre israelittene var allerede spredt rundt i verden. Og ettersom de fleste heller ikke etterkom Gud Javhe's strenge krav, gikk han også lei dem og vendte dem ryggen.

Men når Gud Jahve bestemte at Kristus skulle sone all verdens skyld fra da av og fremover, var det Gud's mening at alt dette som israelittene/jødene på den tiden forholdt seg til, skulle legges bak dem. Også omskjæringen. Heretter het det seg at det hjalp lite å omskjære små gutte-barn. Nå skulle menneskene «omskjæres på hjertene». Kristus ble stilt til veggs om dette spørsmålet, og svarte dette da han ble spurt.

Paulus som selv var jøde, sa at siden jødene nektet å akseptere Gud's nye «testamente» med menneskene gikk tilbudet over til hedningene. Disse som etterhvert ble kalt kristne. Mange jøder ble etterhvert overbevist og ble deretter også kristne. Men fremdeles mer enn 2000 år senere lever jøder idag under den eld-gamle loven som Gud Jahve rev i stykker; for å bruke ett verdslig bilde på et testamente som heretter skulle være ugyldig. Jødene om det. Det er Kristi etterkommere og dem som tror på Kristus - og hvorfor han døde på korset som har Gud Jahve's godkjenning. Ikke de andre; verken muslimer, hinduer, jøder, katolikker.

Når da Espen Ottosen bruker sin energi på å «slå et slag for jødene» og deres skikk, som Gud ikke lenger velsigner, da går han jødenes ærend. Det han faktisk gjør er å si at det er ikke så nøye hva Gud mener. Da tjener Espen Ottosen flere enn en Gud. Han gjør som det står; han fører mange vill. Hvilket er ukristelig. Derfor bør Ottosen bestemme seg for hvilken side han står på. Satan's side, som fører mange vill - eller på sin kristne tro. Så får det stå sin prøve at staten overkjører folk. Det gjør den ofte. Men som kristen burde ikke Ottosen blande seg inn i debatten. Han fremstår lite troverdig.