Den gang da jeg startet denne bloggen i 2009 var det etter å ha innsett at noen måtte sette fokus på våre nemnder/kvinner og menn som mottar klager over urettferdige avgjørelser og vedtak. Etter at jeg aldri noensinne har fått medhold verken av Fylkesmannen eller noe ombud innså jeg og innser jeg at det ikke bare er et faktum at mine «saker» ikke er regulert ved lov. Men også at nye forhold der saken er oppsiktsvekkende, ikke vil bli å anse som brudd på verken sedvaner og regler. Så lenge disse ikke tar skade på noen andre enn deg og meg uten fysisk å føle inngrepet på kroppen, så vil det moralske aspektet ble satt til side. Og døgeniktene vil gå fri.
For snart ett år siden så jeg meg nødt til å ta kontakt med advokat da jeg fikk en arvesak i fanget. Med en bror som er dyktig på manipulering og ikke går av veien for å vise deg fingern ble det strengt tatt nødvendig å bruke en advokat. Ikke fordi jeg trengte henne til å tolke loven. Den hadde jeg lært å tolke selv under mine studier ved Juridisk fakultet. Har endog vært oppe til eksamen i Arverett og anser meg for å være mer enn skikket til å kunne løse den tvisten som en av mine brødre la opp til. Enkelt kan det sies at de formelle reglene for å skrive et testamentet ikke var ivaretatt. Testamentet anses dermed å være ugyldig.
Men for å signalisere til mine brødre at jeg ikke hadde til hensikt å bruke mye tid på dette, er det aldri en dum ide å overlate tvisten til en jurist. Det gir alltid mer tyngde når du får et brev i posten der du er nødt til å reagere. De fleste gjør da også det, de færreste legger brevet innerst i en skuff.
Pensjonistforbundet annonserte i sitt tidsskrift at advokat Solveig Olsen tilbød sine tjenester rabattert. Arvesaker var hun heller ikke ukjent med. Så jeg slo til. Det skulle vise seg å bli en reise jeg ganske snart angret på. Det er fristende i ettertid å konkludere med at denslags tilbud høyst sannsynlig beror på få klienter og i verste fall en udugelig advokat.
Idag kom endelig svar fra Disiplinærnemnda som er det siste organet du kan klage til hvis du er misfornøyd med konklusjonen til Disiplinærutvalget. Jeg ante at jeg ikke hadde fått medhold så jeg ble altså ikke overrasket. At jeg allikevel fortsetter å bruke disse etiske organene som man også finner hos legene, er fordi jeg vil ha ryggen fri når jeg setter de «frifunnede» i gapestokken. For det som ikke blir tatt på alvor av alle disse nemndene de kan fort havne på private blogger. Hermed er man advart.
Advokat Solveig Brorson Olson viste seg fort å være en person som er slurvete. I tillegg innlot hun seg til å kommunisere med min manipulerende bror bak min rygg. Dette oppdaget jeg først da det kom et brev i posten der hun refset meg. Hun hadde gått i fella, som det heter.
Da fakturaen kom hadde hun fakturert meg for telefonsamtaler med min bror. Dette punktet skal jeg argumentere litt rundt til slutt.
1. I brev skrev hun aldri mine avdøde foreldres navn riktig. Hva gjaldt dødsdatoer eller fødselsdatoer var disse også langt ute i vid-otta. Jeg tok derfor kontakt med Advokatforeningen og luftet mine tanker om hvorvidt det kunne være lurt å finne seg en annen advokat. Svaret der var at «de ikke hadde noe på henne» og at dette burde jeg avgjøre selv. Men jeg måtte gjerne klage på advokaten.
2. Da min bror «lente seg» på min advokat (og på min andre brors advokat også for den saken skyld) mente Solveig Brorson Olsen at da burde time-raten settes opp. For som hun sa: nå representerte hun flere enn meg. Ergo mer å gjøre. Da jeg hevdet at den delen av regningen burde sendes til min bror nektet hun dette. Derfor årsaken til at det ble en klage formulert til «utvalget». Forøvrig ble jeg presentert en faktura som var kodet. Da jeg ba om en nærmere redegjørelse sa hun at «dette hadde hun ikke tenkt å bruke mer tid på».
3. Da konklusjonen fra Disiplinærutvalget lå på bordet; der det ble hevdet at salæret ikke var høyere enn jeg måtte forvente, innså jeg at de ikke hadde touchet innom advokatens arrogante og slurvete arbeidsmetoder. Jeg anket derfor videre i systemet. Da advokaten igjen ble frifunnet av siste instans «nemnda»; med en underlig begrunnelse om «ord mot ord» ble jeg ikke overrasket. Dette minner veldig mye om politiets henleggelser. Disse er omtalt her. Jeg kaller det henleggelser etter samlebånd-prinsippet.
Når du går til det skrittet og klager som i mitt tilfelle blir det forventet at du legger all dokumentasjon på bordet. Ergo ble advokatens arrogante skrivefeil som tellet mer enn en hånd dokumentert. Alt ble dokumentert. Det blir derfor tankevekkende at man da bruker ordlyden: «ord mot ord». Når saken er blitt fremlagt i to forskjellige utvalg/nemnder burde jeg vel ha blitt oppfordret til å dokumentere hvis det var dette inntrykket de satt med. Nei, saken var svært godt opplyst. Men for å slippe unna lettvint og greit – så er den slags retorikk det nærmeste de kommer på.
Men hva gjelder rettssikkerheten – så kan vi ikke lenger regne med at den blir i varetatt. Det moralske aspektet tillegges ikke lenger vekt i vårt samfunn. Døgeniktene går fri. Og det kommer de til å fortsette med nå når vi har utlendinger som skal integreres uansett om de er kvalifisert eller ei.
Hva skjer i et samfunn når vi ikke blir hørt? Jo, vi utvikler anarki. Og et system der folk blir hensatt til gape-stokken. Hvem som bør sitte der er jeg litt usikker på i dette tilfellet. Advokat Solveig Brorson Olsen? Eller advokatenes Disiplinærutvalg/nemnd?
Se det vil bli; med et anarki - opp til befolkningen å avgjøre.
Dette punktet som gjelder dialoger/telefoner med «andre involverte» i sivilsaker» skal jeg ta opp senere.
