Den udugelige journalisten

Det er så en nesten ikke tror det, men på den annen side, det forklarer jo alt!

Seks av ti – 60% av norske journalister bruker ikke det viktigste verktøyet de har. Offentlighetsloven. Prinsippet om offentlighet i forvaltningen. Det er grunn til å spørre om vi ikke har et enormt stort demokratisk problem i dette landet. Hvis det man tror er en journalist egentlig er en fyr som har sittet på gutterommet og snekret sammen en historie eller to og fått seg jobb med tittelen journalist, nå i mange år har forført det norske folk med eventyr. Er det noe rart i at våre aviser ligner på Se&Hør. Er det noe rart i at VG eks vis tilsammen har 5-6 sider med såkalte nyheter av seksti sider i alt; der det meste er klippet og limt fra andre kilder?

Det er et stort demokratisk problem når det norske folk ikke blir invitert til å delta i samfunnets problemer fordi de ikke har eller får kjennskap til hva som skjer. Fra den kilden der alt kan graves frem av feil og mangler i samfunnet, derfra er det kun seks av ti journalister som ser seg tjent med å undersøke stoda i landet.

Hvis det faktisk er sånn at de som kaller seg en journalist ikke er det med den bakgrunn du vitterlige bør vise til av eksamener fra høyskoler og lignende utdannelse, da kan og skal du regne med at den informasjonen eller det du tror er sannheten – alltid er det med mange modifikasjoner.

La meg forklare: om du har en gyldig eksamen og er utdannet journalist da bør og skal du ha kjennskap til Offentlighetsloven. Det er det beste verktøyet du har til å produsere nyheter der sannheten ikke kan skjules. Ta for eksempel Fylkesmannen og hans oppgaver. Denne bloggen ble startet blant annet av grunner relatert til det faktum at jeg ikke fikk den informasjonen jeg søkte da jeg ba om det. Kommunikasjonen gikk i stå og da jeg klaget ble det enda verre.

Fylkesmannens post er tilgjengelig for alle. Skriver du en klage til denne «mannen», så skal du vite at det ganske snart kan være en journalist som får snusen i din sak. Dette brevet eller denne saken kan du be om å få tilsendt. Hvem som helst kan ikke få personlig data tilsendt uten videre. Men hvis saken utvikler seg kan journalisten om han har lært noe som helst - forfølge saken, som etterhvert kan bli en stor sak for hele det norske folk; for å sette det på spissen. Dette kalles grave-journalistikk.

En del saker som går igjen hos fylkesmannen er saker som omhandler leger og helse-personell som blir fratatt sin lisens for å arbeide innen helsevesenet. Dette burde være interessant for den ganske befolkningen. Personlig kan jeg ikke huske at dette temaet er blitt debattert eller tatt opp som et tema for folket. Ergo kan man jo trekke på generelt grunnlag at siden det kun er fire av ti journalister som har kjennskap til Offentlighetsloven og benytter seg av den, de burde ha nok å gjøre og dermed gjør sin plikt. De andre kan gå hjem å skrive eventyr for barn. For dette har de jo tydeligvis gjort nå i årevis.

Når vi erfarer at en person som Anders Behring Breivik setter hele Norge på hodet, da er det fordi han har gjennomskuet dem som er pliktige til å informere den norske befolkningen. Annerledes kan det ikke sies. Og hvis du heller ikke leser norske politiske blogger da forstår jeg hvorfor du er så lett å avsløre når du stusser over våre «skriblerier». Er det noe rart folk tyr til påstander om konspirasjonsteorier? De vet jo ikke bedre!

SKREMMENDE

«Mangfold, kommunikasjon og verdighet»

Overskriften er hentet fra bladet Pensjonisten.

At folket lider under denne røde regjeringen er det nok ikke alle som tror. Det siden 60% av norske journalister ikke har peiling på stoda i landet. Det kunne de altså ha om de hadde kjent til det viktigste verktøyet som finnes i norsk offentlighet, Offentlighetsloven. Og brukt den for alt den er verdt. Da heller arrogant avvise problemene med «konspirasjonsteorier». Hvor mange ganger har jeg ikke selv blitt møtt med et arrogant flir fra folk som fremstår stokk dumme. Det er liten vits i å hisse seg opp, og nå vet vi hvorfor folket er så forbannet naive. SKUP konferansen i Tønsberg har nå endelig avdekket Norges største demokratiske problem – vi får ikke vite hvordan det står til i landet.

I Norge er det for det første nok av leger idag. Vi trenger IKKE importere leger generelt. Jeg antar at det kanskje er en knapphet på eksperter. Noe jeg selv har følt på hos mine fastleger de siste årene. De aner ikke hva «kroniske myofasciale smerter» er. De er ikke oppdatert, og i Norge satses det ikke på all slags forskning. Når man imidlertid har funnet en medisin for noe, så stopper det totalt opp fordi denne røde regjering i lojalitet til andre land som ikke er rike på olje, nekter å sørge for sine egne innbyggere ved å budsjettere for fremgang. Det er ikke nok penger til å følge opp nyvinningene.

Vi hører om leger som jobber på sykehusene som ikke snakker tilfredsstillende norsk. Vi hører om feildiagnostisering fra disse også. Vi vet (de fleste av oss som følger med) at den politikken som føres i dette landet er en villet politikk. Og som en konsekvens opplever vi at 77 mennesker blir tatt av dage av en mann, som i flere år har sittet på gutterommet og ergret seg over døgeniktene som styrer dette landet. Og ikke minst som sagt den ene «statsmakten» som ikke forholder seg til Offentlighetsloven. Som kunne ha bidratt til å avdekke forhold som Breivik fikk satt på agendaen.

Siden det er nødvendig å få alle analfabetene i jobb for at ikke velferdskassa skal tømmes for fort, kreerte man ett nytt ord/uttrykk i det norske språk: «varme hender». Som om vi ikke alltid i dette landet har vært fornøyd med forholdene på norske sykehus og sykehjem! Disse varme hendene er ikke formulert for at de skal bli varmere. Uttrykket er formulert for at argumentet skal få gyldighet for innvandrere som aldri vil lære et yrke. Disse som kan gå rundt å smile. Trykke gamle skrukne hender, kanskje gi dem mat. Og gud forby – medisiner! De kan jo ikke engang legge sammen to og to, for å sette det på spissen. Og norsk? Det kan de i alle fall ikke. Og hvorfor skal de kunne snakke norsk, liksom. De trenger jo ikke snakke med folk så lenge de har - «varme hender».

Men så kjære leser har du kanskje heller ikke fått med deg at den norske befolkningen blir stadig mer «demente». Altzheimer er en annen sykdom. Og hvem skal så gi disse en verdig alderdom? Jo, eureka – det kan vi sette innvandrende pakistanere, negre og andre utlendinger til. Disse med «varme hender». Disse som har en helt annen og i mange tilfeller en svært skremmende kultur-bakgrunn. Disse blir satt til å holde de demente gamle selskap. Eller hjelpe i det daglige. Disse som - ja ikke snakker tilfredsstillende norsk. At de babler i vei på et babelsk språk gjør det ikke akkurat lettere for den demente. Som har glemt hvem han er eller hvordan saker og ting fungerer. For ikke å snakke om at de ser jo ut som om de kommer fra en annen planet. Der de vagger av gårde i teltene sine. Kanskje ikke i brune og svarte, men hetta som de trer nedover hodet medvirker ikke akkurat til «gjenkjennelse» som er den dementes største problem.

Stakkars deg, du fortjener bedre. Men du får det ikke!

VG – avisa for deg som ikke har noe annet å bestille

En side såkalte nyheter – en side eller to ved siden av hverandre med reklame. En side med såkalte nyheter – en side med reklame. Er avisa på seksti sider kan du først trekke fra tredve. Deretter tar du sportsdelen på seksten sider. Trekker du fra reise-delen på fire sider og helse-delen på fire sider hvor mange sider med «såkalte nyheter har du da igjen?

Forsiden av VG ser ut som forsiden på Se&Hør. Reise-delen burde forbeholdes de magasinene som har spesialisert seg på denslags. Det samme med helse-delen. Hva gjelder reklamen er dette en inntektskilde, til besvær for leseren. Det samme med sports-delen. Disse emnene er nødvendige for VG fordi salgsopplaget går nedover og nedover for hver dag.

Kan du forstå hvorfor?

Nyheter og et innblikk i det som skjer i verden idag kan gjerne sammenlignes med det som skjedde før den 2 verdenskrig og etter den første. Det er skrevet haugevis med litteratur; biografier og romaner om denne tiden. Det som går igjen er at NORGE IKKE VAR FORBEREDT verken militært eller på annen måte når tyskerne seilte inn Drøbaksundet. Hva var så grunnen til det? Hadde vi ikke aviser eller radio på den tiden? Som kunne rapportere om opprustning i Tyskland uten like? Nei, avisene brukte energien på helt andre «nyheter», dengang som idag.

Vi ble tatt på senga den 22.juli 2011. Mange kunne forestille seg at det ville skje. Avisene forteller oss ingenting. Bloggene forteller oss alt uten omsvøp. Tror du at det som skjedde den 9. april 1940 vil skje igjen? Eller tror du at det som skjedde 22.juli 2011 vil skje igjen?

I Bibelen står mye som er omtalt om det som gjentar seg og har gjentatt seg helt siden tidenes morgen - «intet nytt under solen». Det kan se ut som om vår skjebne er blitt at det alltid skal være stridigheter mellom mennesker. Er det ikke jødene som er problemet, så er det muslimene.

Det hevdes at Tyskland hadde store problemer med jødene. De mente det var på høy tid å gjøre en slutt på dem. Dette jødeproblemet var altså lokalt? I dag er det muslimene som er problemet. Ikke bare i Tyskland men i hele den siviliserte verden. Det som har slått meg er at de aller fleste jøder ble værende i Tyskland tiltross for signaler om at «saker og ting var i gjære». Dette forundrer meg. Det som forundrer meg idag er at muslimene som om mulig er enda frekkere» enn jødene, om man kan si at jødene var frekke, (dette mente jo tyskerne selv) de blir også; værende. De rikker seg ikke av flekken. Om mulig så bruker de enhver anledning til å markere at de er det nye herre-folket endog.

Om jeg kan spå og det er vel ikke tatt helt ut av luften; høyre-orienterte partier samler seg i hele den siviliserte delen av vesten i disse dager. Hadde de kun samlet seg i Tyskland der nazistene igjen samles, så hadde problemet med muslimene ikke kunne løses som de løste jøde-problemet sitt dengang. I Norge hadde vi også en lov som forbød jøder å etablere seg. Men det kan se ut som at vi ikke fant at de utgjorde noe problem. Verken dengang eller idag. Det er muslimene som nører opp under dette som nordmenn flest (desverre) ikke bruker mye energi på.

Muslimene derimot de blir stadig i flertall og leser man bøker, eks vis Hallgrim Bergs bøker så blir vi overbevist om at hvis ikke noe gjøres så ligger vi j.... dårlig an. Ikke bare i Norge. Ergo anses muslim-problemene ikke kun å gjelde ett land, men hele verden faktisk. USA også. At vi står foran en tredje verdenskrig? Problemet er størst nede i midt-østen; der Israel er rustet til tennene. Startes en ild der nede vil den spre seg fort. Og intet land vil dvele med å kaste seg over muslimene. Ingen! Vi trenger ikke Hitlers propaganda. Muslimene sørger for dette selv. Hver bidige dag.

Samhandlingsreformen; overskrift: velg selv!

Du er kanskje som jeg enten ikke opptatt av hva som skjer når du blir riktig gammel. Eller når du blir riktig gammel og syk. Ikke alle har familie som rekker ut en hånd på dine gamle og syke dager. Men – eureka! Vi har jo STATEN. Staten styres av sosialister. De vet best. Tror mange, og mange vet at dette er det rene pølsevev. Men det er et faktum at med disse gale sosialistene blir vi styrt fra vuggen til graven.

Vi har idag en rød regjering av folk som fremstår som ekstremt udugelige politikere. At de drives av en sosialistisk ånd bare bidrar til at folket lider enda mer enn om de «bare» var udugelige. Selv er jeg ikke sikker på at vi får en bedre fremtid med en «blå» regjering. Selv om jeg lenge trodde på Frp. Som et godt alternativ. Men siden folket visstnok ønsker seg Erna som statsminister betyr det at Siv vil spille annen-fiolin. Sosialisten Lysbakken mener visst at Erna spiller skygge-boksing og ikke er ærlig om planene for neste stortingsperiode; hvis de blå vinner. Ja, mon det, men jeg er ikke overbevist om at det er bevisst. For så lenge hun og Siv spiller sitt skuespill og later som om de overlater til folket å bestemme, så vet vi, folket at de ikke er til å stole på uansett farge.

Det utredes rapporter og reformer en masse. Hvis du ikke har forstått hva samhandlings-reformen betyr for deg om du som gammel og syk plutselig omfattes av begge deler skal jeg forklare deg dette i enkle vendinger. For det er ikke så vanskelig som mediene legger opp til, det er bare å lese de private mediene som relaterer seg til dennne gruppen og du vil få en annen innsikt.

I disse dager har noen leger gått ut og hevdet at våre (udugelige) politikere raserer helse-Norge. Som om det er noe nytt! Og etter at Jens byttet om på sine medarbeidere og fikk satt geniet Gahr Støre i jobben med å «reformere» helse-Norge, har det visst bare blitt enda verre. Gahr Støre som har sine egne måter å skaffe seg helse-hjelp på. En der penger ikke er noe tema.

Nå hevder altså disse omtalte legene at helse-Norge går på ræva. Gahr Støre, duxen i klassen som aldri tar feil, han går ut og omtaler helse-Norge som om han vet best. Det gjør han ikke og det har altså de omtalte legene nå sagt rett ut.

Samhandlingreformen

Denne reformen handler ikke om omsorg for pasienten. Den handler om penger. Som vi vet skal det strammes inn både her og både der. Sykehusene lider pga manglende penger. Kommunene gjør det samme. Sykehus slås sammen som om det skulle gi enda flere penger i kassa. Kommunene blir pålagt stadig flere oppgaver, men får ikke de pengene de trenger. Eks vis blir kommunene blir pålagt å opprette asylmottak som folket ikke ønsker. Og når kommunen presser påleggene nedover kommunene, som er for feige til å stå opp for lokalbefolkningen - så gir de etter når presset blir for voldsomt. Man kan jo tenke seg en ansatt som undertegnede; med sine synspunkter stå opp som sjef for en eller annen bygd og yppet sine medarbeidere til arbeidsnedleggelse. Jeg med mine synspunkter ville ikke ha sittet lenge i den stolen. Så alle går stille i dørene. Folk som Kristin Halvorsen som har rasert skolevesenet, Gahr Støre som nå raserer helse-Norge; tramper på alle; ikke minst folket de er valgt til å tjene.

Hvis du f eks havner på sykehuset med en brukket lårhals. Noe som mange eldre opplever, så skal han/hun sendes tilbake til kommunen når sykehusledelsen bestemmer at vedkommende er utskrivningsklar. Liggedagene på sykehuset blir bare kortere og kortere. Før i tiden kunne man ikke forestille seg at en dame på 85 år som får byttet ut hjerte sitt med en dings som erstatning, skal sendes hjem dagen etter. Idag blir hun det. Så fort hun er våken.

Professor i geriatri Torgeir Brunn Wyller er skeptisk, mildt sagt. Han sier at hovedhensikten med reformen er å holde de eldre ute av sykehusene og i stedet gi dem et tilbud i kommunens regi.

Det er bare det at dit pasienten sendes; f eks til det lokale sykehjem, der finnes ikke de apparatene som pasientene er avhengig av etter sin operasjon. Enten får denne pasienten problemer og blir en svingdør-pasient som kan komme til å bli sendt som en pakke mellom sykehjemmet og sykehuset. Eller hun kan komme til å måtte dele plass på sykehjemmet med en annen person. Og siden det ikke er et sykehus har folk på sykehjem krav på å få bo som hjemme; uten en fremmed person bak ett forheng. I mange tilfeller har ikke kommunene nok ressurser eller plass, men når det ikke er plass finner de nødløsninger. Eller denne pasienten kan komme til å ta plassen til andre som allerede står i kø.

På sykehjemmet finnes som regel ikke ekspertisen; det er ingen seriøs lege som søker seg stilling på et sykehjem. Og det er typisk for mange skrøpelige eldre at de har et sammensatt sykdomsbilde. Ergo vil den plagen hun fikk behandling for i sykehuset kanskje ende med at hennes helse forverres av andre diffuse plager. Ergo uten ekspertise på sykehjemmet blir hun en kasteball, i verste fall dør hun/han fordi ekspertisen er for langt unna.

Pengene fordeles mellom sykehusene og kommunen. Og sykehusene de tjener på stadig nye pasienter. Og når det ikke finnes penger nok så bites hestene, les: de ansatte der. Alt dette rotet og spillet med ressurssvake pasienter er det disse legene nå går ut og kritiserer. Ikke systemet primært, sånn jeg forstår det. Men politikere som ikke har peiling på hva de vedtar eller snakker om. Som Gahr Støre som har sin egen private lege; en mann som aldri bør tenke på ikke å få behandling i tide. Eller mangler nødvendig ekspertise når det gjelder. En mann som hever seg over folkets patetiske problemer - som han er ansvarlig for.

Velkommen til «Verdens rikeste land»!

Kjing kjong kjina-mann tar seg til rette

Idag dukket nok en butikk opp nedenfor den første og den andre. Store lager-lignende butikker. Man antar at selve lageret ligger i hyllene som er stappfulle. Foran den første ligger en pizza-restaurant med en logo over døren skrevet med en «kinesisk» stil. Innenfor og bakenfor kassa finner du en kineser eller en med det utseendet. Så fort du tar et steg innenfor blir du møtt i døra så og si; det er montert kameraer overalt og et stort speil eller to innover i butikken; som forøvrig er mørklagt. Man aner at kina-mann har plukket opp at strøm er dyrt og at europeere generelt stjeler.

Kinesere selger billig. Og de selger falske varer. Vi vet jo at en Louis Vuitton-veske som er kjøpt billig på Kreta ikke er ekte. Et problem noen land regulerer ved å pålegge deg toll hvis du blir tatt i en kontroll på Gardermoen, eks vis. Straffe-tollen er så høy at de fleste ville vel neppe flashe en sånn veske på flyet - om de ikke er tjukke i hue, da.

Selv har jeg en sånn veske; og den la jeg nederst i kofferten da jeg reiste hjem fra - ja nettopp Kreta. Disse varene samt varer som selges via gateselgere her fra Senegal - og på strender når tiden er inne for det, disse samme varene blir nå konfiskert av det lokale politiet, med referanse til mitt essay om dette.

Men her på Costa Blanca etablerer de seg, kinesere og lignende gule menn med den ene butikken etter den andre. Med fancy vesker, briller, klær; og ja, slipper du kjerringa løs i disse butikkene vil hun nok gå bananas. Og du vil neppe mukke, for varene koster en slikk og ingenting. I det siste utstillingsvinduet som dukket opp forleden som er flere meter langt, vises nå noen vesker som du bare kan drømme om. Laget i Kina av lavt betalt arbeidskraft. Disse veskene er så lekre at du nesten må se dem for å tro meg. Selv går jeg fort forbi. Jeg er jo dessuten over den alderen da det er så viktig å vise seg frem. Forøvrig tror jeg tross alt at en europeisk kvinne tenker seg om en gang eller to innen de kaster seg over den lekre vesken, for ser hun seg rundt vil hun oppdage at alle veskene som kanskje har ulik farge men samme stil, er å få kjøpt i haugetall. Og vi kvinner liker ikke å møte en medsøster med en veske som er lik. Kina-mann har ikke forstått vår kultur. Han tror han fremdeles bor i Kina der han skal dekke et marked som er en million gang større.

Husker en dokumentar fra Afrika, sånn apropos. Der kina-mann har etablert seg i en liten landsby med 7000 negre. Der har de bygget en enorm fotball-stadion (de har jo fått med seg at negre er dyktige med ballen). Stadion kan tilby 70.000 publikumsplasser!

Kina-mann bemerket at negrene var så late. At negrene kanskje ikke er kompetente til å bygge noe som helst har han ikke fått med seg. Men det skal nok holde så lenge kina-mann har dyktige medarbeidere importert fra – Kina.

I en kronikk her i min engelsk språklige avis leser jeg med stor interesse en brite som hver uke skriver og filosoferer over mangt og mye. Ikke ulikt meg selv hva gjelder emner. Denne gangen har han fått meg til å skrive om det her. Og det han lurer på er hva som får spanske myndigheter til å tillate at kineserne får etablere sine forretninger her på bekostning av spanjoler som i fremtiden nok må stenge sjappa; fordi det du må betale for eksempelvis skrivepapir med tilbehør, det koster en slikk og ingenting i sjappa til kina-mann, og da går jo folk dit; for guds skyld. Spanjoler som har det trangt fra før vil nok merke nedgangen og flere konkurser pga dette infame innslaget av kina-menn og deres inntog i Spania. Og verst av alt de slipper unna skatt-legging på varene! Hvilket jo selvsagt er nok et argument for at de kan selge billig. Så hva skjer'a?

Har forresten registrert noen kina-menn og deres fruer med de dyreste bilene på markedet. Eller hva tror du om en Bentley her nede i et land hvor folk må gå fra gård og grunn?

Denne verden balanserer på en knivs egg.

Spanjoler er ikke dumme; det bare ser sånn ut

Har du oppholdt deg i Spania over litt tid; kanskje endog bodd der har du ikke kunnet unngå å reflektere over deres arroganse. Ja, jeg vet ikke om det er et bedre uttrykk enn å si at de er dumme. Hvor mange utlendinger fra Holland, England, Norge har du kollidert med idet du skal krysse en gate med sebrastriper. Midt på stripene står parkert en bil; med spanske skilter. Vi rister på hodet og kanskje slenger vi med leppa og sier noe stygt idet vi passerer hverandre. Vi ler avvæpnende og rister på hodet; hva mer kan vi forvente, liksom? Dette er jo Spania!

Etter som jeg ikke etter alle disse årene siden 1974 da Franco styrte der nede, har jeg tillat meg å tenke at spanjoler er dumme. Eller med en svært lav IQ. Jeg tror det fremdeles ikke og har latt tvilen komme dem tilgode så mange ganger. De har helt siden de begynte å satse på turisme på 1970-tallet vist seg å være ydmyke og lyttende for å møte de kravene som stadig ble stilt til dem. At «manana» ikke lenger er gangbart beror kanskje mer på at de ser at det er penger å tjene på å være service-minded er så, men jeg finner dem stort sett imøtegående og dannede og dermed møter jeg dem med respekt. Og har alltid gjort det.

Som skribent og som journalist får du ikke ærlige svar om du ikke stiller provoserende spørsmål. Det er dessverre ikke en dekkende karakteristikk blant den standen idag. Og jeg kunne aldri ha jobbet fast for en norsk medie-bedrift. Jeg er altfor sannhetssøkende. Derfor kan jeg tillate meg å stille intrikate spørsmål; jeg tør å ta imot kjeft hvis jeg går for langt. Det var derfor ikke med lett hjerte jeg stilte spørsmålet: «er du dum»?

Her nede parkerer man uten blygsel på sebrastripene; de parkerer dobbelt slik at vi ikke kommer frem med bilen. Ikke bare det men de parkerer bak oss på parkeringsplassen slik at vi umulig kan komme frem. Det tok en kar sikkert tyve minutter å komme seg ut av denne kjinkige situasjonen en gang jeg kunne betrakte det fra min plass på cafeen. Han fikk hjelp av en forbipasserende og uten ham hadde han aldri kommet seg ut.

Idag skjedde det samme. Jeg ble derfor stående en stund å betrakte dette opptrinnet. Tutingen ble etterhvert temmelig aggressiv. Det slo meg at det var utlendinger nordfra som lå på hornet. Jeg ble bare nødt til å «ta en prat». Jeg spurte det unge paret som umiddelbart så spanske ut om hva de synes om å havne i denne situasjonen. De så begge på meg, og det forekom meg at de var flaue. De snakket engelsk, så jeg gikk dem lenger inn på klingen. Synes dere det er helt okey? Svaret kom nesten litt for fort: «we are in Spain». Den har vi vel hørt før, men da stort sett av utlendinger som fortsetter å riste på hodet.

Siden spanjoler ikke for meg fremstår som mindre intelligente generelt sett, innså jeg at innspillet mitt var i ferd med å falle dødt til jorden. Så jeg tok sats og sa: «Unnskyld meg, men er dere dumme?» Den unge mannens imøtekommenhet ble nå satt på prøve. Han ga meg det blikket. Og sa uten å nøle: «No». Nei, selvsagt sa jeg og fikk knapt trukket pusten. Selvsagt er dere ikke dumme. Men hvorfor tillater dere dette? I mellomtiden kom synderen, som fektet med armene, gjorde sine manipulerende fakter gjeldende og smilte sitt mest sjarmerende smil. Han fikk ikke engang kjeft. En spanjol.

«This is Spain», gjentok den unge jenta; og typen nikket. Ikke særlig komfortabel etter mitt udannede utspill. Ja, men hvorfor aksepterer dere dette. Sånn har det vært i alle de årene jeg har bodd her, sa jeg triumferende. Har dere ikke politikere, kan dere ikke engasjere dere? Jeg tenkte umiddelbart på deres egne korrupte politikere, men lot være å nevne det. Hun trakk på skuldrene og hadde jeg ikke presentert meg som journalist («og veldig nysgjerrig») er det ikke sikkert de hadde taklet mine påtrengende spørsmål med så stor verdighet.

Men det er vel grunn til å undre seg? Disse menneskene er det nå som er desperate etter å finne seg en jobb i Norge, verdens honning-krukke. Ønsker vi dem velkommen, betyr det innslag av kultur vi ikke liker spesielt.

For ikke å snakke om de kulturene vi allerede strever med å akseptere!

Hest og «jordbær»

Her nede i Spania-land klappes det fra galleriet. For nede på scenen står man og agerer og uffer seg over at det selges heste-kjøttboller fra supermarkedet. Og det er nei, nei-mat her i Spania; og i Frankrike også. Trodde man.

Hest er delikatesse, det. Og om du ikke lar deg friste i delikatesse-avdelingen på supermarkedet så er det store sjanser for at det er hestekjøtt i pizzaen eller pastaen som er fylt; med ett eller annet. Disse pasta-putene vi kjøper i hermetisk pakkede porsjons-pakker i Norge har jeg ofte lurt på innholdet av. Ikke ser det spesielt fristende ut, men med en god tomat-saus eller krem-saus smaker det ikke så aller verst hvis du har dårlig tid etter en lang dag på jobben. Men personlig føler jeg meg ikke spesielt godt i varetatt etter en sånn middag. Litt snytt faktisk. Og med mine utmerkede kokke-kunnskaper er det sjelden jeg går til det «billige» skrittet. Da heller en brød-skive med egg og bacon.

Husker i Leon, nord-Spania der min datter bodde for 7 år siden. Vi var ute og handlet middag. Feide innom kjøtt-disken og der på disken ville hun bak den friste med tørket og saltet hestekjøtt. Jeg glemmer ikke min datters foraktelige uttrykk. Hun er nemlig lidenskapelig heste-kjær. Helt siden hun som 7-åring fikk hest på for; alle unge jenters drøm. En kommentar satt nok ikke langt inne den gang da hun med en foraktelig mine dro meg videre til fiskedisken. Kommentar var unødvendig. Vi tenkte det samme.

Her nede på Costa Blanca har man fristet oss med jordbær. Jeg har de siste ukene gått og tittet mistenksom på dette som de kaller Freson. Men når jeg etterlyste jordbær her forleden ble jeg vist ned til den andre enden av kjøledisken der man selger grønnsaker. Noe som ble et tankekors etterhvert.

Når du blir tilbudt en kurv «jordbær»; 500 gr til en pris av under 12 kroner omregnet fra euro i februar kan du ikke tillate deg å gå foraktfult forbi fordi du tenker at de smaker vel som de første jordbærene hjemme i Norge; som visstnok dyrkes i Belgia. Uten smak og konsistens. Men allikevel jordbær.

Så jeg kjøpte med meg en kurv på mandag; fløte på boks hadde jeg allerede. Jeg har nemlig lagt meg til karamell-pudding; også det ferdiglaget. Men altså, jordbær skulle det endelig bli. De ser ikke bare delikate ut. De ser u-ekte ut. Lange, tykke, smale med en rød-rød farge; hvite i bunnen og den sedvanlige blomsten som man plukker vekk. Jeg var spent for de så altså ikke ekte ut. Under plasten lå de der og så ut som marsipan. Du vet de som konditoren lager til jul. Blomsten måtte jeg kutte av med kniv. Den var hard å få vekk. Jeg delte dem i flere biter siden de var så store. Har aldri i mitt liv sett så store jordbær. Når vi var barn lærte vi at de minste jordbærene var søtest, derfor har jeg senere i livet valgt meg ut en kurv med de minste bærene, der andre ville ha valgt de større. Sånn er det nå bare!

Fire fem bær og dessert-skålen var full. På med fløte fra boks; forventningen var stor.

De var gen-modifisert! De er nok modifisert med et snev av jordbær, og en frukt jeg ikke helt kan forestille meg. Sharon kanskje? I det hele tatt, ingen god følelse. Resten kastet jeg.

Heste-kjøtt, gen-modifiserte jordbær; – i sydligere strøk er dette kurante varer. Restriksjoner har de ikke noe forhold til. Lover og regler er til å å brytes. Det parkeres i hytt og pine. Helst det siste hvis du selv har bil. Nei, slutt og mas; dette heste-kjøtt maset som de nå visstnok «tar på alvor» er ikke noe annet enn spill for galleriet, les: resten av Europa.

Homo-propoganda er ikke vår bizniss

Det snakkes så mye og det debatteres så ofte om temaet ytringsfrihet. I Norge finnes nå to klasser; muslimer som ikke ønsker dette og nordmenn som forlanger det og frykter for at det vil ta slutt på grunn av de førstnevnte. Ergo står vi fremdeles ikke skulder mot skulder. Og vil aldri komme til å gjøre det heller.

For mange nordmenn tok det ikke lang tid innen det gikk et lys opp for dem. Innvandringen satte sine ufyselige spor. Disse nye vesenene som slo seg ned viste seg å være en krevende gruppe. Og den dagen de fremsto som muslimer ble vi skikkelig provosert. Ikke bare kom dem her og forlangte men når mediene beskrev oss nordmenn som forbannet, så gikk de enda lenger og fremsto for oss og gjør det den dag idag som en paria-kaste. Noen vi ikke liker. For å si det mildt. For når den «kasten» ikke er villige til å ta ballen da tar vi personen. Det pågår en personkonflikt i Norge og resten av det siviliserte Europa.

I Frankrike fikk de nedfelt i lov at muslimske kvinner ikke får bære uniformen sin. Som i Spania var argumentet at det provoserte almenheten. Annerledes kan det sies men jeg ser ingen grunn til det. Det siden det ikke er noen grunn til å fortsette å gå rundt den varme grøten. Dette burde ha vært en sunn pekepinn på hva vi forventer av de ny-ankomne. Men tar de hintet? Neida, de går heller ut og sutrer. Og sier at vel, skal det være på den måten så...Nå skal vi belæres om hva som er rett og hva som er galt. Fra mennesker som har null kredibilitet. At de ikke har en iq som tilsier at de burde vite bedre er så sin sak; saken stiller seg bare enda verre.

Nordmenn er provosert, men ikke bare det. Mange kristne ja, de mange 50.000 som gikk i tog for å protestere mot ny lov som skulle begunstige homofile, de ble avvist av våre døgenikter av noen politikere. Men bak de mange sympatiserte også våre ny-ankomne som vi idag betrakter som en paria-kaste. Et stort tankekors.

I kjølvannet av dette inviterte Vårt Lands avis-redaktører oss til debatt i Oslo. Ved siden av hverandre satt en høyrøstet representant for lesbene og en fra det muslimske miljø. I salen fikk vi som publikum høre om barna til et homofilt par som var ment å være et «rørende innslag». Den muslimske representanten holdt en lav profil men begge de marginaliserte ble beroliget med at alle måtte høres i et samfunn som vårt. Ergo det vi plages med i ytringsfrihetens navn: politisk korrekthet.

Vi har en etter sigende åpen kanal i en velkjent blogg der også Breivik forgjeves forsøkte å få innpass men ble etter sigende avvist. Jeg har ennå ikke helt forstått hvorfor. Han hadde jo aldri ytret seg oppsiktsvekkende, noe PST også kunne konstatere. På denne velkjente bloggen har redaktøren i ettertid gått rundt med halen mellom beina, virker det som. Han taler med to tunger og jeg har observert at han også forsøker å fri seg fra å identifiseres med alle som kommenterer der. Noen ble skuffet fordi de trodde de visste hvor de hadde redaktøren og har nok forlatt bloggen.

I disse dager bruker redaktøren sin rett til å ta en sak som angår mange av oss. Vi kristne som forholder oss til Bibelens ord om at homofili er identisk med en avskyelig handling. Og de ny-ankomne som også mener det samme men i sin retorikk går adskillig lengre. De vil drepe de «avskyelige». Her ser det altså ut til at vi står skulder ved skulder i alle fall i det spørsmålet.

Det må være vanskelig å være redaktør i en blogg som for å tekkes alle ikke innser at han dessverre ikke når dem han burde nå. Siden jeg deler bloggens profil og enda mer innen Breivik tok «til orde» på Utøya, leser jeg den sånn cirka en gang i uken. Jeg synes ikke det fortjener mer oppmerksomhet. Den største grunnen til det er at redaktøren og jeg ikke er enige. Når han sympatiserer med homofiles rett til å uttrykke seg offentlig om sin lidenskap faller jeg ut. Homofili er et såpass touchy tema at de fleste av oss holder heller kjeft. Mye fordi vi mener det i alle fall ikke er noen grunn til å gi dem oppmerksomhet. Men også fordi det egner seg ikke som tema der profilen vender seg mot alt som er politisk u-korrekt. At nye innvandrere som Fru Rasmussen og Herr Raja bruker sin rett til å ytre i våre aviser er helt greit. Jeg husker godt Raja da han som ung debattant var stor i kjeften. Så ble han medlem av det gode selskap, som advokat i retten der han alltid kom for sent med et skvalpende kaffekrus til sin egen sak. For senere å finne seg til rette i vårt sekulære samfunn. Flott, Raja jeg applauderer din freidighet. Du fremstår som godt integrert.

Men hva fru Rasmussen angår bør hun ikke innbille seg at en jobb som fri-lanser i en av Norges største aviser gir henne carte-blanche til å drive kampanjer for homofile muslimer. Å nekte henne dette gjør avisen rett i. De mister mange nok avislesere som de gjør nå om dagen om de ikke også skal miste kristenfolket som ikke engang setter sine ben i kirken, men allikevel bekjenner sin tro.

Hvis redaktøren av den politisk u-korrekte bloggen vil beholde sine lesere så må han la temaet «homofili» ligge. Han trenger ikke gå deres ærend.

Ondskapens åndehær; jfr Bibelen: Satan er virkelig

Har du lest om Satan så håper jeg for din skyld at du ikke ristet på hodet eller lot tankene dine vandre. For Satan er en reell person. Han er som det står en fallen engel. Og han dro mange med seg når han ble kastet ut av himmelen. En historie om disse falne englene går om at de begjærte de vakre kvinnene som de selv hadde vært med å skape; ikledde seg et legeme og bosatte seg på jorden. Dette var innen den store vannflommen. De tok til «ekte» disse kvinnene og avlet barn med dem. Om disse englene står det at de ble kalt de veldige. Ergo større i størrelse enn vanlige mennesker. Kanskje var de 2.50 meter høye. Og idag finnes jo også mennesker som er over 2 meter høye uten at vi rygger nevneverdig tilbake av den grunn. De hadde nok sørget for at de fremsto tiltrekkende og vakre. De avlet i alle fall barn.

Men så kom den store vannflommen der Noah og hans sønner overlevde etter at en due hadde funnet et tørt sted å «ankre opp». Disse falne veldige englene overlevde vannflommen fordi de gjorde seg om til engler atter en gang. Men det var bare et tidsspørsmål innen de ble kastet ut av himmelen av Gud selv fordi de gjorde opprør.

Jeg antar at mange ikke tror på denne historien og det fordi de selv bidrar til å gjøre alt så mystisk. F eks sa den gamle kvinnen som jeg hadde geleidet inn på en av benkeradene her i Minnekirken at hun ikke likte at presten talte om det Jesus sa i sitt aftensmåltid; som han innstiftet sammen med disiplene innen han skulle dø. «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Den eldre kvinnen kunne betakke seg når presten ble så voldsom i sine uttrykk der han inviterte til nattverden. Da jeg sa at dette jo var Jesus' sine egne ord ville hun fremdeles ikke tro meg. Det er disse kunnskapsløse som aldri forstår at Satan er reell. De vil bortforklare det med at det «er det onde i oss». Som min «venn» presten sa oppgitt: «Den som ikke tror på Satan har ikke forstått noe som helst». Han var nok villig til å forkynne om Satan, men i kirken skal man jo ikke snakke om det negative; om fattige negre i Afrika, ja, men ikke hvordan det går med oss hvis vi ikke lærer Jesus å kjenne.

Ergo fører de mange vill; prestene, og gjør akkurat det Satan ønsker. Så hvem er han da? Om ham står for det første at han er denne verdens gud. At han har stor makt, at han kan gjøre seg om til «lysets engel». Det står at han førte Jesus ut i ørkenen den gangen og fristet Jesus ved å si: «Alt dette vil bli ditt om du bøyer deg for meg og tilber meg». Jesus benektet ikke dette, han ba ham imidlertid om å forsvinne.

Har du ofte lurt på hvorfor du har et anstrengt forhold til noen mennesker? Du anser deg for å være et godt menneske, men det tiltross blir du ofte behandlet som dritt. Kanskje også av mennesker som står deg nær. Du mener kanskje også at det var Guds mening med deg når det går deg ille. Tro det ikke! Det er Satan som skaper strid. Det står at han gleder seg når han kan skape splid mellom oss mennesker. Det står at han skal skape splid mellom mor og datter; mellom far og sønn. Hvor mange mennesker idag er fortvilet over at den drømmen de trodde skulle bli til virkelighet den gikk i knas. Og av grunner du ikke fatter! Kanskje det får deg til å føle deg lite verdt? Kanskje går du med mørke tanker om å gjøre slutt på livet ditt av den grunn? Ikke gjør det; ikke fall ned i dyp fortvilelse. Den du i så fall tilfredsstiller er Satan.

Har du lest historien om Job? Jeg tror den er gitt oss nettopp for at vi skal forstå dette. Hva var det Satan gjorde for å ta motet fra Job? Ja, hele historien er jo temmelig surrealistisk. Men det var ikke Gud som plaget Job, det var Satan. Når vi tillater oss å klandre Gud; som er feil person å rette finger mot, så fører det til at vi vender oss bort fra Gud og Kristus. Da er Satan fornøyd. Det er nemlig akkurat det det store stridsspørsmålet med utgangspunkt i Eden den gang; handler om. Ville ikke menneske vende seg bort fra Gud når de ikke lenger følte at han var der for dem alltid? Gud forventer at vi skal anstrenge oss. Du kan ikke tillate deg å være lunken om du hevder at du er en kristen!

Og du må innse at du må lære ikke bare Kristus å kjenne - men også Satans makt over deg; over oss.