Det snakkes så mye og det debatteres
så ofte om temaet ytringsfrihet. I Norge finnes nå to klasser;
muslimer som ikke ønsker dette og nordmenn som forlanger det og
frykter for at det vil ta slutt på grunn av de førstnevnte. Ergo
står vi fremdeles ikke skulder mot skulder. Og vil aldri komme til å
gjøre det heller.
For mange nordmenn tok det ikke lang
tid innen det gikk et lys opp for dem. Innvandringen satte sine
ufyselige spor. Disse nye vesenene som slo seg ned viste seg å være
en krevende gruppe. Og den dagen de fremsto som muslimer ble vi
skikkelig provosert. Ikke bare kom dem her og forlangte men når
mediene beskrev oss nordmenn som forbannet, så gikk de enda lenger
og fremsto for oss og gjør det den dag idag som en paria-kaste. Noen
vi ikke liker. For å si det mildt. For når den «kasten» ikke er
villige til å ta ballen da tar vi personen. Det pågår en
personkonflikt i Norge og resten av det siviliserte Europa.
I Frankrike fikk de nedfelt i lov at
muslimske kvinner ikke får bære uniformen sin. Som i Spania var
argumentet at det provoserte almenheten. Annerledes kan det sies men
jeg ser ingen grunn til det. Det siden det ikke er noen grunn til å
fortsette å gå rundt den varme grøten. Dette burde ha vært en
sunn pekepinn på hva vi forventer av de ny-ankomne. Men tar de
hintet? Neida, de går heller ut og sutrer. Og sier at vel, skal det
være på den måten så...Nå skal vi belæres om hva som er
rett og hva som er galt. Fra mennesker som har null kredibilitet. At
de ikke har en iq som tilsier at de burde vite bedre er så sin sak;
saken stiller seg bare enda verre.
Nordmenn er provosert, men ikke bare
det. Mange kristne ja, de mange 50.000 som gikk i tog for å
protestere mot ny lov som skulle begunstige homofile, de ble avvist
av våre døgenikter av noen politikere. Men bak de mange
sympatiserte også våre ny-ankomne som vi idag betrakter som en
paria-kaste. Et stort tankekors.
I kjølvannet av dette inviterte Vårt
Lands avis-redaktører oss til debatt i Oslo. Ved siden av hverandre
satt en høyrøstet representant for lesbene og en fra det muslimske
miljø. I salen fikk vi som publikum høre om barna til et homofilt
par som var ment å være et «rørende innslag». Den muslimske
representanten holdt en lav profil men begge de marginaliserte ble
beroliget med at alle måtte høres i et samfunn som vårt. Ergo det
vi plages med i ytringsfrihetens navn: politisk korrekthet.
Vi har en etter sigende åpen kanal i
en velkjent blogg der også Breivik forgjeves forsøkte å få
innpass men ble etter sigende avvist. Jeg har ennå ikke helt
forstått hvorfor. Han hadde jo aldri ytret seg oppsiktsvekkende, noe
PST også kunne konstatere. På denne velkjente bloggen har
redaktøren i ettertid gått rundt med halen mellom beina, virker det
som. Han taler med to tunger og jeg har observert at han også
forsøker å fri seg fra å identifiseres med alle som kommenterer
der. Noen ble skuffet fordi de trodde de visste hvor de hadde
redaktøren og har nok forlatt bloggen.
I disse dager bruker redaktøren sin
rett til å ta en sak som angår mange av oss. Vi kristne som
forholder oss til Bibelens ord om at homofili er identisk med en
avskyelig handling. Og de ny-ankomne som også mener det samme men i
sin retorikk går adskillig lengre. De vil drepe de «avskyelige».
Her ser det altså ut til at vi står skulder ved skulder i alle fall
i det spørsmålet.
Det må være vanskelig å være
redaktør i en blogg som for å tekkes alle ikke innser at han
dessverre ikke når dem han burde nå. Siden jeg deler
bloggens profil og enda mer innen Breivik tok «til orde» på Utøya,
leser jeg den sånn cirka en gang i uken. Jeg synes ikke det
fortjener mer oppmerksomhet. Den største grunnen til det er at
redaktøren og jeg ikke er enige. Når han sympatiserer med homofiles
rett til å uttrykke seg offentlig om sin lidenskap faller jeg ut.
Homofili er et såpass touchy tema at de fleste av oss holder heller
kjeft. Mye fordi vi mener det i alle fall ikke er noen grunn til å
gi dem oppmerksomhet. Men også fordi det egner seg ikke som tema der
profilen vender seg mot alt som er politisk u-korrekt. At nye
innvandrere som Fru Rasmussen og Herr Raja bruker sin rett til å
ytre i våre aviser er helt greit. Jeg husker godt Raja da han som
ung debattant var stor i kjeften. Så ble han medlem av det gode
selskap, som advokat i retten der han alltid kom for sent med et
skvalpende kaffekrus til sin egen sak. For senere å finne seg til
rette i vårt sekulære samfunn. Flott, Raja jeg applauderer din
freidighet. Du fremstår som godt integrert.
Men hva fru Rasmussen angår bør hun
ikke innbille seg at en jobb som fri-lanser i en av Norges største
aviser gir henne carte-blanche til å drive kampanjer for homofile
muslimer. Å nekte henne dette gjør avisen rett i. De mister mange
nok avislesere som de gjør nå om dagen om de ikke også skal miste
kristenfolket som ikke engang setter sine ben i kirken, men allikevel
bekjenner sin tro.
Hvis redaktøren av den politisk
u-korrekte bloggen vil beholde sine lesere så må han la temaet
«homofili» ligge. Han trenger ikke gå deres ærend.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar