«Mangfold, kommunikasjon og verdighet»

Overskriften er hentet fra bladet Pensjonisten.

At folket lider under denne røde regjeringen er det nok ikke alle som tror. Det siden 60% av norske journalister ikke har peiling på stoda i landet. Det kunne de altså ha om de hadde kjent til det viktigste verktøyet som finnes i norsk offentlighet, Offentlighetsloven. Og brukt den for alt den er verdt. Da heller arrogant avvise problemene med «konspirasjonsteorier». Hvor mange ganger har jeg ikke selv blitt møtt med et arrogant flir fra folk som fremstår stokk dumme. Det er liten vits i å hisse seg opp, og nå vet vi hvorfor folket er så forbannet naive. SKUP konferansen i Tønsberg har nå endelig avdekket Norges største demokratiske problem – vi får ikke vite hvordan det står til i landet.

I Norge er det for det første nok av leger idag. Vi trenger IKKE importere leger generelt. Jeg antar at det kanskje er en knapphet på eksperter. Noe jeg selv har følt på hos mine fastleger de siste årene. De aner ikke hva «kroniske myofasciale smerter» er. De er ikke oppdatert, og i Norge satses det ikke på all slags forskning. Når man imidlertid har funnet en medisin for noe, så stopper det totalt opp fordi denne røde regjering i lojalitet til andre land som ikke er rike på olje, nekter å sørge for sine egne innbyggere ved å budsjettere for fremgang. Det er ikke nok penger til å følge opp nyvinningene.

Vi hører om leger som jobber på sykehusene som ikke snakker tilfredsstillende norsk. Vi hører om feildiagnostisering fra disse også. Vi vet (de fleste av oss som følger med) at den politikken som føres i dette landet er en villet politikk. Og som en konsekvens opplever vi at 77 mennesker blir tatt av dage av en mann, som i flere år har sittet på gutterommet og ergret seg over døgeniktene som styrer dette landet. Og ikke minst som sagt den ene «statsmakten» som ikke forholder seg til Offentlighetsloven. Som kunne ha bidratt til å avdekke forhold som Breivik fikk satt på agendaen.

Siden det er nødvendig å få alle analfabetene i jobb for at ikke velferdskassa skal tømmes for fort, kreerte man ett nytt ord/uttrykk i det norske språk: «varme hender». Som om vi ikke alltid i dette landet har vært fornøyd med forholdene på norske sykehus og sykehjem! Disse varme hendene er ikke formulert for at de skal bli varmere. Uttrykket er formulert for at argumentet skal få gyldighet for innvandrere som aldri vil lære et yrke. Disse som kan gå rundt å smile. Trykke gamle skrukne hender, kanskje gi dem mat. Og gud forby – medisiner! De kan jo ikke engang legge sammen to og to, for å sette det på spissen. Og norsk? Det kan de i alle fall ikke. Og hvorfor skal de kunne snakke norsk, liksom. De trenger jo ikke snakke med folk så lenge de har - «varme hender».

Men så kjære leser har du kanskje heller ikke fått med deg at den norske befolkningen blir stadig mer «demente». Altzheimer er en annen sykdom. Og hvem skal så gi disse en verdig alderdom? Jo, eureka – det kan vi sette innvandrende pakistanere, negre og andre utlendinger til. Disse med «varme hender». Disse som har en helt annen og i mange tilfeller en svært skremmende kultur-bakgrunn. Disse blir satt til å holde de demente gamle selskap. Eller hjelpe i det daglige. Disse som - ja ikke snakker tilfredsstillende norsk. At de babler i vei på et babelsk språk gjør det ikke akkurat lettere for den demente. Som har glemt hvem han er eller hvordan saker og ting fungerer. For ikke å snakke om at de ser jo ut som om de kommer fra en annen planet. Der de vagger av gårde i teltene sine. Kanskje ikke i brune og svarte, men hetta som de trer nedover hodet medvirker ikke akkurat til «gjenkjennelse» som er den dementes største problem.

Stakkars deg, du fortjener bedre. Men du får det ikke!