Hest og «jordbær»

Her nede i Spania-land klappes det fra galleriet. For nede på scenen står man og agerer og uffer seg over at det selges heste-kjøttboller fra supermarkedet. Og det er nei, nei-mat her i Spania; og i Frankrike også. Trodde man.

Hest er delikatesse, det. Og om du ikke lar deg friste i delikatesse-avdelingen på supermarkedet så er det store sjanser for at det er hestekjøtt i pizzaen eller pastaen som er fylt; med ett eller annet. Disse pasta-putene vi kjøper i hermetisk pakkede porsjons-pakker i Norge har jeg ofte lurt på innholdet av. Ikke ser det spesielt fristende ut, men med en god tomat-saus eller krem-saus smaker det ikke så aller verst hvis du har dårlig tid etter en lang dag på jobben. Men personlig føler jeg meg ikke spesielt godt i varetatt etter en sånn middag. Litt snytt faktisk. Og med mine utmerkede kokke-kunnskaper er det sjelden jeg går til det «billige» skrittet. Da heller en brød-skive med egg og bacon.

Husker i Leon, nord-Spania der min datter bodde for 7 år siden. Vi var ute og handlet middag. Feide innom kjøtt-disken og der på disken ville hun bak den friste med tørket og saltet hestekjøtt. Jeg glemmer ikke min datters foraktelige uttrykk. Hun er nemlig lidenskapelig heste-kjær. Helt siden hun som 7-åring fikk hest på for; alle unge jenters drøm. En kommentar satt nok ikke langt inne den gang da hun med en foraktelig mine dro meg videre til fiskedisken. Kommentar var unødvendig. Vi tenkte det samme.

Her nede på Costa Blanca har man fristet oss med jordbær. Jeg har de siste ukene gått og tittet mistenksom på dette som de kaller Freson. Men når jeg etterlyste jordbær her forleden ble jeg vist ned til den andre enden av kjøledisken der man selger grønnsaker. Noe som ble et tankekors etterhvert.

Når du blir tilbudt en kurv «jordbær»; 500 gr til en pris av under 12 kroner omregnet fra euro i februar kan du ikke tillate deg å gå foraktfult forbi fordi du tenker at de smaker vel som de første jordbærene hjemme i Norge; som visstnok dyrkes i Belgia. Uten smak og konsistens. Men allikevel jordbær.

Så jeg kjøpte med meg en kurv på mandag; fløte på boks hadde jeg allerede. Jeg har nemlig lagt meg til karamell-pudding; også det ferdiglaget. Men altså, jordbær skulle det endelig bli. De ser ikke bare delikate ut. De ser u-ekte ut. Lange, tykke, smale med en rød-rød farge; hvite i bunnen og den sedvanlige blomsten som man plukker vekk. Jeg var spent for de så altså ikke ekte ut. Under plasten lå de der og så ut som marsipan. Du vet de som konditoren lager til jul. Blomsten måtte jeg kutte av med kniv. Den var hard å få vekk. Jeg delte dem i flere biter siden de var så store. Har aldri i mitt liv sett så store jordbær. Når vi var barn lærte vi at de minste jordbærene var søtest, derfor har jeg senere i livet valgt meg ut en kurv med de minste bærene, der andre ville ha valgt de større. Sånn er det nå bare!

Fire fem bær og dessert-skålen var full. På med fløte fra boks; forventningen var stor.

De var gen-modifisert! De er nok modifisert med et snev av jordbær, og en frukt jeg ikke helt kan forestille meg. Sharon kanskje? I det hele tatt, ingen god følelse. Resten kastet jeg.

Heste-kjøtt, gen-modifiserte jordbær; – i sydligere strøk er dette kurante varer. Restriksjoner har de ikke noe forhold til. Lover og regler er til å å brytes. Det parkeres i hytt og pine. Helst det siste hvis du selv har bil. Nei, slutt og mas; dette heste-kjøtt maset som de nå visstnok «tar på alvor» er ikke noe annet enn spill for galleriet, les: resten av Europa.