Den udugelige journalisten

Det er så en nesten ikke tror det, men på den annen side, det forklarer jo alt!

Seks av ti – 60% av norske journalister bruker ikke det viktigste verktøyet de har. Offentlighetsloven. Prinsippet om offentlighet i forvaltningen. Det er grunn til å spørre om vi ikke har et enormt stort demokratisk problem i dette landet. Hvis det man tror er en journalist egentlig er en fyr som har sittet på gutterommet og snekret sammen en historie eller to og fått seg jobb med tittelen journalist, nå i mange år har forført det norske folk med eventyr. Er det noe rart i at våre aviser ligner på Se&Hør. Er det noe rart i at VG eks vis tilsammen har 5-6 sider med såkalte nyheter av seksti sider i alt; der det meste er klippet og limt fra andre kilder?

Det er et stort demokratisk problem når det norske folk ikke blir invitert til å delta i samfunnets problemer fordi de ikke har eller får kjennskap til hva som skjer. Fra den kilden der alt kan graves frem av feil og mangler i samfunnet, derfra er det kun seks av ti journalister som ser seg tjent med å undersøke stoda i landet.

Hvis det faktisk er sånn at de som kaller seg en journalist ikke er det med den bakgrunn du vitterlige bør vise til av eksamener fra høyskoler og lignende utdannelse, da kan og skal du regne med at den informasjonen eller det du tror er sannheten – alltid er det med mange modifikasjoner.

La meg forklare: om du har en gyldig eksamen og er utdannet journalist da bør og skal du ha kjennskap til Offentlighetsloven. Det er det beste verktøyet du har til å produsere nyheter der sannheten ikke kan skjules. Ta for eksempel Fylkesmannen og hans oppgaver. Denne bloggen ble startet blant annet av grunner relatert til det faktum at jeg ikke fikk den informasjonen jeg søkte da jeg ba om det. Kommunikasjonen gikk i stå og da jeg klaget ble det enda verre.

Fylkesmannens post er tilgjengelig for alle. Skriver du en klage til denne «mannen», så skal du vite at det ganske snart kan være en journalist som får snusen i din sak. Dette brevet eller denne saken kan du be om å få tilsendt. Hvem som helst kan ikke få personlig data tilsendt uten videre. Men hvis saken utvikler seg kan journalisten om han har lært noe som helst - forfølge saken, som etterhvert kan bli en stor sak for hele det norske folk; for å sette det på spissen. Dette kalles grave-journalistikk.

En del saker som går igjen hos fylkesmannen er saker som omhandler leger og helse-personell som blir fratatt sin lisens for å arbeide innen helsevesenet. Dette burde være interessant for den ganske befolkningen. Personlig kan jeg ikke huske at dette temaet er blitt debattert eller tatt opp som et tema for folket. Ergo kan man jo trekke på generelt grunnlag at siden det kun er fire av ti journalister som har kjennskap til Offentlighetsloven og benytter seg av den, de burde ha nok å gjøre og dermed gjør sin plikt. De andre kan gå hjem å skrive eventyr for barn. For dette har de jo tydeligvis gjort nå i årevis.

Når vi erfarer at en person som Anders Behring Breivik setter hele Norge på hodet, da er det fordi han har gjennomskuet dem som er pliktige til å informere den norske befolkningen. Annerledes kan det ikke sies. Og hvis du heller ikke leser norske politiske blogger da forstår jeg hvorfor du er så lett å avsløre når du stusser over våre «skriblerier». Er det noe rart folk tyr til påstander om konspirasjonsteorier? De vet jo ikke bedre!

SKREMMENDE