Han kommer fra en dysfunksjonell
familie. Moren vokste opp med alkoholiserte foreldre. Allerede som 18
åring ble hun enslig mor. Hun var lett på tråden og tiltross for
at det var det reneste selvmord å ha omgang med svarte i Amerika på
den tiden, så kunne hun ikke skjule at hun hadde vært til sengs med
en neger. Ungen kom ut svart. Og som mange mødre med ymse
sengepartnere kan man anta at hun antagelig ikke visste hvem som var
faren før ungen ble avslørt. Unge jenter med en bakgrunn som
hennes, søker nærhet der nærhet er å finne og det er kort sagt i
armene på hvilken som helst mann.
Så han vokste opp med en ung, enslig
mor som ikke nøyde seg med det. Hun var rastløst og søkende uten
identitet. Hun tok med seg barnet, den unge Barry til Indonesia. Der
hun atter en gang søkte intimitet; og denne gangen med en
indonesier. Man vet ikke så mye om hvordan dette forholdet utviklet
seg, men den unge Barry fikk nå en søster. Det fremstår nå som at
Barry ikke fant seg til rette i Indonesia og derfor ble sendt til
sine alkoholiserte besteforeldre i Amerika. Der vokste han opp i en
bråkete tilværelse. Sin mor hørte han ingenting fra. Guttungen som
nå hadde en far fra svarteste Kenya og en hvit mor; lette forgjeves
etter sine røtter. Den kan vel sies å være ganske fargerik.
Han var oppegående og sosial. Han er
født i Løvens tegn; og som en Løve er han opptatt av å være
midtpunktet i enhver sammenheng. Denne egenskapen er ikke alltid like
venne-skapende. Det fordi Løven oppfattes som svært egosentrisk. Så
tiltross for at Barry var en sosial og søkende ungdom fant han seg
aldri til rette. Han vokste opp i Chicago; i slummen av svarte
afro-amerikanere. Han havnet i dårlig selskap - om man kan bruke det
uttrykket; blant mennesker som ikke har noe forhold til det gode
selskap pga sin rase. Han ble narkoman og fant likesinnede som også
kom fra dysfunksjonelle familier. De fant hverandre i en rus av
diverse narkotiske stoffer.
Da han ble gammel nok fikk han innpass
på et et universitet, som nå i USA også var for svarte. Denne
utviklingen hadde pågått en tid allerede. Så at Barry gikk ut med
en embedseksamen behøver ikke bety nevneverdig. Det har gått
rykter om at Barry fikk andre til å skrive eksamensoppgavene for
ham. Alle uten unntak har like store muligheter for utdannelse i USA
i dag. Og lista for å få eksamen er lav.
Barry Soetero; etternavnet etter han
som moren fikk et forhold til i Indonesia endret senere navn. Faren
var kenyansk og het Obama. Men denne mannen var aldri en skikkelse i
Barrys liv. At Barry som skiftet navn til Barack og senere med et
mellomnavn som er arabisk; Hussein var vel et forsøk på å finne
seg sjæl. Og har antakelig en sammenheng med det faktum at
«stefaren» i Indonesia er muslim. En skikkelig lapskaus med andre
ord. Han er idag en mann full av komplekser for sin fortid; som
halvt medlem av en rase som for alltid fremstår som underlegne.
For ikke å snakke om at han er
schizofren i forhold til det faktum at han aldri ble akseptert av
svarte fordi han ikke var svart nok. Han ble altså aldri akseptert
som en reinbarka neger. Underlig nok. Det kan ikke være lett å
vokse opp som halvt neger når negrene selv er rasister. Men om han
er full av komplekser, oppveies dette ved at han som person er en
stor narsissist. Han har svært høye tanker om seg selv. Og at han
en dag skulle ende opp som commander i chief - ble en selvfølge.
Dette visste han tidlig.
Nå vet vi hvem han er; en umoden,
egosentrisk, uskolert middelaldrende svart mann som er totalt
avhengig av alle sine hvite rådgivere. Demokratene som
plasserte ham som en «puppet on a string» i det hvite hus.
Kalkulert fordi han kunne samle mange (svarte) stemmer for
demokratene for 4 år siden. De svarte elsker ham. Et smart trekk,
men et fatalt valg for amerikanere som har fått livene sine snudd på
hodet. The land of opportunity er blitt et land av underlegne ofre
som lener seg på staten. Det som en konsekvens av ikke-bærekraftige
folkevandringer; ikke bare over grensen fra mexico, men som i Europa
- fra hele den dysfunksjonelle verden; som vi kjenner som Afrika og
midt-østen.
***********
Men - det finnes fremdeles hvite i
Amerika. Og en hvit mann å merke seg er han som idag er en
velfungerende, middelaldrende mann født inn i en etablert typisk
amerikansk familie; som tiltross for motgang og atter motgang har
reist seg og blitt stående. Et eksemplar av den originale amerikaner
som en gang kom til the land of opportunity, og grep den muligheten –
møtte døra gjentatte ganger, men ble stående rak alt til tross.
Med sin kristne tro og sine ambisjoner om å følge i sin fars
fotspor; står han idag opp for amerikanere som føler seg
fremmedgjort i et samfunn som har endret karakter.
Hans far ble for flere tiår siden
overkjørt av en motkandidat til presidentvervet. Sønnen ble en
velfungerende mann, som først dro rundt i verden og spredde det gode
budskap, for deretter å gå ut av et prestisjefylt universitet som
utdannet økonom. Han kom fra det gode selskap og var priviligert pga
sin ubestridte tro på at alt er mulig. Bare man jobber for det. Uten
å forvente at andre skal forsørge en.
Tiltross for en alvorlig bil-ulykke i
ung alder, kom han straks til hektene og er idag far til syv sønner
i et ekteskap med Ann, sin kone som han har kjent siden han var 18
år. Som han giftet seg med tre år senere. Mannen er Mitt Romney.
Ingen spøkelser i skapet i den familien. Ingen ukjent far eller
enslig mor som ikke kjente sin besøkelsestid. Men velfungerende på
alle vis.
Denne mannen Mitt - og kenyaneren
Barack er det som kjemper om amerikanernes gunst. Den siste har
allerede vist seg å være udugelig. Som en nikkedukke har han moret
seg som «the big man» i snart 4 år. Han fikk drømmen sin oppfylt.
En sjarmerende mann i sin beste alder. Med et avvæpnende smil. Uten
politisk erfaring, bortsett fra som pengeinnsamler for fattige i
Chicago. Denne mannen er det som freidig står frem og ber om nye 4
år. Det er nesten ikke til å tro. Men i en verden som denne er alt
mulig!