Supermosjonister? Masochister? Norske
kvinner og menn burde tilbys mental hjelp. De er desperate etter å
vise seg frem. Birken-rittet over fjellet i vind med stiv kuling i
kastene stopper ikke disse gærningene. De puster og peser seg
oppover de bratte bakkene. Ved kontrollstasjonene står gutta-boys
avslappet og ved godt mot. Noen mer feminine enn andre og man grubler
litt over akkurat det. Snart møter de snøfiller; små fjon som
gradvis eskalerer til snøstorm. Halvnakne ligger de over
sykkel-rattet og man venter bare på at de skal bryte sammen. Først
svikter hjertet; deretter det mentale. De banner og sverter; kvinner
mer enn menn. De gir seg ikke. Akkurat det er et nederlag de
ikke kan tillate seg.
Kona er verst; ekte-mannen ligger
henslengt komfortabel bak rattet i en oppvarmet bil. Det verste han
tør si om henne er: hun gir seg aldri. Herregud så stolt han må
være!
Denne uken dro jeg selv inn i fjellet.
Inn til Kalhovd som ligger på grensen til Hardangervidda. Denne
hytta eies av Turistforeningen og er det siste året oppgradert som
det heter. Dette betyr ikke nødvendigvis mer luksus. Og da tenker
jeg først og fremst på gode madrasser. Og betjeningen snakker
engelsk. Kokken lager bacalao; en portugisisk rett. Og det til tross
for at Turistforeningen annonserer denne hytta med mat fra området
rundt. Bacalao er vel noe de siste forbinder med Hardangervidda. Men
det er ikke så nøye. For folket vi importerer må jo tilbys en
jobb, gad vite.
Fra Tinn; nord ved sjøen tar man av
inn på en grusvei, den første biten på nylagt asfalt. Tre mil
innover på krøtterstier medfører unektelig gjentatt nakkesleng -
og alt hva dette medfører i ettertid. Men vi er da ikke pyser
heller. Ved enden av veien langt inne på vidda venter sogar en
oppvarmet hytte med dusj. At søvnen uteblir pga fysisk utmattelse
etter tre mil i bil på krøtterstier, er ikke akkurat oppmuntrende
med tanke på en dagstur noen mil dagen etter.
Når dagen starter med en Paracet som
forhåpentlig demper hodepinen, som har satt seg etter at muskler og
skjellet er i ulage; tyder mer på en dag i et avslappet tempo. Men
det var jo ikke det som var meningen. Så vi kulern med en god bok i
en sofa som har sett bedre dager. Der skumgummien er så myk at du
faktisk kommer til å bli sittende rett på treverket.
Nei, da heller på med ullklær
og gode støvler. At det er nær opp til storm i vind-kastene får vi
stå ut med. Knyt hetta på anorakken godt under haka og sett i vei.
Bruk gjerne staver; det er ikke utenkelig at du vil komme til å trå
feil. Som denne eldre mannen sa; han satt med ett stort hull i panna
rett over det venstre øyet. Steinen slo imot meg! Han hadde gått
med sine pensjonistkompiser fra hytte til hytte over tre dager
allerede. Gudene vet hva dette vil avsløre av helseplager når han
omsider kan søke lege. Hjernerystelsen var et faktum langt der inne
på vidda, men han hadde gode kompiser som lappet ham sammen med et
mellom-stort heftplaster. Han var ved godt mot og en skikkelig
moro-kar.
En venn av meg; en fysioterapeut sa for
noen år siden. Idrett er farlig; jeg holder meg langt unna. Mitt råd
til deg: bli hjemme! Gå heller en tur i nærmiljøet; kort vei til
heimen og sivilisasjonen.