De ubrukelige

Er det ikke på tide at vi blir advart? Du forblir neppe en venn med en person som ikke tilfører noe annet enn frustrasjoner i livet ditt. I det offentlige sitter det nå flere og flere døgenikter som ikke presterer noe annet enn konflikter med sine kunder. Fortell dem hva du synes og du blir straks avspist med følgende retorikk: hvis du ikke liker det, så finn noen andre. Kritikk, om så konstruktivt er de for traumatiserte til å ta inn over seg. Denne erfaringen gjør vi stadig mer og mer, og jeg er en av de som gir meg ende over.

Vestfold Blad tilbyr sine lesere en gratis avis. Der man kan sette inn annonser gratis. Kravet er at du legger inn en profil. Der blir du blant annet bedt om å legge inn et telefonnummer. I disse digitale tider burde de fleste ha blitt så disiplinert at de ikke lenger reagerer på denslags. Det finnes nettsteder der du kan kjøpe og selge varer. På finn.no har man erfart at kriminelle har lagt inn annonser for salg av biler, leiligheter til leie – som et par eksempler.

I annonsene kunne man bli bedt om å ta kontakt med et telefonnummer som ser tilforlatelig ut. Ved kontakt har det kommet frem historier om at vedkommende som «skal selge bilen sin» har bedt deg innbetale et depositum. At noen gladelig gjør dette, er trist, men man forklarer det med grenseløs naivitet. Ok, ikke alle er like smarte. Og det er greit. Det er jo litt sjarmerende da at noen går så på limpinnen. Om ikke annet så er sjansen stor for at man får seg en god latter. Selv finner jeg denslags ikke morsomt overhode. Bare trist! At kriminelle fra øst-europa har forstått at nordmenn er naive er nå så, men vi burde lære av historiene. Ergo blir man bedt om å identifisere seg med ett telefonnummer. Slik at de kriminelle kan spores opp i ettertid.

I Vestfold Blad kan man legge inn en rubrikkannonse som ikke skal være over et visst antall tegn. Eks vis ikke over 60 tegn i selve annonsen. Med andre ord kan annonsen komme til å fremstå ekstremt kortfattet. Gjør et forsøk på å fortelle noe mer enn de 60 tegn, og du vil ikke kunne «lagre» den. Ok, vi aksepterer dette. Det blir derfor noe underlig da at «man» i VB har sensurere som endrer annonsens innhold.

Et eksempel: jeg velger å legge inn min mail-adresse istedet for mitt telefonnummer. Dette av årsaker jeg ikke trenger komme inn på. Irrelevant for saken men allikevel relevant. Så til min store undring og frustrasjon står min annonse der – MED telefonnummer. I disse dager da man burde ønske seg noe mer privatliv kan det være greit i noen tilfeller å unngå å bli googlet. Ok, hadde dette vært en engangsforeteelse så hadde jeg ikke gjort noe stort nummer ut av dette jeg karakteriserer som avisens «brøler». Men nei, det er ikke første gang jeg må ringe annonseavdelingen. Sist aksepterte jeg unnskyldningen. Men dengang greide de f..... meg å trykke to telefonnummer (for sikkerhets skyld) ett som jeg selv la inn i annonsen - og – det som ligger i min profil. Det må i tillegg bemerkes at når den ansvarlige (les: sensurereren) tillater seg å gjøre dette, så går man dessuten ut over de angitte 60 tegnene.

Jeg ringer annonseavdelingen og spør i en avslappet tone; det er jo ingen grunn til å hisse seg opp; brøleren står jo der svart på hvitt. Gjort er gjort; if you get my drift. Men så kommer «forklaringene» som attpåtil er motstridende. Når jeg da konfronterer døgenikten med dette så føler hun seg tatt på senga og sier: hvis du ikke liker måten vi gjør det på, så får du vel finne deg en annen måte å annonsere på, da. Med andre ord ikke akkurat en ordre: men et forsøk på å innrømme sin udugelighet. Kanskje hadde det vært mer fair å si: f... ta deg, hvem tror du at du er!

Det hadde vært en fordel om sjefen selv svarte på min henvendelse, men jeg må nøye med med en underordnet. Og han kan bare bekrefte at kollegaen har rett: hvis jeg ikke liker.....For husk «alle skal med». Du trenger ikke engang vise til tidligere arbeidserfaring lenger. Unge idag går ut av videregående som bekrefter at de har bestått. Tiltross for at de var borte fra undervisningen det meste av tiden. Lærerne føler seg overkjørt fordi sosialistene har bestemt at lista skal ligge lavt når de setter karakterer. Er det kanskje disse vi møter i det offentlige rom? Jeg bare spør. Kanskje vil du hevde at mine eksempler er for pea-nuts å regne. Men for mange peanøtter vil definitivt gjøre deg kvalm.