lørdag 8. september 2012

Nordmenn er gale!

Supermosjonister? Masochister? Norske kvinner og menn burde tilbys mental hjelp. De er desperate etter å vise seg frem. Birken-rittet over fjellet i vind med stiv kuling i kastene stopper ikke disse gærningene. De puster og peser seg oppover de bratte bakkene. Ved kontrollstasjonene står gutta-boys avslappet og ved godt mot. Noen mer feminine enn andre og man grubler litt over akkurat det. Snart møter de snøfiller; små fjon som gradvis eskalerer til snøstorm. Halvnakne ligger de over sykkel-rattet og man venter bare på at de skal bryte sammen. Først svikter hjertet; deretter det mentale. De banner og sverter; kvinner mer enn menn. De gir seg ikke. Akkurat det er et nederlag de ikke kan tillate seg.

Kona er verst; ekte-mannen ligger henslengt komfortabel bak rattet i en oppvarmet bil. Det verste han tør si om henne er: hun gir seg aldri. Herregud så stolt han må være!

Denne uken dro jeg selv inn i fjellet. Inn til Kalhovd som ligger på grensen til Hardangervidda. Denne hytta eies av Turistforeningen og er det siste året oppgradert som det heter. Dette betyr ikke nødvendigvis mer luksus. Og da tenker jeg først og fremst på gode madrasser. Og betjeningen snakker engelsk. Kokken lager bacalao; en portugisisk rett. Og det til tross for at Turistforeningen annonserer denne hytta med mat fra området rundt. Bacalao er vel noe de siste forbinder med Hardangervidda. Men det er ikke så nøye. For folket vi importerer må jo tilbys en jobb, gad vite.

Fra Tinn; nord ved sjøen tar man av inn på en grusvei, den første biten på nylagt asfalt. Tre mil innover på krøtterstier medfører unektelig gjentatt nakkesleng - og alt hva dette medfører i ettertid. Men vi er da ikke pyser heller. Ved enden av veien langt inne på vidda venter sogar en oppvarmet hytte med dusj. At søvnen uteblir pga fysisk utmattelse etter tre mil i bil på krøtterstier, er ikke akkurat oppmuntrende med tanke på en dagstur noen mil dagen etter.

Når dagen starter med en Paracet som forhåpentlig demper hodepinen, som har satt seg etter at muskler og skjellet er i ulage; tyder mer på en dag i et avslappet tempo. Men det var jo ikke det som var meningen. Så vi kulern med en god bok i en sofa som har sett bedre dager. Der skumgummien er så myk at du faktisk kommer til å bli sittende rett på treverket.

Nei, da heller med ullklær og gode støvler. At det er nær opp til storm i vind-kastene får vi stå ut med. Knyt hetta på anorakken godt under haka og sett i vei. Bruk gjerne staver; det er ikke utenkelig at du vil komme til å trå feil. Som denne eldre mannen sa; han satt med ett stort hull i panna rett over det venstre øyet. Steinen slo imot meg! Han hadde gått med sine pensjonistkompiser fra hytte til hytte over tre dager allerede. Gudene vet hva dette vil avsløre av helseplager når han omsider kan søke lege. Hjernerystelsen var et faktum langt der inne på vidda, men han hadde gode kompiser som lappet ham sammen med et mellom-stort heftplaster. Han var ved godt mot og en skikkelig moro-kar.

En venn av meg; en fysioterapeut sa for noen år siden. Idrett er farlig; jeg holder meg langt unna. Mitt råd til deg: bli hjemme! Gå heller en tur i nærmiljøet; kort vei til heimen og sivilisasjonen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar