tirsdag 20. september 2011

Hellas på tyske hender

Hitler skal ha sagt det. “Neste gang bruker vi diplomati”. Hvorvidt denne historien er sann eller ikke er det grunn til å spekulere i. Tyskerne er et standhaftig folkeslag. Vi kaller dem disiplinerte. Men hvorfor ikke spekulere litt?

Hellas er ferdig som land og ble det den dagen Tyskland var villig til å kausjonere for Hellas og øyene utenfor. At Hellas er konkurs og har vært det lenge bør man ikke være forutseende for å forstå. Og at grekerne er korrupte det innrømmer de selv. Vi er ikke bare skandinaver som ferierer på de greske øyene. Tyskerne ferierer der også; om enn i sine egne bunkerser. De har lenge ønsket å isolere seg fra massene. Med sine egne hoteller, sine egne nakenstrender og dertil høye gjerder.

På Kreta for eksempel der møter du ikke en tysker hvor som helst. Møter du en tysker på strekningen Platanias/Chanias vil jeg mene han har gått seg vill. Skandinaver og finner derimot de er det mange av, og skulle du møte på naboen så er det sjelden vi blir overrasket lenger. Men Kreta forfaller og personlig ble jeg overrasket over å finne stranden på ovennevnte strekning såpass tøff hva angår høye og kraftige bølger at det tok meg ikke lang tid innen jeg følte meg forvist til hotellets basseng. Sist jeg ferierte på nevnte strekning var det så langrunnt at det nesten ble litt for mye av det gode; hver sin smak. Det er noen som liker å stupe ut i det. Personlig fant jeg strandens langrunn dengang en behagelig opplevelse. Litt sånn å slentre uten stress utover til vannet nådde deg dit hen at du fant det komfortabelt å legge på svøm. Men ikke nå lenger og dette er et fenomen som har forandret seg gradvis iflg Penelope - som driver et av de få hoteller der nede i en litt høyere klasse enn de store men slitne hotellene; med så små rom at du føler du bor i et hønsehus.

Barnevennlig er stranden ikke lenger i Platanias. Du skal helst holde deg i noe eller noen når du beveger deg ut i bølgene som slår mot stranden med stor kraft. Du beveger deg forsiktig på de små runde stenene som også er et nytt fenomen; innen du plutselig glir ned i dypet. Hver sin smak som sagt. Det er sikkert 15 år siden sist jeg besøkte den delen av Kreta. Men ikke igjen.

Et fenomen jeg gjerne skulle ha tatt opp med Star Tour er ikke unikt men jeg nevner det. Fordi det er siste gang jeg betaler full pris for et hotell som skiller seg bemerkelsesverdig ut i standard. Hvorfor? Fordi det ikke er uvesentlig hvem du ferierer så tett sammen med. Nest etter behovet for en god natt søvn på en god madrass som du aldri vil på de greske øyene - så er naboene det avgjørende for en vellykket ferie.

Barn er greit; det tåler jeg selv om de vekker meg om natten. Fulle finske alkiser derimot og jeg avstår. Men er du først der og tror du har kjøpt en unik uke på Kreta fordi du har betalt noen tusenlapper mer så må du tro ommigjen. For hva skjer etter at du har kjøpt og betalt din egen ferie i juli for en ferie i september? Joda, det kan jeg fortelle deg.

For charterselskapene har det alltid vært viktig å få fylt opp flysetene. Hotelsengene er for lengst betalt. Og dette er det som sikrer hotellene en fast inntekt hele sesongen. Men alas hva skjer når flyet til Kreta i september har 20 ledige seter? Jo, da setter selskapene ned prisen på reisen som kan gi deg svært så generøse rabatter. Hyggelig, vil mange mene; også jeg. For det er nemlig dette jeg vil satse på heretter. En så billig tur som mulig. Da slipper du i allefall å irritere deg over at du har betalt en formue for å ende opp med finske alkiser som nabo. Finner som kastet seg over en “billig-tur” i siste liten. Folk som holder deg våken døgnet rundt. I alle fall om natten. Alkiser nemlig; de sover ikke. Jo, en time her og en time her. Men et normalt søvnmønster har de forlengst ødelagt. Og hjernecellene er ikke mye å skryte av de heller. Har du vært naboer med alkiser på Kreta uten sin egne sære sans for humor? Jeg betviler det. De er med årene blitt så barnslige at de tror de overgår enhver i morsomheter. Så banale at du lurer på om det er flere grå celler igjen der oppe.

Nei, jeg betaler aldri mer full pris for en reise til Kreta. Du vet aldri hvem du får som nabo! Dette har tyskerne oppdaget og disiplinerte som de er trenger de ikke forholde seg til oss døgenikter. Og de greske øyene de er for alltid tapt. De tilhører nå Tyskland; tro det eller ei!
Så da er det vel bare et tidsspørsmål før du enten kan finne øyene både opprustet og rehabilitert. For tyskere ja – men om de finner noen grekere igjen der til å slave for seg vil vel tiden vise. De fleste står vel allerede reiseklare; de unge har i allefall mistet motet.