Et forslag om å gjennomføre en landsomfattende folkeavstemning om asyl- og flyktningepolitikken ble igår debattert i Stortinget. Forslaget ble nedstemt.
Stortingsrepresentanten Dag Danielsen, Carl I Hagen og Øystein Hedstrøm har fremmet et forslag om å gjennomføre en landsomfattende folkeavstemning om flyktningepolitikken. Dette omfatter både første- og andre generasjons innvandrere.
Forslaget som er fremmet for Kommunal- og regionaldepartementet er basert på tanken om at Norge sterkt bør begrense tildeling av asyl-og varig oppholdstillatelse i forhold til dagens praksis.
Fremskrittspartiet har i mange år hevdet at Norge har en for liberal innvandringspolitikk. De har registrert at tilstrømningen av asylsøkere og flyktninger har skapt store og stadig stigende sosiale problemer og økte kostnader, og at det mange steder i Europa har vært vanskelig å integrere store grupper fjernkulturelle innvandrere, særlig hvis den kulturelle forskjell er stor. Og når innvandrerne ønsker å holde på sin kultur. De har ønsket en folkeavstemning om forholdet. De mener at det norske folk er best tjent med å få si sin mening. Frp har også programfestet økt bruk av folkeavstemninger, fordi bruk av disse er langt mer demokratisk enn dagen system. Da de folkevalgte ofte treffer beslutninger som et flertall i befolkningen er uenig i.
Flertallet for komiteen mener forslaget er for ensidig fremstilt. De viser til at innvandrere generelt sett ikke har skapt vesentlige problemer for Norge, og at impulser fra andre deler av verden gjennom innvandrerne har vært med på å berike det norske samfunnet.
Da det i Norge ikke er lang praksis for folkeavstemninger mener flertallet i komiteen at de administrative og økonomiske konsekvenser ved å arrangere en folkeavstemning nå, vil koste det norske folk mellom 80 og 130 millioner kroner.
Flertallet viser videre til at det er bred politisk enighet om asyl- og flyktningepolitikken i Stortinget, og at dagens flyktningepolitikk ikke skaper de problemer som forslagsstillerne viser til.
Flertallet i komiteen mener dessuten at forslagstillerne er for subjektive og at fremstillingen av et eventuelt problem i Norge ikke stemmer med virkeligheten. De kaller fremstillingen «svartmalt og ensidig». De mener videre at temaet ikke egner seg for rådgivende folkeavstemninger og at denne saken er lite viktig for landet; underforstått sine egne velgere.
Forslagstillerne ved Jan Simonsen og Jørn L Stang fremmer forslag om at «Stortinget ber Regjeringen forberede og fremme forslag om lov om rådgivende folkeavstemning om norsk asyl- og flyktningepolitikk. Og at Regjeringen gis fullmakt til å fastsette et voteringstema».
Norge har ingen generell lov som regulerer folkeavstemninger. Og ved gjennomføringen av folkeavstemningen om medlemskap i EU, ble det forut for dette vedtatt en lov som bygger på bestemmelsene om stortingsvalg. Disse prinsipper bygger på en valgordning som er alment anerkjent.
Flertallet argumenterer med at en eventuell folkeavstemning vil ta for lang tid, og at valg av tidspunkt vil få betydning for hvor store kostnadene vil bli. Faren for feil i avviklingen av en avstemning vil øke når kommunene skal holde rede på flere regelverk og flere typer valgmateriale under forberedelsen, og når de skal holde valg og folkeavstemning adskilt i valglokalene. Flertallet mener også at temaet for avstemningen er uklar og at en avstemning vil virke splittende på det norske folk og forsterke tendensen til å se på flyktninger og innvandrere som noen som ikke har en naturlig plass i samfunnet. En folkeavstemning vil dessuten blir for kostnadskrevende.
Vi har idag en innvandrer befolkning pr 1 januar 1997 som utgjør 232.000 personer. I tillegg oppholder seg anslagsvis 5-6000 illegale innvandrere i hovedstaden.
Forfatter Sidsel Dahl, 1998.
Intet særskilt mye nytt under solen – med andre ord!
søndag 17. juli 2011
Saken - «min erfaring med Forliksrådet»
Sånn gikk det da jeg ville ha tilbakebetalt depositumet mitt fra Novasol:
Min surrealistiske opplevelse av Forliksrådet i Oslo/Akershus tidligere i sommer er omtalt her og jeg har lovet at den skal frem i lyset. Jeg har fulgt spillereglene så langt jeg kan forstå at jeg skal følge disse. Arkivet ved underdirektør Kluften hos Fylkesmannen har gitt inntrykk av at hun trenerer ethvert innspill fra min side der jeg etterlyser en legitim grunn til at klagen min ikke er offentlig journalført. Hun virker tungnem mildt sagt, og har prestert å kommunisere med meg i 38 – trettiåtte e-mailer - uten å gi meg en vettug grunn til at hun unnlater å gjøre den offentlig. Av den grunn offentliggjør jeg den her.
Klagen min vil det ta minst 3 måneder å behandle. Det er mye å klage på i dette landet så jeg betviler ikke dette. Hva Forliksrådet vil svare på min klage er vel innlysende. For tatt innholdet i min klage er det vel ikke å forvente et tilsvar som henger på greip. Nå er forliksrådets formann imidlertid anmeldt som tidligere omtalt her og nå ligger saken iflg politiet på statsadvokatens pult. Statsadvokaten som forøvrig er underlagt Domstolene der Forliksrådet også er underlagt (!)
Det er mitt mål å belyse hva jeg kaller manglende rettssikkerhet i Norge for Ola og Kari. Og at noen etterhvert rydder opp i dette. Spørsmålet er om ikke Forliksrådene er overflødige og bør legges ned. Det koster oss skattebetalere å ha det i virksomhet ,da FR's medlemmer er lønnet av staten.
"FYLKESMANNEN
Oslo og Akershus
Sak 2009/12557
Forliksrådets medlemmer:
formann: Anne Marie Oudmayer
medlem: Afshan Rafiq
medlem: Harald Trulsrud
KLAGE PÅ SJIKANERENDE BEHANDLING
OG KRAV OM NY MEGLING
Dette brevet og denne saken gjelder en megling i Forliksrådet den 16.6.2009 og den grove sjikanøse behandlingen jeg fikk av Forliksrådmedlem Anne Marie Oudmayer - fra hun beordret meg bokstavelig talt til å sette meg ned - og videre under hva som jeg forventet å skulle være en megling.
Saken var fra min side svært godt forberedt tør jeg påstå; nettopp fordi jeg hadde fått noen tips av en advokat. Jeg hadde kopiert argumentene mine i flere eksemplarer for å dele ut til medlemmene underveis i min forklaring. En forklaring som jeg aldri på noe tidspunkt følte ble vurdert. Jeg ble avspist i flere omganger og ble faktisk sittende etter svært kort tid igjen med en sterk følelse av at saken var avgjort på forhånd.
Anne Marie Oudmayer avviste gang på gang ethvert forsøk fra min side. På å forklare. Jeg ble blankt avvist når jeg ville vise til mine argumenter som jeg ønsket fremlegge som bevis i saken. Ikke nok med det men oppførselen var diktatorisk og svært usympatisk. Og – ikke minst svært provoserende. Som om hun kanskje tok rollen sin litt for seriøst? Hennes oppførsel var ikke langt unna hva jeg vet om mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser; eks vis psykopater.
Jeg tillater meg å karakterisere denne personen, som aldri på noe tidspunkt underveis innga noe som helst tillit. Hun oppnådde å provosere så til de grader at jeg mistet besinnelsen og gikk derifra. Og har et forliksrådmedlem oppnådd dette, da kan jeg ikke med min beste vilje forstå hva hensikten er å innkalle noen til megling!
Saken startet med at jeg selv måtte etterspørre hvem person nummer 2 fra motparten var. Da det viste seg at hun var advokat tillot jeg meg å vise til Forliksrådets eget brev der det opplyses at «motparten skal informeres om en av partene møter med advokat». Dette ble avvist kontant av AMO. Jeg aksepterte dette fordi jeg mente jeg selv var så godt forberedt at jeg skulle kunne greie meg uten bistand. Jeg tenkte at jeg ville bruke dette faktum mot dem som et evt argument for at saken evt burde utsettes.
Videre ga jeg klar beskjed om for de tilstedeværende at jeg fant at rettssikkerheten - om noe var i det hele tatt i nærheten av å kunne betegnes som dette, omstendighetene tatt i betraktning – den «anså jeg for ikke overhode ivaretatt». Jeg ba om å få forlate lokalet hvilket jeg må innrømme jeg gjorde i en nummen og sjokkert tilstand. Dette er noe av det verste jeg har opplevd fra en person som jeg etter forholdende skulle vise respekt for. Det var IKKE mulig. Man kan ikke - om man vil opprettholde en viss respekt for seg selv, i en slik situasjon - på noen måte ta en person med så oppsiktsvekkende psykopatiske trekk på alvor.
Hva gjelder denne saken kan jeg ikke på noen måte akseptere å ha gjennomført noe i nærheten av en megling. Jeg opprettholder derfor kravet overfor motparten. Og ber Fylkesmannen med bakgrunn i disse opplysningene om at saken tas opp igjen til ny vurdering. Noe annet er det ikke mulig for meg å akseptere.
Med vennlig hilsen"
Denne saken er nær opp til en blå-kopi av en annen sak som jeg tidligere har omtalt her: Siemens sak 09/12661. Siemens sak kan bestilles fra Fylkesmannens offentlige journal og leses i sin helhet.
Min surrealistiske opplevelse av Forliksrådet i Oslo/Akershus tidligere i sommer er omtalt her og jeg har lovet at den skal frem i lyset. Jeg har fulgt spillereglene så langt jeg kan forstå at jeg skal følge disse. Arkivet ved underdirektør Kluften hos Fylkesmannen har gitt inntrykk av at hun trenerer ethvert innspill fra min side der jeg etterlyser en legitim grunn til at klagen min ikke er offentlig journalført. Hun virker tungnem mildt sagt, og har prestert å kommunisere med meg i 38 – trettiåtte e-mailer - uten å gi meg en vettug grunn til at hun unnlater å gjøre den offentlig. Av den grunn offentliggjør jeg den her.
Klagen min vil det ta minst 3 måneder å behandle. Det er mye å klage på i dette landet så jeg betviler ikke dette. Hva Forliksrådet vil svare på min klage er vel innlysende. For tatt innholdet i min klage er det vel ikke å forvente et tilsvar som henger på greip. Nå er forliksrådets formann imidlertid anmeldt som tidligere omtalt her og nå ligger saken iflg politiet på statsadvokatens pult. Statsadvokaten som forøvrig er underlagt Domstolene der Forliksrådet også er underlagt (!)
Det er mitt mål å belyse hva jeg kaller manglende rettssikkerhet i Norge for Ola og Kari. Og at noen etterhvert rydder opp i dette. Spørsmålet er om ikke Forliksrådene er overflødige og bør legges ned. Det koster oss skattebetalere å ha det i virksomhet ,da FR's medlemmer er lønnet av staten.
"FYLKESMANNEN
Oslo og Akershus
Sak 2009/12557
Forliksrådets medlemmer:
formann: Anne Marie Oudmayer
medlem: Afshan Rafiq
medlem: Harald Trulsrud
KLAGE PÅ SJIKANERENDE BEHANDLING
OG KRAV OM NY MEGLING
Dette brevet og denne saken gjelder en megling i Forliksrådet den 16.6.2009 og den grove sjikanøse behandlingen jeg fikk av Forliksrådmedlem Anne Marie Oudmayer - fra hun beordret meg bokstavelig talt til å sette meg ned - og videre under hva som jeg forventet å skulle være en megling.
Saken var fra min side svært godt forberedt tør jeg påstå; nettopp fordi jeg hadde fått noen tips av en advokat. Jeg hadde kopiert argumentene mine i flere eksemplarer for å dele ut til medlemmene underveis i min forklaring. En forklaring som jeg aldri på noe tidspunkt følte ble vurdert. Jeg ble avspist i flere omganger og ble faktisk sittende etter svært kort tid igjen med en sterk følelse av at saken var avgjort på forhånd.
Anne Marie Oudmayer avviste gang på gang ethvert forsøk fra min side. På å forklare. Jeg ble blankt avvist når jeg ville vise til mine argumenter som jeg ønsket fremlegge som bevis i saken. Ikke nok med det men oppførselen var diktatorisk og svært usympatisk. Og – ikke minst svært provoserende. Som om hun kanskje tok rollen sin litt for seriøst? Hennes oppførsel var ikke langt unna hva jeg vet om mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser; eks vis psykopater.
Jeg tillater meg å karakterisere denne personen, som aldri på noe tidspunkt underveis innga noe som helst tillit. Hun oppnådde å provosere så til de grader at jeg mistet besinnelsen og gikk derifra. Og har et forliksrådmedlem oppnådd dette, da kan jeg ikke med min beste vilje forstå hva hensikten er å innkalle noen til megling!
Saken startet med at jeg selv måtte etterspørre hvem person nummer 2 fra motparten var. Da det viste seg at hun var advokat tillot jeg meg å vise til Forliksrådets eget brev der det opplyses at «motparten skal informeres om en av partene møter med advokat». Dette ble avvist kontant av AMO. Jeg aksepterte dette fordi jeg mente jeg selv var så godt forberedt at jeg skulle kunne greie meg uten bistand. Jeg tenkte at jeg ville bruke dette faktum mot dem som et evt argument for at saken evt burde utsettes.
Videre ga jeg klar beskjed om for de tilstedeværende at jeg fant at rettssikkerheten - om noe var i det hele tatt i nærheten av å kunne betegnes som dette, omstendighetene tatt i betraktning – den «anså jeg for ikke overhode ivaretatt». Jeg ba om å få forlate lokalet hvilket jeg må innrømme jeg gjorde i en nummen og sjokkert tilstand. Dette er noe av det verste jeg har opplevd fra en person som jeg etter forholdende skulle vise respekt for. Det var IKKE mulig. Man kan ikke - om man vil opprettholde en viss respekt for seg selv, i en slik situasjon - på noen måte ta en person med så oppsiktsvekkende psykopatiske trekk på alvor.
Hva gjelder denne saken kan jeg ikke på noen måte akseptere å ha gjennomført noe i nærheten av en megling. Jeg opprettholder derfor kravet overfor motparten. Og ber Fylkesmannen med bakgrunn i disse opplysningene om at saken tas opp igjen til ny vurdering. Noe annet er det ikke mulig for meg å akseptere.
Med vennlig hilsen"
Denne saken er nær opp til en blå-kopi av en annen sak som jeg tidligere har omtalt her: Siemens sak 09/12661. Siemens sak kan bestilles fra Fylkesmannens offentlige journal og leses i sin helhet.