Så Anders Breivik ønsker ikke snakke med norske rettspsykiatere. Nei, jeg er tilbøyelig til å være skeptisk selv. Da jeg for noen år siden tok kontakt med en psykolog i Oslo og ønsket snakke om psykopati - så svarte hun at dette hadde hun ikke noe forhold til. Jo, hun hadde skrevet en særoppgave da hun studerte, dengang. Jeg ga henne boken skrevet av Robert Hare som også for norske psykiatere brukes som "oppslagsverk". RH fokuserer på de innsatte og fengslede psykopatene. Det er disse han har erfaring med.
Hverdagspsykopatene; de vi andre må leve med og akseptere hvis vi ikke kommer oss unna, de vil aldri innrømme at de har problemer med sine medmennesker. Og siden de oppfører seg "normalt" men med oppsiktsvekkende oppførsel mot sine medmennesker så havner disse kun i en bås for de usympatiske; de vi utelukker som potensielle venner. Det er disse som vi andre f eks kan karakterisere som "svigersønnen fra helvete". Han som bare ble en del av familien. De voldelige - som ABB er drevet av en grenseløs ondskap og har ingen sperrer. Det har for såvidt heller ikke hverdagspsykopaten - men den erfaringen og den kunnskapen jeg har tilegnet meg bl a fra RH forteller meg at det kan være intelligensen som avgjør hvor langt disse er villige til å gå. En intelligent person og en intelligent psykopat er ikke fornøyd med "bare" å plage sine nærmeste.
De må gå lenger. Men bare så det er sagt: jeg tror ikke de er blitt så onde uten grunn. TV2 har nå et sommerprogram og fredag hadde de invitert en psykiater som gjorde fornuftig rede for hvordan man går frem når de skal diagnostisere sine klienter. Eks vis nevnte han familieforhold. Der fravær av far og der det har vært skilsmisse i tidlig alder vil være faktorer som vil spille inn. Og det er dessuten hevdet at psykopati er genetisk arvelig. Det tror jeg på. At ondskapen hva enten det er den patetiske ondskapen som alle bør løpe fra eller den voldelige - har senere i livet utviklet seg pga traumer. Eks vis at far var en drittsekk, eller at han ikke strakk til. Eller mobbing av forskjellig slag i oppveksten. Eller som sagt; arvelig.
Etter samtalen med den norske rettsspykiateren fikk vi se og høre et innslag av en anerkjent amerikansk psykiater. Det var nok mange som nikket til hennes utlegninger og profil av ABB; meg inkludert. Dette var teori - og noe vi som har lest oss til forståelsen av denne diagnosen kjente igjen. Men ikke psykiater-gjesten på Sommertid igår kveld. Det ble et stort tankekors. Han sa dessuten at psykopati ikke er en diagnose i Norge men heller ikke i Amerika. Det første er sant; det siste medfører ikke riktighet. Han hånet sin amerikanske kollega, og det var tydelig at hans teorier sammenfalt med hans norske kolleger.
Men gad vite hvor mange fornuftige personer som diskrediterer en amerikansk forsker på dette området. Og hvor klokt det er. Min psykolog hadde ingen kunnskap om psykopati eller psykopatiske personlighetstrekk. Det er derfor ikke til å undres over at eksperter på området her - og også på andre områder innen medisin fremstår som amatører innen medisin generelt. Jeg har eks vis myofasciale smerter. En diagnose som er forsket på i USA. I Norge vet legene knapt hva det betyr. At ABB er uvillig til å ha med en norsk psykiater å gjøre overrasker meg derfor ikke; det ville jeg være selv i en såpass alvorlig sak.
