«You are stirring up tension here, ok?»

«We know who you are»

Til dere som skaper kaos i United Kingdom

Nå er det ikke mange som tør kalle en spade for en spade. Og at man gjør det i Storbritania ble jeg bevisst når jeg leste avisen The Mirror for onsdag den 23.10. Dette er jo ikke nyheter som blir referert i norske aviser. Men mange nordmenn går jo fremdeles rundt og venter på åpenbaringer. Nyhetsstoff som kanskje kan åpne gluggene på noen og enhver. Fremdeles altfor mange som går rundt med skylapper. Eller ikke ønsker bli konfrontert med uvennskap og splittelse i familien.

I Norge skal det ikke mye til før rasismekortet dukker opp; ikke bare i mediene men også blant dem som man trodde var venner. Eller familie. For nå om dagen går det på ryktet løs. Gudene vet hvor mange som «har kommet til at hun er rasist». Men sånn går dagene, det er lite man kan gjøre når man har bestemt seg for at sannheten skal på bordet; koste hva det koste vil. Det er flere og flere av oss som ikke lenger teller på knappene, men åpner seg straks de vet de møter en likesinned. Bare det å fryde seg offentlig overfor venner og familie over det faktum at vi har en blå regjering omsider etter 8 år, det kan koste rykte ditt. For det å identifisere seg med en blå regjering er nå synonymt med at du er rasist. Intet mindre! Men det vil gå seg til, bare vi får omskolert mediene; journalistene og redaksjonene, som fremdeles vil motta statsstøtte fra den «blå regjeringen».

Vi og alle dem som stemte på Frp og Høyre er oss som ønsker dysfunksjonell innvandring til helvete. Dette har mange ikke snakket høyt om, men gått anonymt til urnene den 9. september - og dermed ble det offisielt. Vi flagger og er snar med å innrømme at joda, vi stemte på det høyre-ekstreme og xenofobe Frp. Og nå tør vi si det rett ut. Koste hva det koste vil! For nå er vi visst mange.

At vi deler denne holdningen med andre land er ikke løgn. Det viser de høyre-orienterte partiene i de fleste land vi ønsker sammenligne oss med idag også. Nå står vi frem, og jeg vil tro at Norge som alltid er blitt sett på som et velutviklet demokratisk land; nå blir holdt frem som et eksempel på at det faktisk er mulig å trampe med føttene.

I Storbritania gjør de også det og det på ymse måter. Theresa May er en kjent politiker som valgte å gå freidig ut med det signalet hennes partifeller og velgermasse også mener om dagen; og det er det samme som vi har snakket varmt om i Norge i de siste årene. Det handler om illegale innvandrere som har fått avslag på asyl. De som burde være innelåst til de skal sendes ut av landet. Ja, det som de høyre-ekstreme, xenofobe velgerne har ment lenge - men ikke helt turt å si høyt.

I Storbritania har de vært kreative og det med Theresa May sin velsignelse. De har utrustet større biler, såkalte «van» med den klare beksjeden - som vel ikke er til å ta feil av. Nemlig med store bokstaver meddelt følgende beskjed til dem som burde ha tatt signalet for lengst: «Stirring up tension and division in the UK illegally»? «We know you are in this area».

Et forsøk på å sende noen signaler om enn noe spakt - vil jeg mene. Men det var et ærlig forsøk var det vel noen som mente; og kanskje mente de også at hvis dette signalet ikke «gikk hjem», så bruker vi sterkere lut i neste omgang. Eller?

Det er mange måter vi kan sende politiske signaler på. Noen er primitive; andre er mindre farlige.

Omskoleringen er i gang, men den vil gå tregt

Det er sjeldent et pent syn når mennesker med ulike syn på saker og ting braker sammen. De blir sjelden enig ved første korsvei og da er avstanden til en slags krig dem imellom ikke stor. Det er da den sterkeste vet at hun vinner bare hun holder ut. Hva enten det er trakassering eller regellrett fysiske overgrep. Det siste der det vel de fleste som kvier seg for. For da ligger det jo an til anmeldelser og trusler om fengselstraff.

Men den hverdagslige trakasseringen mellom naboer f eks den kan bli stygg den. Men er du smart og har lært å kjenne lusa på gangen så snapper du fort opp personen i fråga sin personlighet. Og skal man tillate seg å peke på en personlighet som blir stadig mer markant i vårt samfunn, så er det psykopatens. Psykopaten går ikke rundt om den varme grøten. Han går rett på sak men dessverre han forregner seg. For psykopaten er slem, men langt fra smart.

Når da krigen er igang la oss si mellom naboer, så er det den sterkeste som vinner. Først vil den som tror han er smartest bruke ufine metoder. Han fermstår kanskje sårbar? Som om det er synd på ham og hans likesinnede. Kanskje har han utkjempet kamper før? Og trodd at han vil vinne den, bare han er «smart» nok. Tiltross for gode argumenter fra motparten har han aldri villet innse at han har tapt. Men når han innser dette, er han tilbøylig til å bli patetisk.

I disse dager ser vi at mediene og «ekspertene» vi i årevis har måttet lyttet til i de daglige programmene som Dagsnytt18, f eks nå driver en slags kamp om djevelutdrivelse. Seg imellom. I de siste 8 årene eller så har de smisket med datidens politikere på datidens ting og for dem som har holdt øyne og ører åpne undertiden så har man måttet kjempe en daglig kamp som har gått på livet løs. Mot disse bløffmakerne som har melet sin og redaktørens egen kake. De store papir-avisene har gradvis mistet lesere og sannheten har man kunnet lese i de private bloggene. Intet mindre!

For oss som har satt både ære og navn på spill i denne tiden har det vært en kamp vi har kjempet med ett godt mot og et håp om at innsatsen etterhvert ville sette spor. Etter at Jens og hans sosialistiske kumpaner omsider måtte bite i det sure eplet, så vi frem til en fredningstid. Ja, i alle fall de neste 4 årene. Ryktet vårt har vi satt på vent.

Men så har vi altså en gjneg med surmagede tvilsomme og hevnlystne journalister som nå signaliserer at vi ikke skal tro at vi kan komme her og snu om på politikken bare fordi vi vant valget. Oh no! Det er nå vi skal tas. Ja, ikke de private bloggene. Disse er ikke angripelig på samme måte som Listhaug og Horne og Anundsen og gudene vet hvem som blir de neste! De som nå skal tas. Av hevnlystne mediefolk som må kaste ubrukelig teorier om gårsdagens politikk på dynga. For skal de få noe å skrive om, må de som Stanghelle i Aftenposten begynne å tenke seg om. De er jo avhengig av dagens politikere hvis de skal få noe ned på papiret. Og det får de ikke hvis de ikke går stille i dørene. Nå må de holde en lav profil hva enten de vil eller ei. Det kan ikke være lett. Men det vil fremstå manipulerende. For å endre politisk standpunkt fra den ene dagen til den andre vil måtte gå på helsa løs. Det vi mente i går gjelder ikke idag.

En journalist må holde seg inne med dagens politikere og da nytter det ikke å være schvær i kjeften. Det er nok ikke lett, for som vi som har valgt å kalle en spade en spade istedet for et greip. Vi trenger ikke omskolere oss. Nei, det vi trenger er en real ferie. Fra anklager og ufine karakteristikker om rasister og nazister og fascister og det som verre er. Nå er det nemlig stuerent å være høyre-vridd, radikal eller ekstrem. Det ble det den 9. september 2013. Om det skulle ha gått noen hus for forbi.

Det er spennende tider vi går i møte. Ikke med tanke på hvordan journalistene vil måtte vinkle sakene sine. Nei, det vil bli spennende å følge Erna Solberg nå fremover. For at hun er blitt statsminister betyr ikke at hun ser hele tegninga. Men Siv skal etter sigende være en hard nøtt når det gjelder. Og ved sin side har hun nok av krutt hun kan bruke hvis Solberg blir for spak.

Men det som er enda mer patetisk; er det faktum at sosialistene som har gått med skylapper; disse som omtales spesielt i The Liberal Mind: om «madness» - de står nå frem en etter en som f eks Solhjell - og frykter at våre «verdier» som de blir kalt, «verdier» som sosialistene selv har skapt og som fikk et skudd for baugen mildt sagt den dagen Behring Breivik gikk bananas ute på Utøya, nå vil gå tapt. Ja, det vet'a f...at de vil gå tapt!

Det tragiske med denne typen politikere er at de aner ikke hvor tragiske de er. De tror faktisk at verden vil gå under en dag snart på grunn av kommunismens endelikt. De lever fremdeles i sitt stummende mørke; selv etter 24 år.

Selge alt og flytte til Spania?

Er nordmenn så lei av Norge og kalde mørke vinter-ettermiddager at vi lukker øynene for virkeligheten? Tross alt vet vi hva vi har av muligheter; og selvom velfredskassa tømmes dag for dag og koster oss 43 milliarder i året pga en innvandring som ikke gir avkastning, så har vi som er eldre tross alt en større sikkerhet ved å bli gamle i Norge. Mange har da også forstått dette viktige poenget og drar nedover noen måneder dann og vann. Og etter 25 år ennå ikke sagt farvel til gamlelandet.

Mange har brukt hodet og drar kanskje nedover til syden 3-4 måneder i året. Sørger for en god reise-forsikring og benytter seg av den så fort det skorter på helsa. For med en dyr reise-forsikring trenger du ikke stå i sykehuskø i Norge. For bor du for tilfellet Spania hvis hjerte og nyrer svikter så har du i motsetning til spanjolene selv tilgang på god privat pleie. Også via norske kirurger. Leger og sykepleiere. Men da må du også betale for det. Kanskje opp mot 10.000 kr for et opphold der nede i 3-5 måneder. Kjenner personlig til flere tilfeller og ett spesielt. En dame på over 85 år hadde i flere år hatt problemer med hjerte. Det hoppet litt opp og ned til tider. Og da blir man faktisk engstelig.

Vel, hun hadde bodd «der nede» de siste 20 årene og fant at tiden var moden for å gjøre noe med saken. Tok kontakt med privat norsk lege som mente at hun trengte pace-maker. Og vips var det gjort. Etter et par dager var hun ute på gaten og spaserte med et «hjerte» hun bare kunne drømme om å få så fort og smidig i Norge.

Mange er det imidlertid som lar seg friste av sydens sol og varme klima i Spania. Et klima som ikke akkurat er bankers. Det kan like gjerne hølje ned her på kysten i oktober som det kan være tropevarme. For min egen del har jeg endelig kunnet kose meg på terrassen i 30 C og det nå sent i oktober. Noe jeg ikke kunne for noen uker siden, da det var for varmt. Årsaken er den at det er blitt kjøligere om natten og dermed tar det lenger tid å varme opp om dagen.

Kjøligere betyr at jeg fremdeles kun sover med et laken over meg. Det har vært tropisk varmt her på kysten, og noe som er uvanlig. Men så lenge det varer er vi fornøyd. For hjemme er det visst snø har jeg lest.

At mange sier farvel til Norge og den sikkerheten man tross alt har vært en del av, er blitt et stort tankekors. Og når jeg leser om meglerhus som prater varmt om at tiden er perfekt for å investere i et hus her, blir jeg litt «trekt opp» egentlig. For selv om du har råd til å kjøpe deg en villa eller et rekkehus, så betyr det ikke uten problemer.

La meg gjøre det klinkende klart for dem som ikke tenker over det. Spania lider under økonomiske problemer. Ikke at den vanlig spanjol «sulter», det er det innvandrere som Spania ikke har noe ansvar for som gjør, eks vis rumenere.

Og når kassa er tom bites hestene. Og som om du ikke har hørt det før; som i Norge sliter kommunen med gjeld. Like så mye i Spania, selvsagt. Hvis du ser for deg en villa eller en leilighet på tegnekartet og tror at det skal bli berre lekkert når det står ferdig; huset ditt, så gjør et aldri så lite tanke-eksperiment.

I Spania slipper de søppel og papir rett ned. Og gjerne utenfor sin egen urbanisasjon. Ja, søppelbilen kan endog ta seg den friheten og stømme bilen på den åpne flekken eller jordet ved siden av ditt hus. Det bor jo ingen der, tenker han. Og hvis du tror at kommunen føler seg forpliktet til å rydde opp, tar du feil.

Idag kan jeg lese om noen nordmenn som har sett seg lei på alt som ligger og flyter. Saker og ting du ikke kunne forestille deg. Kommunen har ikke råd. Ja, penger; eller tror du kommunen får penger når den alminnelige mann i gaten ikke får den pensjonen eller de sykepengene de tidligere hadde krav på? Trenger jeg si mer?

Idag leser jeg om nordmenn som har tatt saken i egne hender. De rydder jorder med egne hender og innsats. De orker ikke ha det sånn mer. Det er ikke lekkert å sitte på terrassen og se ut over et jorde fullt av søppel.

Eller hva med min venn som kjøpte seg et lite hus i et villastrøk der naboenes millionvilla har stått og forfalt de siste 3 årene. Banken har ikke tenkt å gjøre noe med det. Eieren hadde plutselig ikke penger til å betale lånet sitt. Han flyttet hjem til Tyskland. Og banken selger ikke for knapper og glansbilder. Da må du tro om igjen. Riktignok selges spanske eiendommer på billigsalg til «rike» nordmenn men ikke en villa-eiendom som har stått tom i tre år. For å være ærlig bidrar naboens villa og forfall til å stille min venns hus i vanry. Det ser neimen ikke bra ut. Dette er sykdomstegn i Spania. Tegn du ikke vil få medhold i om du klager aldri så mye. Du har kanskje bidratt til Spanias engang så gode økonomi. Og som de oppgitte nordmennene sier det i et intervju: vi hadde jo regnet med å bi behandlet med respekt siden vi har investert så mange penger i denne urbanisasjonen/landet.

Skandinaviske advokatfirmaer tilbyr sin hjelp og advarer instendig mot skjulte klausuler ved kjøp av eiendom. Men kort sagt, det de ikke nevner er konsekvensen av at spanske kommuner lider av gjeld og dårlig økonomi. De bryr seg ikke om at du er lei av alt søppelet som ligger og flyter. Og her i Spania bryr de seg ikke nevneverdig over at det utenfor deres gård ligger reklamebrosjyrer og slenger i dagevis.

For ikke å snakke om hundedriten!