Det er sjeldent et pent syn når
mennesker med ulike syn på saker og ting braker sammen. De blir
sjelden enig ved første korsvei og da er avstanden til en slags krig
dem imellom ikke stor. Det er da den sterkeste vet at hun vinner bare
hun holder ut. Hva enten det er trakassering eller regellrett fysiske
overgrep. Det siste der det vel de fleste som kvier seg for. For da
ligger det jo an til anmeldelser og trusler om fengselstraff.
Men den hverdagslige trakasseringen
mellom naboer f eks den kan bli stygg den. Men er du smart og har
lært å kjenne lusa på gangen så snapper du fort opp personen i
fråga sin personlighet. Og skal man tillate seg å peke på en
personlighet som blir stadig mer markant i vårt samfunn, så er det
psykopatens. Psykopaten går ikke rundt om den varme grøten. Han går
rett på sak men dessverre han forregner seg. For psykopaten er slem,
men langt fra smart.
Når da krigen er igang la oss si
mellom naboer, så er det den sterkeste som vinner. Først vil den
som tror han er smartest bruke ufine metoder. Han fermstår kanskje
sårbar? Som om det er synd på ham og hans likesinnede. Kanskje har
han utkjempet kamper før? Og trodd at han vil vinne den, bare han er
«smart» nok. Tiltross for gode argumenter fra motparten har han
aldri villet innse at han har tapt. Men når han innser dette, er han
tilbøylig til å bli patetisk.
I disse dager ser vi at mediene og
«ekspertene» vi i årevis har måttet lyttet til i de daglige
programmene som Dagsnytt18, f eks nå driver en slags kamp om
djevelutdrivelse. Seg imellom. I de siste 8 årene eller så har de
smisket med datidens politikere på datidens ting og for dem som har
holdt øyne og ører åpne undertiden så har man måttet kjempe en
daglig kamp som har gått på livet løs. Mot disse bløffmakerne som
har melet sin og redaktørens egen kake. De store papir-avisene har
gradvis mistet lesere og sannheten har man kunnet lese i de private
bloggene. Intet mindre!
For oss som har satt både ære og navn
på spill i denne tiden har det vært en kamp vi har kjempet med ett
godt mot og et håp om at innsatsen etterhvert ville sette spor.
Etter at Jens og hans sosialistiske kumpaner omsider måtte bite i
det sure eplet, så vi frem til en fredningstid. Ja, i alle fall de
neste 4 årene. Ryktet vårt har vi satt på vent.
Men så har vi altså en gjneg med
surmagede tvilsomme og hevnlystne journalister som nå signaliserer
at vi ikke skal tro at vi kan komme her og snu om på politikken bare
fordi vi vant valget. Oh no! Det er nå vi skal tas. Ja, ikke de
private bloggene. Disse er ikke angripelig på samme måte som
Listhaug og Horne og Anundsen og gudene vet hvem som blir de neste!
De som nå skal tas. Av hevnlystne mediefolk som må kaste ubrukelig
teorier om gårsdagens politikk på dynga. For skal de få noe å
skrive om, må de som Stanghelle i Aftenposten begynne å tenke seg
om. De er jo avhengig av dagens politikere hvis de skal få
noe ned på papiret. Og det får de ikke hvis de ikke går stille i
dørene. Nå må de holde en lav profil hva enten de vil eller ei.
Det kan ikke være lett. Men det vil fremstå manipulerende. For å
endre politisk standpunkt fra den ene dagen til den andre vil måtte
gå på helsa løs. Det vi mente i går gjelder ikke idag.
En journalist må holde seg inne med
dagens politikere og da nytter det ikke å være schvær i kjeften.
Det er nok ikke lett, for som vi som har valgt å kalle en spade en
spade istedet for et greip. Vi trenger ikke omskolere oss.
Nei, det vi trenger er en real ferie. Fra anklager og ufine
karakteristikker om rasister og nazister og fascister og det som
verre er. Nå er det nemlig stuerent å være høyre-vridd, radikal
eller ekstrem. Det ble det den 9. september 2013. Om det skulle ha
gått noen hus for forbi.
Det er spennende tider vi går i møte.
Ikke med tanke på hvordan journalistene vil måtte vinkle sakene
sine. Nei, det vil bli spennende å følge Erna Solberg nå fremover.
For at hun er blitt statsminister betyr ikke at hun ser hele
tegninga. Men Siv skal etter sigende være en hard nøtt når det
gjelder. Og ved sin side har hun nok av krutt hun kan bruke hvis
Solberg blir for spak.
Men det som er enda mer patetisk; er
det faktum at sosialistene som har gått med skylapper; disse som
omtales spesielt i The Liberal Mind: om «madness» - de står nå
frem en etter en som f eks Solhjell - og frykter at våre «verdier»
som de blir kalt, «verdier» som sosialistene selv har skapt og som
fikk et skudd for baugen mildt sagt den dagen Behring Breivik gikk
bananas ute på Utøya, nå vil gå tapt. Ja, det vet'a f...at de vil
gå tapt!
Det tragiske med denne typen politikere
er at de aner ikke hvor tragiske de er. De tror faktisk at verden vil
gå under en dag snart på grunn av kommunismens endelikt. De lever
fremdeles i sitt stummende mørke; selv etter 24 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar