fredag 23. september 2011

PST og deres hovedfokus

Tipsene om personer i det høyreekstreme miljøet som kan utgjøre en fare for samfunnet, har strømmet inn til Politiets sikkerhetstjeneste i ukene etter terrorangrepet den 22. juli.

I sikkerhets-køen på Gardermoen hører jeg uten unntak kommentarer fra folk i køen bak meg kommentere de jæv...muslimene som er skyld i de tiltakene som ble satt inn overfor oss flypassasjerer etter 9/11. Jeg er glad for at jeg ikke tilhører denne minoriteten. Hva muslimene mener om vår forakt skrev jeg om i forrige innlegg. Det fordi det er blitt hevdet at disse og da i mitt innlegg - som refererte til en person fra Somalia at mange reiser tilbake til hjemlandet (ja, særlig) eller til et annet land f eks Storbritania (og det tror jeg delvis på); er en sannhet med modifikasjoner; helt klart!

Hva gjelder sikkerhetstiltak etter vår egen terrorerfaring i Oslo og på Utøya viser en ny undersøkelse at Oslofolk generelt ikke er like opptatt av innskrenkninger etter 22/7 som etter terroren i Madrid og i London. De personlige tragediene etter Utøya er nå saker som ligger hos de mange advokatene som nå ivaretar de mange pårørende til ungdommene som ble tatt av dage på Utøya. Og derfor ikke er nyheter lenger, men en sak for påtalemakten.

Det er vel også derfor journalistene ligger i buskene og fotograferer stortingsrepresentanter på turer til utlandet. Redelige er de ikke kjent for å være. Den tiden da de rapporterte om saker som interesserte borgerne den tiden er definitivt forbi. Mye har skjedd siden jeg selv utdannet meg til journalist. De enkelte prinsippene for hva som skulle ha nyhetsverdi er forlengst vraket som avleggse prinsipper. Om ikke det skjedde over natten så i alle fall i løpet av de siste 12 årene.

Så avis-journalistene og ikke minst deres redaktører; om de kan kalle seg det alle sammen; de er sugne på historier som helst alle bør få plass på førstesiden. Avisopplagene synker med mange ti-tusen i året. I mangel av noe annet velger de allikevel å ta opp fakta rundt eks vis sikkerhet og rutiner etter 22/7. Og på Nrk i kveld kunne vi høre at et antall intervjuede personer i Oslo har gitt uttrykk for at de ikke har noen større sans for innstramninger av sikkerheten. Noe som tydeligvis også gjelder de ansatte på Stortinget.

Vi fikk høre tre hypotetiske grunner til at folk nå slapper av og at en av dem var at terroren som rammet oss i juli ble begått av en «av våre egne». Og i forhold til de ansatte på Stortinget og da i Akersgata bak bygningen der alle de muslimske drosjesjåførene står parkert med sine drosjer innen de får tur; de står der trygt fremdeles. Og at trafikken i denne gaten går som før; rett utenfor de ansattes vinduer. Der kontorpersonalet sitter og skriver og utretter sine gjøremål - langt unna f eks stortingsrepresentantene som sitter høyere opp i gemakkene. Men en bombe kan som vi har sett utrette mye; også lenger opp i etasjene.

Og hva gjelder dette og hint så ville jeg om jeg var pårørende til en av ungdommene på Utøya følt meg kraftig provosert. Og stemmer disse fremdeles Arbeiderpartiet vil jeg også stillt spørsmål ved deres ansvarsfølelse; som pårørende og som foreldre. De venter kanskje på det store braket fra advokatene som vil hevde at hodene bør rulle både her og både der. Jeg har nevnt en person her tidligere og han har initialene KS. Og han skygger unna så fort han finner en anledning.

PST hevder å ha hovedfokuset på de høyreekstreme; hvem nå de er. De venstre-ekstreme derimot burde det være større grunn til å hvile fokuset på. Og der har vi mange tvilsomme personer som bør gås etter i sømmene. Mange av disse er jo dessuten filmet i diverse demonstrasjoner i Oslo de siste årene. De høyreekstreme derimot ble det sagt etter 22/7 ikke er noen trussel. Så bortsett fra et nødvendig fokus på islamister og venstreekstreme burde vi kunne føle oss fhv trygge. Jeg regner da også med at PST fremdeles er innforstått med det.

Og bygge opp en kunstig mistenksomhet overfor islam-»fiendtlige» blogger er i så fall utrolig naivt. Der er det ikke mye å hente når det kun skal en person til for å utrette en så alvorlig handling som den vår «egen norske unge mann fra Oslo» påtok seg. Men for å forsøke å forklare hva som drev ABB så mener jeg fortsatt at hans første utsagn til mediene via sin advokat Lippestad forklarer motivet hans: «Det var nødvendig»! Av den grunn ser vi andre nordmenn ingen grunn til å stramme inn sikkerhetstiltakene - da de antagelig er stramme nok hva gjelder tiltak overfor de som bør være kontinuerlig under lupen: islamister og venstre-ekstreme.