«Det går jo opp og ned med Kjelling» - mente de to kommentatorene i TV2-panelet etter kampen på spørsmål fra Carsten Skjelbreid om Kjellings innsats. Og det kan man trygt si. To kamper på rad fremstår han som en som har mistet grepet. Den tredje scorer han 8 mål av - hvor mange mulige?
Nå vet vi jo vi amatør-publikummere som har fulgt med en stund - at for de norske håndballagene er lag-spillet det som gjelder. Personlig kaller jeg dette «å kaste gris». I utenlandske klubber får spillerne mer plass individuelt. Noe som har passet og passer Kjelling best. Det er da han kan sole seg i glansen av sine velrettede skudd. Om han ikke scorer i blinde, da. Noe han tydeligvis ikke gjorde så mange ganger i går mot Russland.
Men hva var egentlig stoda i går kveld? Under den første halve delen av kampen spilte gutta som normalt: et lagspill. Men så i andre skjedde noe som fikk noen og enhver til å stusse. Ikke nok med at Robert Hedin tydeligvis ikke fikk komme til orde med innspill i time-out, men gutta spilte individuelt! Lagspillet var som blåst bort. Hva skjedde egentlig? Er Hedin nå så deseperat at han lar gutta få gjøre som de vil? I så fall burde vi kunne vinne resten av kampene i EM i Østerrike med høy margin. For er det noe Kjelling er best på så er det når han får stor plass. Da er det ingenting som stopper den mannen.
For som sagt: «et ego med høy eksponeringsprosent - er sjelden et ego under kontroll».
http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/01/kjelling-handballens-eneste-idol.html
