Har kjent mange herlige personligheter i mitt lange liv. De herligste personlighetene er de jeg kjenner som mine barn. Men allikevel med to vidt forskjellige sådane. Jeg leser ikke horoskop og aner fremdeles knapt hva en ascendant innebærer. Men jeg har lest flere bøker om stjernetegn og er det noe jeg er opptatt av når jeg møter nye mennsker der kjemien stemmer, så er det hvilket stjernetegn han/hun er født i. Når jeg ser at forholdet ikke helt stemmer kan jeg gjette meg til hvorfor. Jeg vet nemlig hvilke stjernetegn jeg passer godt sammen med, spesielt hva gjelder menn. Som jo er vanskelig å «forhandle med» i en spesiell fase av bekjentskapet. Da backer jeg ut av forholdet korteste vei.
Har en venninne som er Løve; hun er født den 25.7 og her finnes det en «overgang» - hun kan derfor være like mye Kreps som Løve. Selv er jeg Kreps; forøvrig samme konstellasjon som Mette-Marit og Haakon Magnus. Min venninne og jeg har fin kjemi og vi har det svært hyggelig når vi treffes. Men jeg vet også godt at mer enn ett halvt døgn i sammen med "Bente" hadde jeg blitt gal. Løven har en tendens til å ville være midtpunktet til enhver tid. Løven snakker mye, men er normalt ikke kjedelig. Som Kreps er jeg typisk en person som er privat og jeg utleverer meg sjelden hvis jeg ikke stoler 100% på personen. Og som Kreps er jeg en lyttende person. Gudene vet hvor mange som har brukt meg som søppelkasse. Jeg lytter gjerne men ikke fullt så trofast lenger. Jeg har begynt (forlengst) å sette foten ned som det heter. Derfor er jeg overlykkelig om «Bente» har en dårlig dag, for da overlater hun ordet til meg. Om enn under tvil, men det får meg til å føle at jeg er verdt å lytte til nå og da.
Noen ganger kan man ikke velge på øverste hylle fordi det er dine egne barn. Og noen ganger kræsjer personlighetene. Og fordi det ikke kan unngås fordi symbiosen (som Nina; en annen venninne kaller det) er så sterk mellom oss, så ender forholdet ofte med knall og fall fordi man ikke forstår hverandre. Som Kreps er jeg dyktig på å sabotere forhold. Som Kreps er jeg nemlig sårbar og alle som vet om Krepsen vet at den har et tykt skall men ett bløtt indre.
Det interessante er dog at det er problematisk å forholde seg til stjernetegn og personligheter når det gjelder ens egne barn. Fordi her spiller historien inn. Og alle vet som har barn, som idag er voksne - at barna går gjennom perioder av livet da det er i endring. Slik at når man er over denne fasen og modnet i sine erfaringer med livet så kan man utmerket godt ha et godt forhold til det stjernetegnet som man har kræsjet med under vanskelig faser i livet. Stjernetegnet Jomfruen og Krepsen skal gå utmerket godt sammen. Normalt ikke Løven og Krepsen. Tyren og Krepsen er forøvrig også gode konstellasjoner. Vannmannen er forøvrig ikke et bra stjernetegn for undertegnede, derfor satser jeg aldri på en Vannmann.
Godt Nytt 2010!
