mandag 8. juli 2013

Oprah Winfrey: trenger vi henne?

Trenger mennskeheten Oprah? Ja, jeg spør siden en av kanalene mine på tv fremdeles er opptatt av denne svarte kvinnen som gjorde seg styrt-rik på andre menneskers dysfunksjonalitet. Hva enten de innsså selv at de hadde et problem med orgasme eller mente at de ville komme til å få det.

Med fokus på fedme og disse som allerede var feite, eller de som regnet med at de ville bli det. Som Oprah selv, som i alle disse årene selv har gått opp og ned som en jo-jo. På kvinner som ikke var fornøyd med mannens utseende, på mannen som voldelig, som overgriper.

Alt mellom himmel og jord har denne heldige neger-kvinnen som selv har vært utsatt for overgrep i barndommen og som selv sliter med å holde vekta. Hun fant mange sider av livet det var verdt å legge fokus på. Når det kom til menns problemer var ikke fokuset fullt så stort. Det var når de var blitt kjendiser de fikk en plass i stolen til Oprah. Alle hvite. Og som vi vet så selger kjendiser. Alle de mannlige filmstjernene i Hollywood er vist frem hos Oprah.

Når hun omsider fikk endret den hvite kvinnens syn på en mann og sitt forhold, gikk hun løs på alle kjendisene som villig vekk fortalte henne hvor stor pris de satte på hennes åpenhet om seg selv. Kjendis-filmstjernene fra Hollywood. Sosialistene og de politisk korrekte amerikanerne som bare måtte stemme frem Hussein Obama som president. Velstående kommunister.

Så gikk ut over til å fronte sine egne. Omsider, for det var få svarte blant publikum den første tiden. Hun måtte føle seg frem som det heter. For svarte er fremdeles ikke tatt inn i varmen, selv om det ser sånn ut på alle de billige amerikanske filmene de norske tv-kanalene presenterer oss for tida. De svarte skuespillerne som er gode er svært få. Denzel Washington er en av dem.

Når bankboksen ble mer enn rimelig stor var det visst på tide å fronte de svarte og deres problemer i hverdagen. Men da forsvant de hvite blant publikum. Med det forsvant tv-kanalenes hvite publikum også i noen år. De som satt hjemme i sine private stuer. Alt kan jo måles; også hvor mange som følger et program. Og dermed var det på tide å ta Oprah av skjermen som det heter.

Nå er hun tilbake igjen. Repeterende på de gamle emnene om alle oss som tror at vi er dysfunksjonelle. Men nå er programmet rettet mot svarte innvandrere som har forflyttet seg ikke bare til USA men over hele verden. Og da i sine private hjem.

Jeg sier som Robbie Williams: «I don't need Oprah». Eller Vicky Lake for den delen. Disse kvinnene og Oprah spesielt har skapt mye galskap og frustrasjon hos mange unge kvinner. De eldre har smilt overbærende. Spesielt de hvite. For de har aldri følte at de deler den svarte kvinnens problemer. Men Oprah har løftet dem frem på skjermen i den tro at dette ville bli deres store øyeblikk. Akkurat som pasientene til Dr. Phil. Men for all del; det er enorme forskjeller på dr. Phils program og «Oprah». Selv svitsjer jeg veldig fort forbi denne kvinnen; og lurer på om hun ikke snart har tenkt å ta kvelden.

Den svenske stat

Den svenske stat er plagsomt politisk korrekt

En 16-årig svensk gutt har fått en dom på 2000 kroner for å ha trykket en vits på sin Facebook.

Den lyder som følger:

“Hur dödar man 50 flu­gor i en smäll? Slå en soma­lie i ansik­tet med en spade.”

Kan jeg slå den?

«Hva er rundt som et kålhode, brun utenpå og fargeløs inni»?

Lurer på hvordan en svensk rett greier å få rettssakene sine unna? Hvis denne typen saker blir prioritert må vel Sverige ha nok av kapasitet; hos politiet, advokater og dom­sto­ler. I motsetning til den norske mann og kvinnes anmeldelser - som straks blir lagt i «ut»-boksen for anmeldelser som blir henlagt pga bevisets stilling.