fredag 16. september 2011

Hvorfor Frp tapte; igjen

Selv var jeg ikke hjemme på valgdagen. Jeg var på en øy i Hellas. Like greit det, der skinner i alle fall solen konstant fra blå himmel. Jeg var vel heller ikke i tvil om jeg skulle bruke stemmen min. Valgkortet gikk derfor i dass lenge innen jeg satte meg på flyet.

Det spekuleres nå om årsaken til den lave velger-oppslutningen; jeg forstår at den var på i overkant av 60%. Jeg har også lest at Frp gikk altfor langt tilbake. Og endte på en oppslutning rundt 12%. Betyr det at velgerne av dette partiet ikke lenger bryr seg om innvandring fra muslimske land? Om noen skulle være så naiv så må det vel være sosialdemokratene og sosialistene til venstre for sentrum. For de er naive, de!

Nei, Frp’s velgere er gått lei. Stort mer er ikke å si om det, men jeg skal allikevel gjøre det. Jeg har skrevet om Siv og hennes kanoner på dekk; de spesielt fra deres ungdomsparti. Der vi ved sist valg så rødt noen og enhver når Kalmyr gikk ut i dagene før valget og sympatiserte med muslimene med at: det måtte være greit å kunne bade i burka!

Etter 22/7 har de politisk innkorrekte fått mye pes. Og Siv som mange andre har gått rett i skyttergraven. Og selv er jeg så lei av denne feigheten at jeg spyr! Som Pia Kjærgård uttrykte seg: Siv Jensen eier ikke ryggrad. Klar tale! Og det fra en åndsfrende som for et par år siden ble invitert til et møte i Frp’s regi for å snakke om deres felles ståsted hva gjelder innvandring fra muslimske land. Det var rørende å se hvor god kjemien var mellom disse to dengang. At Pia derfor viste sin avsky for Siv's manglende ryggrad når hun lar seg dupere av de venstrevridde mediene til å si at det nå etter 22/7 var best å ikke mene det samme som hun mente før – ja, da mistet Siv mange av sine trofaste velgere. Men de har ikke gått til Høyre om noen skulle tro det. De har gjort som undertegnede; kastet valgkortet i søppla.

De ble hjemme og tok seg en dram i stedet. For disse er nå optimismen byttet ut med den dyptgripende pessimismen. Det partiet som Carl frontet i sin tid, ligger farlig nær nede for telling. Dette vet Siv og hun innså dette for sent. For hørte vi ikke noen pipp om at innvandringspolitikken lå fast, fremdeles den! Jo da, Siv, men da var det for sent. AP skåret stort på Utøya-massakren. Kjempestort! For det Jens&co tillot seg det var det ingen andre partier som turte. Han bedrev valgkamp sammen med SP og SV allerede fra 23/7, han. Da han formulerte seg som om vi sto samlet, sånn plutselig – om hans sosialistiske politikk. Vi så det og tenkte vårt. For hva var det det første Lippestad kunne fortelle om sitt møte med Breivik? Jo dette: “Det var nødvendig”!

Jeg sier ikke mer, men konstaterer at det er mange Frp-velgere som tar til flasken om dagen. Eller Valium eller hva det nå kalles alt det du kan få hos doktoren om dagen!