lørdag 18. juni 2011

Vil du møte på en psykopat idag?

Sannsynligheten er stor vil jeg hevde med tyngde. Og siden min blogg er kjent blant ofrene for disse ondskapsfulle og forvirrede menneskene, så skal jeg innrømme at jeg er ambivalent til å fortsette mine historier. Jeg har jo kommet videre og kjenner lusa på gangen. Men det er jo ikke for meg selv jeg skriver. Det er for å opplyse de som er nysgjerrige. Ikke bare på emnet psykopati men også på utviklingen i samfunnet vi lever i. Jeg tør den påstand at den negative utviklingen vi er vitne til men som mange lukker øynene for - er relatert til psykopatene. Og at ofrene ikke bare er enkeltmennesker men hele samfunnet som sådan. I. Nissen tillater seg i sin bok «Psykopati» og vise til tysk kultur som eksempel.

Man kan gjerne for meg kalle disse menneskene (bare) usympatiske, men nå er det nå en gang sånn at i USA er psykopati en diagnose. I Norge derimot er endog psykologer tilbakeholdne med å bruke ordet. Jeg spurte psykolog Grethe Nordhelle etter å ha hørt hennes foredrag om manipulering om ikke dette handlet om psykopati. Hun så strengt på meg og sa at i Norge bruker vi ikke denne diagnostiseringen; her kalles det asosial oppførsel. Det er uten tvil en asosial oppførsel vi opplever og det nærliggende er å tenke fyttirakkern for en usympatisk person. Kald, overfladisk; som om hun lever i sin egen lille forkludrete verden. Som om han mangler noe alt vesentlig for å kunne forholde seg til ham. For om du tillater deg å ymte noe om at du reagerer på måten hans så vil han definitivt rygge tilbake å spørre hva du mener med det. For ærlig talt tror jeg nå etterhvert at de ikke har en ringe anelse om hvordan han/hun oppleves. Det blir derfor mener jeg håpløst å ta noen form for diskusjon. Enten snur du ryggen til kanskje med en bemerkning i håp om at de som er vitne til henne reagerer. Er det ingen vitner er det sånn jeg nå forstår det totalt bortkastet tid.

En historie:

Er nå på jakt etter et sted å bo og inntil videre blir det i et leieforhold. Jeg flytter langt vekk fra Oslo. Og med bil denne dagen hadde jeg flere slitsomme mil foran meg og dertil aggressiv innkreving av skatter og avgifter fordi jeg er så heldig å få kjøre på veiene til fru Kleppa. Du vet hun som er ansvarlig for krøtterstiene vi kjører på i mange deler av landet. Hun som er ansvarlig for at du støtt og stadig aldri kommer deg verken på jobb eller hjem, les: Jernbaneverket. Hun som indirekte er ansvarlig for den ondskapsfulle nye ekteskapsloven. Og det fordi hennes homofile sønn fikk overbevist henne i siste liten om at det var viktig for ham å få respekt fra det norske folk. Men altså....

Jeg hadde snakket med denne kvinnen som hadde bedt meg møte kl 18 til visning på den adressen leiligheten lå. Hun hadde sagt at det var veldig viktig for henne å møte leieboeren - siden dette dreide seg om en firemannsbolig der man ville måtte forhold seg personlig til hverandre i felleskapets lune men ofte uforutsigbare fremtid sammen. Med hensyn til plenklipping, snømåking og denslags. Et forhold jeg innså ville måtte bli problematisk og ikke noe å anbefale. Men altså.....

Møtte opp avtalt tid og ble møtt av en kvinne som stirret på meg med et intenst og tomt blikk. "Vi tar en runde rundt huset først så kan jeg vise deg boden". Så tilbake foran huset der nåværende mannlige leieboer satt som en saltstøtte og hilste knapt. Allerede da forsto jeg at mannen ikke var særlig bekvem. Da det ble hevdet at denne leieboeren var fleksibel mht til flytting og på spørsmål fra meg senere på hvorfor han ønsket flytte fra denne flotte leiligheten - svarte han knapt hørbart: «jeg har familie på en annen kant av landet».

Tilbake foran huset sier utleier: «Og ja der kommer hun jeg har invitert samtidig som deg».
- Ja, svarte jeg, det kan jo være lurt å samle de interesserte.
Hun gikk bort til den nyankomne og vekslet noen ord jeg ikke kunne høre, men jeg forsto at det var noe mer enn et velkommen hun utvekslet. Tilbake rundt huset for å se på boden en gang til for deretter å entre leiligheten. Det var som sagt ingen hjertelig tone mellom utleier og leieboer. Noe var galt! Normalt sier man opp kontrakten med tre måneders varsel. Men denne leieboeren var altså fleksibel?

Jeg har lært meg etter en del flyttinger de siste årene at det er lurt å stille spørsmål som kan avsløre hvilken personlighet jeg vil måtte forholde meg til. Jeg skrøt av leiligheten og den nydelige terrassen; fortalte om meg selv for at hun skulle danne seg et bilde av meg som hun selv hadde gitt inntrykk av var viktig for at vi i de fire leilighetene sammen skulle finne kjemien. Antagelig på oppfordring fra de andre «medlemmene».

Den andre kvinnen derimot var kun mellommann for en som skulle ansettes i kommunen. En kvinne fra Førde som ikke hadde anledning til å komme nedover før den 24. juni. Javel, tenkte jeg dette virker mer og mer underlig. Men det som toppet seg var at mine initiativ til en dialog med utleier ble som å snakke til veggen. Hun maktet rett og slett ikke forholde seg til oss begge. Hennes oppmerksomhet ble stadig mer og mer mot mellommannen - som altså snakket for en annen!

Utleier avslørte sin agenda stadig mer og mer. Hun tok snart to skritt nærmere mellommannen og vekk fra meg som ble stående å betrakte ryggtavlen hennes. Da hun gjentatte ganger sa: «Ja, jeg fikk jo så god kjemi med henne» (Førde-kvinnen som hun kun hadde hatt telefonisk kontakt med)"Ja, måtte mellommannen innrømme; det hadde hun også fått".

- Unnskyld, sa jeg – jeg er her fremdeles.
Ja, svarte utleier og stirret tomt tilbake og vendt straks ryggen til igjen.
- Ærlig talt, sa jeg. Hva er det du driver med? Her har du invitert meg til visning. Jeg kommer langveis fra; en slitsom tur har det vært. Jeg har måttet vente helt til klokken 18 for denne visningen. Men du har eller hadde jo allerede bestemt deg innen jeg ankom.

Utleier vender sitt tomme innholdsløse blikk tilbake til meg som om det jeg sier er totalt gresk. Og så da? Jo, sier jeg du er skremmende uærlig, men takk skal du ha; jeg er sjeleglad for at jeg oppdaget hvem du er. Innen jeg havnet i det samme dilemmaet som nåværende leieboer, tenkte jeg i mitt stille sinn. For jeg har gått i baret før, jeg. Med etterfølgende forsøk på å knuse meg. En leieboer står heldigvis ikke uten et rettsvern. Men det er alltid bedre og være føre var.

Og har du fremdeles ikke forstått hva jeg forsøker fortelle deg – sier jeg bare dette: «Velkommen etter»!

Vi blir overkjørt av ondskapsfulle lover

I Norge vil vi gjerne vite når det flytter en pedofil inn i nabolaget. Har han forbrutt seg på et av våre barn vil nok hevnen ligge på lur hos de normalt følelsesmessige utrustede. Det anses som en menneskelig svakhet men en normal tanke hos de fleste. Vi kjenner det også igjen fra GT: ett øye for ett øye en tann for en tann.

I Norge har Grunnloven lenge hatt forrang fremfor andre lover. Internasjonale lover og s.k menneskerettighetslover er nå på full fart inn. Og en mann som forlangte 36,9 i sin tid; hvem husker ikke Thorbjørn Jaglands krav – som ble hans endelikt på den politiske fronten – er nå ute å driter på draget. Igjen!

Den mannen sitter nå i Europarådet som generalsekretær. Anført av Stortingets presidentskap besluttet i 2009 denne mannen å nedsette et utvalg i den hensikt å foreslå en revisjon av Grunnloven med tanke på å styrke menneskerettighetenes stilling i vår forfatning i anledning 200 års-jubileet i 2014.

Bakgrunnen for dette ble oppgitt å være at det foreligger flere Grunnlovsforslag som vedrører menneskerettigheter, og man har derfor funnet det nødvendig med en prinsipiell og systematisk «opprydding» i Grunnloven for å unngå at de enkelte revisjonene behandles «tilfeldig».

Det nedsatte menneskerettsutvalget ser på en Grunnlovsfesting av en rekke rettigheter, blant dem retten til å søke asyl, retten til utdanning og retten til en tilfredsstillende levestandard. Utvalgets arbeid skal avsluttes 1. januar 2012. Justisminister Knut Storberget (Ap) har heller ikke lagt skjul på et av motivene bak Stoltenberg-regjeringens lovforslag om å innlemme kvinnekonvensjonen i menneskerettighetsloven og dermed gi den forrang over norsk lov.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) viser seg nå å sabotere den britiske regjerings forsøk på å stanse den perverse innvandringen til landet. Denne loven er implementert i det britiske lovverket og brukes begge veier. Både for å stoppe innvandringen men også – for å stoppe deportering av grunnløse opphold av mennesker, deriblant kriminelle.

Har du f eks en kjæreste i landet – eller befinner hunden din Fido der fremdeles i live så er det iflg EMK en menneskerett å kunne fortsette sitt «familieliv». Dette følger av EMKs artikkel 8 om “retten til et privat- eller familieliv”. I nærmere 1.200 saker om EU-borgere viser det seg at de ikke har hatt til hensikt å arbeide i Storbritannia, men likevel har vunnet rett til å bli og leve på velferdstytelser fordi de har en kone, kjæreste eller barn i landet.

Retten til et «familieliv» uansett hva slags har nå forrang foran engelsk Grunnlov. Og er tidligere blitt brukt om du kan vise til at du har kone og barn i landet. I henhold til EUs regelverk skal man kunne oppholde seg i landet om man kan vise til en jobb eller en relevant inntekt . Men selv dette blir nå overkjørt av menneskerettighetslover som har gitt flere hundre opphold tiltross for manglende inntekt og bolig. Med andre ord blir disse nå forsørget av engelske skattebetalere. Ikke så ulikt disse som Norge forsørger på ymse vis gjennom velferdssystemet vårt.

Så hva har dette med eksemplet med en pedofil å gjøre? Hvis du mister din rett til å styre over din familie og ditt eget liv med grunnleggende lover i hånden, mister du selvrespekten. Vår egen Grunnlov er tuftet på grunnleggende rettigheter. Som er tuftet på kristne verdier. Går vi til det Gamle Testamentet ga Gud dem forbud- og påbudslover for at menneskene skulle forstå hva synd var. Det var etter at synden kom inn i verden ved Adam og Eva i Eden. Disse budene ble gitt til menneskenes eget beste på alle områder i livet. Disse budene er grunnlaget for våre egne, siviliserte kristne lover både i Norge og resten av Europa der kristendommen er grunnlaget for våre verdinormer.

Hva gjelder lover som overkjører disse lovene, så er dette et forsøk på å ugyldiggjøre Guds egne bud om menneskelig samkvem. De s k menneskerettighets-lovene er derfor å betrakte som et tveegget sverd som nå brukes i ondskapens ånd. Kaoset er snart komplett.