Et forslag om å gjennomføre en landsomfattende folkeavstemning om asyl- og flyktningepolitikken ble igår debattert i Stortinget. Forslaget ble nedstemt.
Stortingsrepresentanten Dag Danielsen, Carl I Hagen og Øystein Hedstrøm har fremmet et forslag om å gjennomføre en landsomfattende folkeavstemning om flyktningepolitikken. Dette omfatter både første- og andre generasjons innvandrere.
Forslaget som er fremmet for Kommunal- og regionaldepartementet er basert på tanken om at Norge sterkt bør begrense tildeling av asyl-og varig oppholdstillatelse i forhold til dagens praksis.
Fremskrittspartiet har i mange år hevdet at Norge har en for liberal innvandringspolitikk. De har registrert at tilstrømningen av asylsøkere og flyktninger har skapt store og stadig stigende sosiale problemer og økte kostnader, og at det mange steder i Europa har vært vanskelig å integrere store grupper fjernkulturelle innvandrere, særlig hvis den kulturelle forskjell er stor. Og når innvandrerne ønsker å holde på sin kultur. De har ønsket en folkeavstemning om forholdet. De mener at det norske folk er best tjent med å få si sin mening. Frp har også programfestet økt bruk av folkeavstemninger, fordi bruk av disse er langt mer demokratisk enn dagen system. Da de folkevalgte ofte treffer beslutninger som et flertall i befolkningen er uenig i.
Flertallet for komiteen mener forslaget er for ensidig fremstilt. De viser til at innvandrere generelt sett ikke har skapt vesentlige problemer for Norge, og at impulser fra andre deler av verden gjennom innvandrerne har vært med på å berike det norske samfunnet.
Da det i Norge ikke er lang praksis for folkeavstemninger mener flertallet i komiteen at de administrative og økonomiske konsekvenser ved å arrangere en folkeavstemning nå, vil koste det norske folk mellom 80 og 130 millioner kroner.
Flertallet viser videre til at det er bred politisk enighet om asyl- og flyktningepolitikken i Stortinget, og at dagens flyktningepolitikk ikke skaper de problemer som forslagsstillerne viser til.
Flertallet i komiteen mener dessuten at forslagstillerne er for subjektive og at fremstillingen av et eventuelt problem i Norge ikke stemmer med virkeligheten. De kaller fremstillingen «svartmalt og ensidig». De mener videre at temaet ikke egner seg for rådgivende folkeavstemninger og at denne saken er lite viktig for landet; underforstått sine egne velgere.
Forslagstillerne ved Jan Simonsen og Jørn L Stang fremmer forslag om at «Stortinget ber Regjeringen forberede og fremme forslag om lov om rådgivende folkeavstemning om norsk asyl- og flyktningepolitikk. Og at Regjeringen gis fullmakt til å fastsette et voteringstema».
Norge har ingen generell lov som regulerer folkeavstemninger. Og ved gjennomføringen av folkeavstemningen om medlemskap i EU, ble det forut for dette vedtatt en lov som bygger på bestemmelsene om stortingsvalg. Disse prinsipper bygger på en valgordning som er alment anerkjent.
Flertallet argumenterer med at en eventuell folkeavstemning vil ta for lang tid, og at valg av tidspunkt vil få betydning for hvor store kostnadene vil bli. Faren for feil i avviklingen av en avstemning vil øke når kommunene skal holde rede på flere regelverk og flere typer valgmateriale under forberedelsen, og når de skal holde valg og folkeavstemning adskilt i valglokalene. Flertallet mener også at temaet for avstemningen er uklar og at en avstemning vil virke splittende på det norske folk og forsterke tendensen til å se på flyktninger og innvandrere som noen som ikke har en naturlig plass i samfunnet. En folkeavstemning vil dessuten blir for kostnadskrevende.
Vi har idag en innvandrer befolkning pr 1 januar 1997 som utgjør 232.000 personer. I tillegg oppholder seg anslagsvis 5-6000 illegale innvandrere i hovedstaden.
Forfatter Sidsel Dahl, 1998.
Intet særskilt mye nytt under solen – med andre ord!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar