Hevn eller rettferdighet?

Når 22/7-saken starter imorgen sitter mange pårørende berørt og venter. Noen på svar; andre med spenning. Noen med hevntanker; andre med et ønske om tilgivelse. Personlig tror jeg at de med hevntanker er de som er vant til å tenke hevn. Det befant seg mange minoriteter på denne leiren.

Thor-Aksel Busch, vår riksadvokat velger å tenke tilgivelse. Dette er i tråd med god kristen human overbevisning. Vi er oppvokst med troen på Jesus og hans formaning om tilgivelse. Og vi kjenner mange historien om kvinnen som de selvrettferdige på den tiden ville steine. Jesus sa: «den som er uten synd, kan kaste den første stein». De vendte seg skamfulle bort. Ergo var de i besittelse av en viss selvinnsikt tross alt. Det er vi visselig i dag også; i kristne, humanistiske samfunn.

Vi roper ikke på hevn i kristne, humanistiske samfunn, vi roper på rettferdighet. Hevn og hat er onde tanker. Selv om det hevdes at strafferettslige regler er basert på hevntanken tror jeg dette burde endres til en større grad av et ønske om rettferdighet.

Alle; ikke bare foreldre og familie til de som ble myrdet på Utøya men også familier til de som ble drept i Regjeringsbygget har krav på en oppreisning. I hvilken form det oppleves som rettferdig å bure inne en gal mann som Breivik resten av livet det blir opp til enhver. Noen vil antagelig rope om dødsdom, andre vil bare forsøke å glemme. At hele folket har behov for å dømme denne mannen blir feil. Når våre kjære og nærmeste mister livet på den ene og den andre måten er det mange som alt til tross sier: vi kan allikevel ikke få ham eller henne tilbake. Enhver som er berørt må granske sitt eget hjerte.

Et menneske som jeg beundrer men som jeg ikke forstår; er moren til det barnet som ble utsatt for de grusomme gjerningene begått i Baneheia. At hun er oppegående og så engasjert fremdeles i barns rettigheter er for meg en gåte. Jeg antar at man enten må ha en sterk kristen tro og være et menneske som får styrke i bønn - eller så har hun en personlighet som gjør henne spesielt skikket til å møte den ondskapen som er påført det kjæreste man har. Ens eget barn. Hun er en enorm ressurs uansett.

De er mange som ber om styrke til å holde ut den sorgen de føler på hver dag etter at de mistet sitt kjære barn den dagen ifjor. Jeg forstår at de av sine bistandsadvokater er blitt rådet til ikke å stille opp på medienes spørsmål om «hvordan de føler nå». Og det er klokt, men vi ser allerede at noen av de som opplevde dette marerittet allerede har uttalt seg. Og det ved å skrive ned sin historie. Og ikke minst uttalt at Anders Behring Breivik har krav på en rettferdig behandling i tråd med våre humanistiske lover og regler. Som statsadvokat Busch sa idag på radioen; det finnes ikke onde mennesker; det finnes kun onde handlinger.

Tilslutt: Paulus' brev til Efeserne kap 6.

«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet»