Stem på Arbeiderpartiet!

Nå tror ikke jeg at jeg er alene om å tenke i disse baner, men la meg allikevel formulere dette så presist som mulig.

Mediene, les: avis-eierne går nå tider i møte der de satser stort på å selge aviser. Det er nemlig valg til høsten og alle «vet» jo at den regjeringen som leder landet i dag ikke kan fortsette. Det er utarbeidet så mange rapporter de siste to årene at det sier seg selv, ikke sant? Ergo, avisene benytter tiden til å argumentere oss i hjel med patetiske synspunkter vi ikke trenger akkurat nå.

Personer som har forlatt regjeringen i denne tiden har enten gjort det frivillig eller Jens har liksom sagt dem opp. Knut Storberget er en av dem som trakk seg da det begynte å bli temmelig hett under føttene hans. Nå ser vi stadig vekk hva den mannen er ansvarlig for. Ikke bare at det ikke fantes politi på plass den dagen Breivik raidet hans eget parti, men også at politidirektoratet nå viser seg ikke å holde mål. Direktoratets misjon har manglet det alt vesentlige som skal til, i tiden den mannen satt ved roret.

Jens er et null som for lengst burde vært en saga blott. Det hevdes at selv hans mor stilte seg tvilsom til hans evner. Vi tviler ikke lenger, vi vet. Men er det så viktig egentlig om det stemmer? Har vi folk i opposisjon som fremstår mer troverdig? Jeg mener nei. Det er kanskje et tankekors at jeg som kvinne nedvurderer både Erna og Siv siden vi alle tre er kvinner. Men ærlig talt. Ta en titt på partiene de representerer. Erna med sine homser. Siv med sine klakører. Sorry Siv, men jeg tviler på at du har den ryggraden som forventes av deg. Vi som ønsker multikulturen til helvete. Er det sant at Sandberg er uønsket? Ja, nå er jeg i utlandet og følger ikke debattene, men det ryktes.

Får vi et bedre land med dere i regjering? Hva har Erna å skilte med? Hun som vender kappen etter vinden. Og hva har Siv og skilte med hun som gjør det samme. Ingen av dem egner seg som statsminister. Tanken får hårene til å reise seg. Jeg grøsser. Ingen av dem har det som skal til. Det de derimot har er meningsberettigede menn med muskler, som alltid vil puste dem i nakken. At kvinner i Norge er i lederposisjoner er ikke nødvendigvis betryggende. De har kommet dit fordi noen naive sjeler har ment i mange år at kvinner må kvoteres inn. Jeg er av den oppfatning at de burde ha blitt ved kjøkkenbenken....ops...ikke nødvendigvis siden de ikke har noe der å gjøre, men altså....

Siv kunne ha vært en ener i partiet. Det er tragisk at Carl I Hagen lot seg friste til å forlate krybben. Jeg klandrer Eli for at dette skjedde. For i det partiet bites hestene. Og Siv, hun har ikke et mannfolk i ryggen. Hun erkjenner sogar at privatlivet hennes nå er kjørt. Hun får ingen barn. Hun har vel kanskje heller ingen mann å dele sin lidenskap med? Hva vet jeg, men Se&Hør burde vel ha avslørt den saken om det var noe å avsløre.

Erna Solberg ble valgt til å lede partiet ved en tilfeldighet. Det tror jeg Carl I Hagen på. Han stiller seg i alle fall skeptisk til det valget i sin bok. Men i det partiet har de heller ingen andre å velge mellom. De som kunne ha vært aktuelle er ikke mannfolk. De er homser. De lever et lidenskapelig liv som ikke egner seg på trykk.

Disse kvinnene har ikke bein i nesa. Men andre i Frp har det. At ikke Carl har fått et hjerteinfarkt ved å sitte på sidelinjen undrer jeg meg over. Men her er det kanskje noe vi ikke vet. Siv var vel det beste valget dengang - men ikke nå. Og nå er det for sent. Det er valg til høsten og de «blå» står frem som seirende etter valgdagen. Selv kommer jeg ikke til å gå til urnene denne gangen. Det er altfor mye som står på spill.

Arbeiderpartiet derimot fører idag den politikken som Frp har strebet etter i 30 år. De har strammet inn asyl- og innvandringspolitikken. Det er det viktigste av alt. Noe særlig mer er det ikke å skryte av. Men det vi burde notere oss det er at Høyre faktisk ønsker endre på akkurat det tema. Kristin Clemet er personen som vil komme på banen med Erna som sjef. Erna har dessuten gitt signaler om at sharia kan være greit.

Så hvorfor endre på noe som ikke akkurat er «broken». For sier vi ja til fortsatt AP-regjering med alle de døgeniktene vi har blitt så godt kjent med i disse 8 årene, så vet vi hva vi har. Men med Erna&co, vet vi i realiteten ikke hva vi får.

Og husk det, i opposisjon oppnår man langt mer enn i posisjon. Denne røde regjeringen lider idag under å være i fokus. De har spesielt etter Breiviks raid mot partiet AP i 2011, stilt seg såpass mye til hugg at de tør ikke annet enn å hoppe når vi ber dem om det. De har kniven på strupen i alle saker det er verdt å kjempe for. Og den trinne Erna har nok med sitt. Døtrene hennes nærmer seg den problematiske opprørs-alderen. Og Siv - har ikke nok tæl i seg til å styre uten en mann ved hennes side.

Det er neppe grønnere på den andre siden!

Siden jeg skrev dette har jeg skaffet meg VG for lørdag den 2.3. Hanne Skartveit skriver en kronikk som jeg oppfatter som et hån mot opposisjonen. Tegningen til Hagen tok det meg litt å forstå. Men så var det jo den lille røde gummibåten som sank utenfor Utøya! Proppfull av politi som skulle redde AP-ungdommene på Utøya leiren. Den er morsom; jeg flirte godt av den! Den tegningen sier ALT om norsk politikk.

At Skartveit klør seg i hodet over manglende respons fra opposisjonen og deres manglende handlekraft forstår jeg som vi begge tviler på høstens valg av ny regjering. For er det ikke det samme Frp's Sandberg sier i en kommentar: han tviler på om de «blå» haler valget i land.