To narkomane på en benk

Den ene godt påseilet, den andre rusfri. Den ene ville selge meg en =Vestfold som jeg ikke kunne bidra med da jeg kun hadde Visakort. Vi kom i prat og den rusfri kunne fortelle meg saker og ting som var interessant. Denne traumatiserte gruppen er et trist skue. Den ene narkomane var i slutten av tredve-årene med noen brune stumper, som en gang i tiden hadde vært en tanngard. Han så dermed mye eldre ut.

Den andre var mye yngre og hadde problemer med å uttrykke seg. Et trist skue altså. I det rike Norge burde dette være unødvendig og jeg lærte mye i løpet av samtalen, som jeg mener alle burde ta til seg.

Den rusfrie fortalte at i Tønsberg fikk de ikke den oppfølgingen som Stortinget har vedtatt. Han var godt informert og jeg vil mene at det var en ressurssterk mann, som Norge ikke burde avfeie med en hånd på rattet. For det er visst det som skjer i Tønsberg.

Stortinget har vedtatt ved lov at når den narkomane er utredet av lege skal han/hun få hjelp til rehabilitering. Det skjer ikke. Og som han sa; det er vanskelig å forholde seg til kommunene som har forskjellige retningslinjer alt etter som. De narkomane blir altså behandlet på forskjellig vis og Tønsberg kommune var visst ikke akkurat en foregangskommune.

Den rusfrie ble sittende sammen med meg på benken bortenfor; den andre forsvant da jeg stilte spørsmål. Han var visst avhengig av psykiatrien. Han ble mistenksom. Den rusfrie virket nesten sjeleglad over å ha fått et privat husvære. For som han sa; det eneste de narkomane ble tilbudt ikke bare i Tønsberg, det vet vi jo, men også andre steder er kommunale boliger der alle de dysfunksjonelle blir samlet på ett sted. Og det burde være innlysende, ikke bare for denne mannen men også for alle at det er ikke mulig å bli rehabilitert tilbake til samfunnet der narkotikaen nærmest blomstrer i vinduskarmen.

Ønsker dere å bli rusfri, spurte jeg. Svaret var et kontant nei fra den unge mannen som etterhvert forsvant. Den andre fortalte meg at han sprakk to ganger i året, men kom seg fort fordi han ble skikkelig dårlig etter en sprekk. Og fordi han hadde andre plager.

Hvor får dere narkotikaen fra, spurte jeg så. Fra Oslo, og den er dobbelt så dyr som i Oslo når den selges her i Tønsberg. Hvorfor? Jo, det koster å ta toget og den utgiften tar de igjen ved salg. Er selgerne også brukere, spurte jeg. Ja, var det kontante svaret.

Det er skammelig at staten og politikerne ikke gjør vei i vellinga. Og som han sa; de ansvarlige politikerne har ikke engang lest stortings-meldinga. Og det forundrer ikke meg, for det kan virke som om dette er et tema de ikke engang ønsker ta i med tang. Det er skammelig. For her satt en mann som omsider var rusfri. Han hadde lykkes med dette også fordi han nå kunne leve et forholdsvis anstendig liv med kona i et privat husvære. Han var oppegående og orientert. Om noen hadde tilbudt ham en tannlege-time eller flere ville han kunne bli representativ på arbeidsmarkedet likeså.

Nå er det valg og jeg håper at Frp tar tak i disse problemene. Dette er mennesker som aldri har hatt en barndom. Det er skammelig å heve seg over dette og late som om det ikke eksisterer.