I motsetning til den svarte kvinnen,
Oprah, som i årevis har fortalt oss saker og ting vi IKKE trenger
vite, gjør dr. Phil en god jobb. Men ikke alltid.
Han glemmer en ting og det er at alle
foreldre i den tiden det er forsvarlig å sette barn til verden, de
har ikke kunnskap eller innser ikke at barn har sine egne
personligheter. De flest av oss ønsker det beste for våre barn. Vi
gir dem av vår kjærlighet og omsorg. Ikke alle foreldre har
kapasitet til dette, og føler de kommer til kort. Men dr. Phil
mister grepet når han hevder at det ene og alene er foreldrenes
skyld når barnet skjærer ut og bidrar til kaos i familien.
Det er riktig at en familie kan få et
problem med ett barn, men ikke med et annet. Hvorfor? Mitt inntrykk
er at det primært er fordi barna har forskjellig personlighet. Og
som en konsekvens reagerer forskjellig på oppdragelsen. Foreldrene
kan hale i land et hyggelig forhold til det ene barnet men ikke til
det andre. Det tiltross for at de har behandlet begge likt. På godt
og vondt. Den ene taklet det om det ikke alltid var fullkomment, den
andre gjorde opprør.
Foreldre som mennesker burde kanskje
ikke få barn før de er i 50-60 årene? Da sitter i alle fall de
fleste mennesker inne med mye erfaring. Og kanskje er det derfor de
normalt får et så godt og hyggelig forhold til sine barnebarn. Og
med det faktum inne burde besteforeldre innlemmes i barnebarnas
oppvekst mye mer. Og kanskje ved lov få en mulighet til å være i
deres liv. I dag har vi lover og primært en Barnelov som sies å
skulle være til barnets beste. Som indikerer at vi som foreldre ikke
har noen rett til våre barnebarn. Juridisk rett, nei. Men mange
besteforeldre blir idag holdt utenfor mot sin vilje, fordi loven gir
dem ingen rett engang til å motarbeide denne retten. Som rammer
barna. Barn som først når de når modenhet vil innse at de er blitt
mishandlet av sine foreldre.
Barneloven gir barnet en rett til å
uttale seg når det er 7 år. Men denne retten er hovedsaklig rettet
mot foreldrenes kamp etter en skillsmisse. Besteforeldrene som
kanskje også i den situasjonen burde komme på banen for barnas
skyld, de blir ikke engang tatt i betraktning.
Foreldre som kommer til kort i barns
oppvekst, kan være familier som ikke makter å ta vare på barna.
Barn som ikke blir stelt fordi foreldrene er rusa på alkohol eller
narkotika. Barn som stadig skifter «fedre», fordi det er
gjennomtrekk i hjemmet. Dette er gode grunner til at foreldre bør
miste retten til barna. Vold er en annen grunn. Selv om denne årsaken
med SV's hjelp har gått over grensen for hva som er sunn fornuft.
Barn som får en smekk over fingrene hvis de nekter å adlyde ved å
fortsette å plukke på saker og ting, blir ikke mishandlet. Barn som
derimot får en saftig ørefik, blir mishandlet. Barn som ydmykes med
vold er et mishandlet barn. Foreldre er med det ikke kompetente. Men
å ta barnet ut av familien er ikke den beste løsningen.
Vi skattebetalere må idag betale store
summer fordi innvandrerfamilier ikke er kompetente voksne. At
Barnevernet har mye å gjøre om dagen, og da spesielt i Oslo sier
vel det meste. Det er der innvandrer-familier hovedsaklig bor. Dette
er foreldre som mishandler barna sine både fysisk og psykisk. Men å
ta disse ut av familien og inn på barnehjem er ikke løsningen.
Løsningen er å ikke gi dem opphold i Norge. Disse kommer fra
dysfunksjonelle kulturer. Og vil på alle mulige måter forbli en
belastning på vår velferdskasse.
Krisesenter, barnehjem, fosterhjem,
rettsmøter, fengsel. Barn som arver foreldrenes dysfunksjonaliet og
blir voksne kriminelle. Det ene følger det andre. I disse
kulturene kan man si at foreldrene er skyld i at barna blir
håpløse individer som voksne. Først som barn og deretter hele
deres voksenliv. Snøballen ruller og ingen har bruk for dem.
Men foreldre i kristne kulturer er
generelt ikke uegnede voksne. Der de imidlertid kommer til kort er
der de ikke evner å forstå sitt barns personlighet. Barnet kan ha
arvet en eller flere forstyrrelser fra sine foreldre via gener. To
barn av to forskjellige fedre er et godt eksempel på hvordan to barn
reagerer forskjellig på sin oppvekst. Den ene kommer godt ut av det
med både sin familie og andre. Det andre barnet fremstår som om det
kommer fra en annen planet. Det blir derfor galt når dr. Phil
fokuserer på foreldrene som den eneste faktoren i et barn/foreldre
forhold.
Ta Phils klienter som står frem og
sier at jeg har overrøst mitt barn med kjærlighet, varme og
velvilje. Men barnet er blitt et monster. Phil sier: det skulle du
ikke ha gjort. Du er selv skyld i at du har endt opp med et monster.
Du har skjemt det bort. - Det henger ikke på greip. Og foreldre
skulle ikke marginaliseres på denne måten. For når han gjør det,
kan det ofte få store konsekvenser for foreldrene i form av
utestengelse. På ymse vis. For det er lett å si; ingen røyk uten
ild. Mange naive og kunnskapsløse mennesker bidrar til å gjøre
livet surt, der de burde bidra til å hjelpe en mor eller en far når
de trenger hjelp.
- Men Dr Phil har jo sagt det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar