«Fortsatt masseinnvandring fra slike kulturer vil nødvendigvis gi opphav til stadig økende spenninger og motsetninger. Mange av oss ønsker å forhindre en slik utvikling, og mener det er behov for justeringer i innvandrings- og integreringspolitikken. Men i det flerkulturelle ekkokammeret er slike advarsler og motforestillinger lite velkomne; de blir gjerne avfeid som intoleranse». Et utdrag av Ole Jørgen Anfindsens kronikk.
Det er til tider noe så schizofrent (klisje) over Hans Rustad. Gårsdagens debatt der Selvmordsparadigmets forfatter Ole Jørgen Anfindsen møtte en multikulturalist, Brekke som er en veldg typisk representant for denne kategorien endte med at førstnevnte ble hudflettet. For kort sagt hevder multikulturalistene at vi i Norge eller i vesten slett ikke har noen problemer med muslimene. Ja kort sagt er det dette de arrogant påstår tiltross for at fakta ligger på bordet. Det står respekt av Anfindsen når han fremdeles har styrke til å ta til gjenmæle.
Det som blir et tankekors er Hans Rustads angrep på Anfindsen i et essay på document.no idag. Anfindsen har skrevet en kronikk i Aftenposten der han maner til ettertanke. Han forsøker med sin retorikk først å frasi seg etthvert ansvar hva gjelder Breiviks referanser til de respektive ukorrekte politiske bloggene - der hans egen honest.thinking også er inkludert. Dette funker dårlig etter min mening. Boka til Anfindsen er så rett på sak om temaer som de korrekte mediene ikke tør ta opp, at det virke underlig mildt sagt på meg at Anfindsen etter 22/7 har gått i skyttergraven. Det virker hyklersk og falsk. Jeg har skrevet om Anfindsen her før.
Og nå snart tre måneder etter 22/7 går han ut og forsøker å gjenopprette tilliten til oss som gjennomskuet ham som feig i ukene rett etter. I sin kronikk for et par dager siden ber han oss om å ikke se bort fra at Breivik har et poeng (eller to) i sitt manifest. Og som vi vet den første forklaringen på hans makabre handlinger var at «det var nødvendig». Han forklarer sine handlinger med sin fortvilelse over at Arbeiderpartiet fortsetter å skape kaos i Norge. Og det er jo nettopp det vi politisk ukorrekte mener. Men altså noe som Hans Rustad ikke lenger ønsker å stå inne for etter 22/7. Unnskyld meg men hva slags forhold har han da egentlig til sin egen politiske blogg?
Behring Breivik gjorde det som mange av oss bare venter på: handling. Eller skal vi fortsette å prate på kammerset om problemene i kjølvannet av denne innvandringspolitikken? Ja, ikke at jeg har tenkt å starte en borgerkrig. Men er det virkelig noen der ute som ble overrasket over at det var en nordmann som tok initiativet? Hvis det ikke er det så blir Breivik som en konsekvens en martyr. Det er ikke til å komme bort fra.
Hans Rustad som fremstår som en sterk kritiker av islam sammen med sine åndsfrender skal ikke ha noe av at hans blogg document.no har kommet i søkelyset pga Behring Breivik. Derfor skriver han et arrogant essay der han refser Anfindsen som han tidligere har rost opp i skyene. Han virker desperat. Han skal ha seg frabedt at han deler Breivik's syn. Som iflg Anfindsen hevder at Breivik hadde og har «ett poeng». Selvfølgelig har Breivik ett poeng. Og det er det faktum at vårt demokrati undergraves av en gjeng politikere som later som om folket ikke finnes. Et falskt demokrati; ja nettopp.
Derfor mener Anfindsen at Breivik har et poeng. Han står selvsagt ikke inne for handlingene. De er det vel ingen andre enn islamister som vil vedkjenne seg. Av den grunn var da også islamistene der de har spredd seg, svært så ivrige etter å påta seg skyld for bomben som sprang i regjeringskvartalet. Men noe som Rustad med all tydelighet gjennnom sitt svar til Anfindsen forsøker å frasi seg. En skyld ingen av oss har behov for å påta oss. Og av den grunn går han i skyttergraven sin hver gang det hevdes at han og hans åndsfrender bør føle skyld for 22/7. Er det nødvendig? Selvsagt har han ingen skyld like lite som alle andre. Men derfra til å fornekte fakta blir bare for sært.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar