Dikt og sånt

Har aldri hatt sansen for dikt. Når jeg hørte Jan Erik Volds dikt «Kulturuke», første gang forsto jeg hvorfor. Et dikt fremstår som en masse utenom-snakk rundt essensen.

Noe jeg har sans for er japanske haiku.

Olav Angell har kommet ut med en bok haiku-dikt.

Tillater meg å kopiere ett: 

 «Sommernatt og solen lys våken

Spurven setter seg på bjerkebladet

og synger om Charlie Parker»

eller hva med dette: 

 «Den som ler sist

ler

for sent»

Min versjon: 

 «Mandag morra blues

Fredag etter middag

Ukeslutt

et liv i sus

En tur på polet

hvit eller rød

lammestek, hvitløk, gratinerte poteter

gjerne brød

Unger og mann

forstå det den som kan

Et liv i frø

levende eller «død»

Bortkastet barliv,

TV-stol, Derrick,

rosa skjær

ensomhet....»

Løsning av en oppgave på journalist-studiet i 1999.

«Haiku defineres tradisjonelt som et japansk dikt uten rim. Og består av 17 stavelser på tre linjer, henholdsvis fem, syv og fem stavelser. Hensikten var størst mulig uttrykksfullhet med så få ord som mulig». Ergo er min versjon en «utvidet» form.

Olav Angell «Haiku 1999».