«God natt, Miranda»

Leser for tiden en bok. En psykologisk thriller. Alle som har vært utsatt for en psykopat eller en person som de forstår driver med manipulering; i mangel av at de ikke har kunnskap om psykopater vil kjenne seg igjen. Etter år utsatt for psykopater kjenner du lusa på gangen og vet at den boka du leser den handler om nettopp denne personlighetsforstyrrelsen. Det er da du kan legge fra deg boken å fortelle deg selv at dette er en bok fantastisk godt skrevet; tatt på kornet!

Det er da du kan hevde at boka er et «psykologisk mesterverk» som Terje Stemland, Aftenposten har vurdert boka: «God natt, Miranda». Handlingen utspiller seg grovt sett mellom to mennesker samt deres omgivelser. Som i en boble som aldri ser ut til å sprekke. Miranda har konkludert med at den mannen hun har hatt et forhold til i 8 dager ikke er den hun trodde han var. Hun er en god menneskekjenner og gjør det slutt. Noe hun er «god på» i motsetning til mange mennesker som er avhengig av å være i et forhold; og da gjerne livet ut uansett hvor trakassert du blir.

Mirandas x-venn, Brendan takler ikke å bli avvist og starter et spill som først sjokkerer, men som gradvis avsløres som ren ondskap. Han sjekker opp søsteren til Miranda; og etter et par uker frir han til henne, noe som ikke går upåaktet hen, da søsteren er ei jente som hele sitt voksne liv har kjempet om oppmerksomheten, som alltid ble Miranda til del. Foreldrene deres er overlykkelig og trykker Brendan til sitt bryst umiddelbart. Han fremstår som kjærlighet personifisert. Han tar vare på alle, selv den mislykkede lille-broren til Miranda og Kerry, som storesøsteren heter. Brendan fremstår som en superhelt i alles øyne, og fører de naive foreldrene bak lyset.

At foreldrene fremstår naive er her et viktig psykologisk poeng. For burde det ikke ringe en advarende bjelle når Kerrys nye kjæreste hadde et forhold til datteren kort tid innen? Det er bare Miranda som kjenner sannheten og hun er klok nok eller «dum» nok til ikke å fremstille dette forholdet som det det er, satt i scene av en psykopat. I alle fall ikke ved første korsvei. De færreste har noen kunnskap om psykopaters spill og personlig har jeg sluttet å snakke om dem. For de aller fleste vil si til mine utlegninger, at «han er vel bare vanskelig, han som så mange er idag». Kanskje er han som du sier en drittsekk, men so what? Du trenger jo ikke ha noe med ham å gjøre.

Nettopp, det var det Miranda også regnet med da hun var forutseende nok til å gjøre det slutt med Brendan. Mens han derimot med sitt spill forlengst har erkjent at Miranda forstår. Hvilket han utnytter. For er det noe psykopater er innforstått med, så er det nettopp det ofrene har innsett. Ingen vil tro dem! Ofret har forlengst forstått ondskapens natur, men har forlengst innsett at om hun beklager seg vil fokuset rettes mot henne (eller ham). Det er derfor klokest å tie. For ingen vettug person ønsker et negativt fokus mot seg.

Mirandas liv blir gradvis ødelagt. Og det interessante er at det er ikke bare Miranda som offer, som blir ødelagt. Alle i hennes omgangskrets, venner og familie blir det også. Først er det Mirandas søster som fortvilet blir om mulig enda mer dysfunksjonell når hun innser at mannen som var så sjarmerende behandler henne som dritt. Deretter er det Mirandas familie som mener seg misforstått og gradvis har fått et anstrengt forhold til sin datter; som etterhvert ikke orker forstille seg. Så er det kjæresten Nick som ganske så fort forsvinner ut av hennes liv den dagen hun begynner å betro seg. Og det er jo naturlig i et forhold som utvikler seg intimt. Han blir mistenksom og hevder at hun «fremdeles er forelsket i Brendan, så mye som hun snakker om ham». En naturlig reaksjon hos personer som mangler innsikt og alltid har pleiet sitt ego med omhu. Egoister er mistenksomme av natur. Og finner andres problemer som noe negativt de ikke orker å dele. De aller fleste har «nok med seg selv».

Snart forsvinner også Mirandas gode venninne Laura også dessuten, som får en mistanke om at Miranda er blitt hysterisk; hun oppfører seg ikke lenger som den jenta hun engang kjente. Og helt i tråd med Brendans manipulerende evner forelsker Laura seg i ham. Alt dette er basert på en hevn som er i iverksatt for å straffe Miranda; som gradvis mister fotfeste. Alle hennes nærmeste betrakter henne som forstyrret. Og – de orker ikke høre noe mer om «ham».

I denne historien dør Mirandas dysfunksjonelle lille-bror og ikke overraskende er det Brendan som står bak dette også. Han er oppsatt av å ta fra henne alt som er henne kjært. Men selv ikke politibetjent Pryor tror henne. Og når selv ikke ordensmakten har evner til å oppdage sannheten, da blir det håpløst. Dette innser Miranda og ender opp med å alliere seg med en av Brendans nye flamme som han dessuten har betrodd seg til. Og han blir dermed arrestert på bakgrunn av forskjellige omstendigheter og straffet. Psykopater gir seg aldri før sannheten kommer på bordet. Og underlig nok sørger de for det selv. Men skuespillet fortjener minst en Oscar.

En absolutt lesverdig bok.