Høgferdiga Medel-svenson

Har i de årene jeg har harselert med Norge og landets innvandringspolitikk lest andres harselering med den middelmådige svensken som offer under sin regjering. Man undrer seg på om medel-svenson egentlig reagerer på det faktum at i løpet av noen ti-år er landet blitt byttet ut med negre og muslimer fra den tredje verden. Om så var, tør de ikke snakke om det.

De bor fremdeles i Skåne som er verst berørt med Rosengård, og ser ikke ut til å reagere nevneverdig på det faktum at de er mer eller mindre gisler i sitt eget land. Å møte på en svenske i utlandet, ja, la oss si i Spania dit mange svensker har slått seg ned for godt; så vil de fremstå som naive og ignorante overfor det som skjer i gamlelandet. Fortell dem at befolkningen skiftes ut og at de om noen ti-år vil være i mindretall og de vil antagelig bektrakte oss nordmenn som fiender. Eller rasister. For vi har ikke bare olje men vi har frihet til å ytre oss. Også som xenofober på høyresiden, som Spanske nyheter så påståelig kaller vår nye norske regjering. Som iflg Spanske nyheter aldri i historien har vært så høyre-radikal. Ja, endog ekstrem vil man mene når vi kalles xenofobe. Som betyr iflg norsk leksikon; fremmedfrykt, redsel eller fiendtlighet overfor alt fremmed; spesielt brukt om redsel eller motvilje overfor utlendinger. Intet mindre, altså!

Så stakkars oss nordmenn om vi skulle komme til å fleipe med medel-svensom på deres nye jord der langt syd; der de leker hurra-gutter som spiller golf i rosa shorts og ditto piquet-skjorte med en særs alvorlig mine. Alle NAV-avhengig. Høgferdiga ville min avdøde svenske ektemann kallt dette og antagelig vrir han seg i graven når han nå etter mange år under torven ville måtte erkjenne at landet han engang forlot i embeds medfør, nok ikke lenger er det landet han elsket og var glad i. Og hadde han møtt disse høgferdige middelmådige landsmenn som tillater seg frekkiser overfor nordmenn som er i godlune en kveld på «mas amigos» - der nordmenn og dansker også skal være så velkommen, så tror jeg han hadde slått en svenskevits på deres bekostning. Om ikke annet, så hadde mannen humoristisk sans.

Man får et inntrykk av at den svenske utlendingen er seg selv nærmest, men nekter å innrømme det. Det spilles bridge i en militaristisk ånd som om det var livet det gjaldt. Ikke som blant nordmenn som liker å prate mellom «slagene». Som høflig og dannet takker for spillet mellom hver runde. Svensker er blitt høgferdiga. Som om de tror de er noe. Og er det noe som er lett å avsløre så er det at denslags bunner i usikkerhet. Og ikke minst mindreverdighets-komplekser overfor oss som fremdeles har både penger på bok og retten til å ytre oss fritt.

Og fortell dem at den pensjonen de hver måned hever via Sabadell (bank) om få år ikke vil komme til å dekke utgiftene de har der nede i syden når banklånet forfaller eller golfmedlemskapet blir for dyrt å ivareta fra velferdskassa, så er det ikke lenger bare fordi det er medel-svensom som har sugerøret nedi. Og at den pensjonen de over år har betraktet som sin, den svinner hen år om annet. Idag er det syrere som uten å blunke får bli svenske statsborgere med alt hva det innebærer av goder. Man regner med at 4000 syrere i måneden vil sette sin fot på svensk jord. Alle får bli har man bestemt. Syrere som også er muslimer. Allah akbar!

Nordmenn er runde og blide stort sett og har foreløpig ingen grunn til annet. Møt på en svenske; en av medel-svensons kaliber og du vil kanskje føle at hårene stritter. Selvsagt finnes det råtne epler i alle leire også i den norske. Men så mange sure, svenske tryner som de man treffer på «mas amigos» og du vil komme i tanker om at de faktisk ikke ønsker oss inn i klubben. Makan til surmagede og arrogante tullinger skal du antagelig lete lenge etter. Helse­ve­se­net er i forfall av mangel på helsepersonell; som denne sommern ga seg ekstra stygt et utslag. Fordi svenske sykesøstre og hjelpe-pleiere har vendt landet sitt ryggen til en langt høyre lønn i Norge enn i landet de engang lærte seg faget.

For ikke å snakke om unge svensker i enhver butikk og serveringsted i Norge der de selvsagt har tappet norsk arbeidsmarked for alt som var å oppdrive av jobber for unge nordmenn, som også kunne tenkt seg å tjene noen kroner mens de venter på bedre tider. De jobbene finnes ikke lenger for norsk ungdom men for svensker, som valfarter ikke bare til Norge men også til sydligere strøk der de tror de er fra verdens navle. Samtidig som de ikke vil gå av veien for å omtale oss nordmenn som xenofobe norrbagger, rasistiske som vi jo er. Iflg godfjottene som fremdeles ikke fatter alvoret.

For ikke å glemme vår redsel for utlendinger. For i Sverige der er de rundhåndet der; i alle fall hva gjelder sin ydmykhet overfor alt som bidrar til at de rømmer landet alle som en. Og skuler de ikke til hverandre i kassakøen i Sverige, der fire hijabkledde kjerringer står foran i køen så skal du regne med at det kan gå ut over deg som vennligsinnet norrbagge i en hvilken som helst sammenheng i syden. Der høgferdigheten får seg en knekk; ikke minst når de omgås sine egne. Det er ikke uten grunn at de mistror hverandre. For rasister er de i alle fall IKKE. Nei, mon det!

De har jo mistet ytringsfrihetn i gamlelandet, og etter flere ti-år med masseinvandring og åpne grenser med et «xenofob høyre-parti» som Sverigedemokraterna vet de ikke hva de skal tro. Skal man virkelig kunne snakke om det. Ja, skal man virkelig gi uttrykk for sitt hat mot egen regjering, når man i Norge oppdrar unge fremadstormende vestkantgutter til å gå bananas. Eller oppfordrer folket til å gå til urnene med den unskyldning at man er lei den sittende regjering. Heller enn å sette et spørsmålstegn med hva som er den egentlige årsaken til at det norske folk nå befinner seg i en forhandlingssituasjon der man forhandler om det som i utlandet fremstår som høyre-ekstremt - fordi vi ønsker lukkede asylmottak og rask utsending av asylsøkere - som nå vil bli sendt tilbake der dem kom fra; eller til asylmottak i Afrika uansett hvilket land de er fra bare de er negre. Eller fra midt-østen? Åpne asylmotttak i land der man ikler seg ideologiske uniformer, uansett hvilket hjørne av den muslimske delen man er fra. Hudfargen blir avgjørende: tilbake til Afrika. Uniformen likeså: tilbake til et muslimsk land, hva nå det er, så lenge man selv nekter å bidra.

I Sverige har man ikke tale- og trykkefrihet. Den er under ekstremt press. Svensker flykter ikke bare til Norge og syden fordi de ønsker frihet, de ønsker også å uttrykke den. Om det så er i frustrasjon over sin egen skjebne. Som den svenske eldre kvinnen sa det, arrogant som hun var, hvorfor ikke forholde deg til den norske klubben? La oss svensker få ha vår klubb i fred. Vi hater dere norrbagger. For friheten og for oljen. Jeg sier bare det jeg mener, sa kjæringen, som har flyktet til Spania. Men rasister er vi IKKE. Neida!

Stakkars svenske-jævler!