Roser og kjærlighet – i haugevis

Ser at noen nå tar til motmæle. Mot mediene mot de såkalte ekspertene som ytrer seg uten å ha kjennskap til det Breivik står for idealistisk sett. Mot aktorene som tar setninger ut av manifestet og ut av kontekst som den tiltalte erfarer og blir irritert over. Over synserne som bare må kommentere det faktum at den tiltalte «blir irritert» og at hans meninger (visstnok) blir plukket fra hverandre av retts-psykiaterne. Som forøvrig ikke lenger uttaler seg til pressen. Noe som forøvrig berømmes av advokat Stabell som antagelig er den eneste som forstår at noen ting ikke går helt riktig for seg. Som har kommentert flere enn en gang at han finner utspørringen av de involverte etter dagens «forestilling» suspekt og ikke akseptabelt. Presse-konferanse, liksom!

Her har vi en Berge fra Ark som snakker dagen lang som om han er inne i hodet på den tiltalte. Og uttaler seg endog bastant. Joda, det er godt vi har Ark ...eh Nrk å ty til. Vi har psykolog Grøndal som burde holde kjeften etter at vi både har sett og hørt utredningene hans - om en tiltalt - uten å ha et eneste godt argument for at Breivik faktisk har ganske mange poeng etterhvert. Selv leser jeg referatet som Dagbladet bl a sender «ord for ord» på kveldstid. Derav mine egne tanker om «høyre-ekstremisten».

Og når selv Anders Gjæver i VG uttrykte at han faktisk til tider synes synd på den tiltalte og at han er uenig i Grøndals banale utlegninger da er det faktisk håp for at denne saken vil komme til å mene mye for mange som ennå sitter på gjerdet. For ikke å snakke om alle de som smiler litt fåret om du forsøker å pense dem inn på Behring Breivik - som kanskje; bare kanskje gjorde oss en tjeneste. Selvsagt uten de makabre henrettelsene. Men det trenger man ikke lenger nevne i en bisetning for det er da en selvfølge.

Joda, de venstre-vridde spytt-slikkerne i det aller mest venstre-vridde mediet som idag roser alle rosene og rosetoget og rose-lille-bjørn og hans rose-sang om regnbuens barn. Ja, det blir bare så patetisk at selv vi som innimellom føler sympati med ofrene og de pårørende tenker – er det mulig! Og unnskyld at jeg sier det; jeg blir faktisk aldri så lite – kvalm. Kjærlighet? Kyss meg i r...!

Og det kan vel ikke bare være meg? Samtidig som man sitter der og lurer - når vil neste gærning kopiere Breiviks stunt? Når skal våre venstre-vridde politikere komme seg ut av den rosa amme-tåka og innrømme at de nå faktisk innser at de er en smule engstelige? Ja, unnskyld at jeg spør.

Neida, mediene bidrar og de skjønner visst ikke hva de holder på med. Hvor lenge tror de at denne arrogansen mot oss som ikke er enige med dem skal betale seg? De har kanskje fremdeles ikke oppfattet at de selv har vært et legitimt mål? SKUP, liksom!

Hurra for Norge!