Et annet prinsipp er det som har vært
fremme i media de siste dagene og det handler om folks generelle
rettsbevissthet. Hva mener «folket» om rettferdighet i denne saken.
Bør Behring Breivik sone straff i fengsel eller var han hinsides og
psykotisk i gjerningsøyeblikket. Eller må han frifinnes? Dette er
det sentrale temaet i første del av forsvarer Lippestads
argumentasjon.
Hans oppgave er å føre bevis for at
terroristen ikke var en volds-forherliger i årene og tiden innen
22/7. Dette som de sakkyndige av den første rapporten har hevdet.
Men det som står sentralt for Breiviks sak: en politisk ideologi -
som millioner (ble det hevdet av flere vitner) støtter i Europa og
ikke bare i Norge.
Lippestads andre del og hans angrep på
den første rapporten var tema; siden han skulle argumentere for
klienten sin som ønsker å dømmes til fengselsstraff og
tilregnelig. Gjennomgangen og angrepet på den første rapporten fikk
det nesten til å gå kaldt nedover ryggen. For hvis to såkalte
sakkyndige i psykiatri kan uttale seg som de har gjort og hevde at en
person som beviselig kan karakteriseres som en person med enorm
arbeidskapasitet blir hevdet å lide av en funksjons-svikt – da
lurer jeg på om deres kognitive evner kanskje er under pari.
Det må derfor være noen og kanskje
flere enn vi er klar over, som medisineres til en snarlig død og i
beste fall til et liv som en grønnsak om de kommer i hendene på
dette paret. At terroristen selv kalte rapporten et eventyr av
Asbjørnsen&Moe; er således ikke ueffent. Dette paret burde aldri
igjen tillates å uttale seg som sakkyndige rettspsykiatere. Aldri!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar