fredag 22. juni 2012

Terroristen Behring Breivik må frifinnes

Hans forsvarer advokat Lippestad har holdt en prosedyre som nok mange av oss kunne ha problemer med å følge. Juridiske termer og metoder for en generell behandling av en straffesak ble behandlet. Prinsipper og kildehenvisninger står sentralt. Hva har lovgiver ment når lovregelen ble forfattet? Med henvisninger til Odelstingsproposisjoner kalt Ot.prp. Og Norges offentlige utredninger kalt NOU er en del av det man kaller forarbeidene til selve loven. Samt «høringer» fra forskjellige fagområder adekvat for temaet.

Et annet prinsipp er det som har vært fremme i media de siste dagene og det handler om folks generelle rettsbevissthet. Hva mener «folket» om rettferdighet i denne saken. Bør Behring Breivik sone straff i fengsel eller var han hinsides og psykotisk i gjerningsøyeblikket. Eller må han frifinnes? Dette er det sentrale temaet i første del av forsvarer Lippestads argumentasjon.

Hans oppgave er å føre bevis for at terroristen ikke var en volds-forherliger i årene og tiden innen 22/7. Dette som de sakkyndige av den første rapporten har hevdet. Men det som står sentralt for Breiviks sak: en politisk ideologi - som millioner (ble det hevdet av flere vitner) støtter i Europa og ikke bare i Norge.

Lippestads andre del og hans angrep på den første rapporten var tema; siden han skulle argumentere for klienten sin som ønsker å dømmes til fengselsstraff og tilregnelig. Gjennomgangen og angrepet på den første rapporten fikk det nesten til å gå kaldt nedover ryggen. For hvis to såkalte sakkyndige i psykiatri kan uttale seg som de har gjort og hevde at en person som beviselig kan karakteriseres som en person med enorm arbeidskapasitet blir hevdet å lide av en funksjons-svikt – da lurer jeg på om deres kognitive evner kanskje er under pari.

Det må derfor være noen og kanskje flere enn vi er klar over, som medisineres til en snarlig død og i beste fall til et liv som en grønnsak om de kommer i hendene på dette paret. At terroristen selv kalte rapporten et eventyr av Asbjørnsen&Moe; er således ikke ueffent. Dette paret burde aldri igjen tillates å uttale seg som sakkyndige rettspsykiatere. Aldri!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar