mandag 25. juni 2012

Israset i Frognerveien


Det er betenkelig at man ved å anke en dom fra Tingrett til Lagmannsrett kan slippe unna med en frifinnelse. Fra ubetinget til betinget.

I israset fra taket på gården i Frognerveien falt det ned en isklump som veide 10 kilo; våren 2010. Mitt eget vitneutsagn har vært avgjørende sammen med mange andre vitneutsagn i saken der gårdeieren og hans driftssjef ble idømt en straff på hhv 75 og 60 dager i fengsel; ubetinget. Den dommen falt i 2011.

Den unge mannen, Robin Vedvik er ødelagt for livet. Han er 2 år etter lam i begge ben og armer. Hans evne til å meddele seg er sterkt redusert. Han ble truffet av den 10 kilo tunge isklumpen i en alder av noen og tyve år. Han hadde fremtiden foran seg. Hadde den angjeldende dagen avsluttet en eksamen og vandret; kan man tenke seg glad og fornøyd etter endt innsats den dagen ned Frognerveien i Oslo og skulle møte kjæresten sin Mari på en cafe lenger oppe i gaten. Ingen kan vel være i tvil om at denne unge gutten den dagen i mars 2010 kan ha vært en lykkelig ung mann totalt uforberedt på den skjebnen som rammet ham.

Vi vet ikke så mye om hans forhold til Mari, men det var ei flott ung jente og man kan vel anta at de sammen så fremtiden som lys foran seg. Så i løpet av sekunder snus livet opp/ned. Ikke bare for Robin som nå er pleietrengende men også for den unge Mari. En voldsom utfordring for to unge mennesker som hadde planlagt et liv sammen. Idag er bruddet mellom de to unge et faktum og unge Robin må kanskje lete lenge etter et liv som for de fleste av oss tar som en selvfølge. Han er kort sagt ødelagt for livet.

Gårdeieren og hans driftsjef; broren har iflg Tingrettsdommen utvist grov uaktsomhet. De sto etter sigende fremdeles i ankesaken for Lagmannsretten fremdeles fast på at israset kom fra nabogården. Fellende bevis taler derimot for at raset kom fra deres egen gård som de hevdet å ha ryddet utallige ganger i løpet av vinteren; og forøvrig noe de skal ha gjort hver eneste vinter. Som leietager i gården kan jeg fortelle noe annet.

Som et sentralt vitne har jeg sagt det som er å si i saken. Hvis retten ikke er i stand til å tolke de signalene som er blitt gitt av tilsammen 19 vitner, så står det dårlig til med juryen. I Tingretten er det 2 meddommere som kan være hvem som helst uten juridisk kompetanse. I Lagmannsretten som ble satt i ankesaken var de 3 lagdommere og 4 meddommere.

Flertallet kom nå til at gårdeieren og hans bror ikke lenger kunne anses å være ansvarlig for handlingene; allikevel. I alle fall ikke så grovt uaktsomt som Tingretten var kommet til. Og siden det var gått lang tid (?) siden ulykken (2 år) var det nå plutselig blitt urimelig at de skulle i fengsel. Dom ble nå betinget; med såkalt prøvetid på 2 år. Det er nesten ikke til å tro. At man kan slippe unna et ansvar som disse aldri har tatt.

Nå hadde brødreparet skaffet seg de aller «beste» advokatene som går i to sko og har nok måttet betale en klekkelig sum i advokathonorar. Men hva med deg og meg som ikke er milliardærer? Hva med oss som må ty til en oppnevnt advokat og søke om fri rettshjelp? Tror du at saken hadde stilt seg annerledes?

Er kanskje ikke loven lik for alle?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar