Det er betenkelig at man ved å anke en
dom fra Tingrett til Lagmannsrett kan slippe unna med en frifinnelse.
Fra ubetinget til betinget.
I israset fra taket på gården i
Frognerveien falt det ned en isklump som veide 10 kilo; våren 2010.
Mitt eget vitneutsagn har vært avgjørende sammen med mange andre
vitneutsagn i saken der gårdeieren og hans driftssjef ble idømt en
straff på hhv 75 og 60 dager i fengsel; ubetinget. Den dommen falt i
2011.
Den unge mannen, Robin Vedvik er
ødelagt for livet. Han er 2 år etter lam i begge ben og armer. Hans
evne til å meddele seg er sterkt redusert. Han ble truffet av den 10
kilo tunge isklumpen i en alder av noen og tyve år. Han hadde
fremtiden foran seg. Hadde den angjeldende dagen avsluttet en eksamen
og vandret; kan man tenke seg glad og fornøyd etter endt innsats den
dagen ned Frognerveien i Oslo og skulle møte kjæresten sin Mari på
en cafe lenger oppe i gaten. Ingen kan vel være i tvil om at denne
unge gutten den dagen i mars 2010 kan ha vært en lykkelig ung mann
totalt uforberedt på den skjebnen som rammet ham.
Vi vet ikke så mye om hans forhold til
Mari, men det var ei flott ung jente og man kan vel anta at de sammen
så fremtiden som lys foran seg. Så i løpet av sekunder snus livet
opp/ned. Ikke bare for Robin som nå er pleietrengende men også for
den unge Mari. En voldsom utfordring for to unge mennesker som hadde
planlagt et liv sammen. Idag er bruddet mellom de to unge et faktum
og unge Robin må kanskje lete lenge etter et liv som for de fleste
av oss tar som en selvfølge. Han er kort sagt ødelagt for livet.
Gårdeieren og hans driftsjef; broren
har iflg Tingrettsdommen utvist grov uaktsomhet. De sto etter
sigende fremdeles i ankesaken for Lagmannsretten fremdeles fast på
at israset kom fra nabogården. Fellende bevis taler derimot for at
raset kom fra deres egen gård som de hevdet å ha ryddet utallige
ganger i løpet av vinteren; og forøvrig noe de skal ha gjort hver
eneste vinter. Som leietager i gården kan jeg fortelle noe annet.
Som et sentralt vitne har jeg sagt det
som er å si i saken. Hvis retten ikke er i stand til å tolke de
signalene som er blitt gitt av tilsammen 19 vitner, så står det
dårlig til med juryen. I Tingretten er det 2 meddommere som kan være
hvem som helst uten juridisk kompetanse. I Lagmannsretten som ble
satt i ankesaken var de 3 lagdommere og 4 meddommere.
Flertallet kom nå til at gårdeieren
og hans bror ikke lenger kunne anses å være ansvarlig for
handlingene; allikevel. I alle fall ikke så grovt uaktsomt som
Tingretten var kommet til. Og siden det var gått lang tid (?) siden
ulykken (2 år) var det nå plutselig blitt urimelig at de skulle i
fengsel. Dom ble nå betinget; med såkalt prøvetid på 2 år. Det
er nesten ikke til å tro. At man kan slippe unna et ansvar som disse
aldri har tatt.
Nå hadde brødreparet skaffet seg de
aller «beste» advokatene som går i to sko og har nok måttet
betale en klekkelig sum i advokathonorar. Men hva med deg og meg som
ikke er milliardærer? Hva med oss som må ty til en oppnevnt advokat
og søke om fri rettshjelp? Tror du at saken hadde stilt seg
annerledes?
Er kanskje ikke loven lik for alle?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar