Det blåser en høyre-vind i Hellas

Har vært i Hellas. Der var det valg på søndag og folk var optimistiske velgere som gikk til stemmeurnene. Nå var dette på fastlandet men ikke i noen av de større byene. Turistene er levebrødet og bananer kjøper de fra Brasil. Frukten er like dyr der som i Norge. Ja, endog dyrere. For hva med en liten gresk-avlet nektarin til 5 kroner stykk?

Grekere er generelt hyggelige men denne gangen opplevde jeg en frustrasjon blant greske eldre menn. De var til tider uhøflige der de burde være serviceinnstilt. Dette var noe nytt. Men jeg traff da også grekere som var siviliserte samtalepartnere. Som den eldre distingverte grekeren som engang i sin ungdom antagelig sjarmerte den kvinnelige delen av befolkningen på Stord. Joda, han husket godt den tiden, sa han, med et salig glis. Han var jo i tyveårene dengang, som han sa; avvæpnende. Men imorgen var det valg og da var det grekernes plikt til å velge. Han hevdet endog at man ville bli bøtelagt hvis de ikke gjorde sin plikt. Noe en annen og yngre greker benektet. Han og hans kollega som forøvrig solgte meg en italiensk designet veske (ingen kopi) var svært opptatt av å vite hva vi mener om grekernes skjebne i Norge.

Da jeg kunne meddele at min politiske tilhørighet var ganske langt til høyre, ble han ivrig. Og da vi endte samtalen der i butikken den kvelden kunne han visst ikke dy seg og sa opprømt. «I like you, I want to give you a gift!» Valget falt på en lekker nøkkelring. Sikkert ikke dyr, men den impulsivitet han viste der og da overrumplet meg. Efkaristo!

Vi har vel noen av oss fått med oss at det var det konservative partiet New democracy som vant valget. Det som det ikke har vært fokusert på i norske medier (surprise surprise) er at velgerne av dette partiet som fikk hele 130 plasser i regjeringen er et sentrum-høyre parti. Syriaz som er et venstre-parti «tapte» og får 71 plasser. Disse partiene skal nå forhandle og det skal bli interessant, også for grekerne. For var det noe jeg bet meg merke i så var det at selv om «Nikos grekeren» ikke er desperat for fremtiden og antagelig er mer optimistisk enn det utenlandske medier meddeler oss (surprise surprise) kan det fremstå som om sosialdemokratene og venstresiden kan få en vanskelig fremtid.