Skoler verden over avler tapere

Vi sitter her på vår lille tue med skylapper på og sier: «Vi ønsker ikke gi terroristen mer oppmerksomhet». Unge mennesker som ikke forstår sitt eget beste. Så lenge de har en jobb og kan leve det gode liv så fremstår alt temmelig rosenrødt. Visstnok.

Det som vel flere og flere får med seg er at mediene ikke fokuserer på sannheten om den fremtiden disse unge kan forvente seg. Og da snakker jeg ikke om minoritetene; muslimene med hijab og forventninger til et sharia-styrt Norge hvis de bare har tålmodighet til å vente. Disse som ikke får jobb og som allerede i ungdomsårene er desillusjonerte og aggressive tilskuere mens foreldrene presser dem inn i yrker de verken er kompetente til eller har forutsetninger for å klare på høyskoler og universiteter.

Kommende generasjoner hva enten de tar sin skolegang i Norge eller ellers i verden blir ikke bærekraftige fordi vi blir styrt av politikere som undergraver folks vett bokstavelig talt. Jeg har tatt opp dette emnet her flere ganger. Og i ett av mine essay tar jeg for meg det faktum at vi ikke trenger gå lenger enn til Danmark for å forstå at skolepolitikken der er akkurat like destruktiv som i Norge.

I Danmark er læreren instruert til å legge listen lav når karakterer skal settes. Det stilles ingen krav og står elevens faktiske innsats til stryk-karakter vil han i prinsippet kunne få vitnemål med karakteren Bestått. Med andre ord er det ikke lenger sånn at du trenger gå «omigjen». Det samme skjer i Norge og vi leser om minoritetsungdommer som visstnok har en høyere prosent deltagelse på høyskoler og universitet. Jo, de har nok fått adgang til høyere utdanning. Men etter ett år eller knapt nok det faller de ut. Og havner der vi forventer at de skal havne. Uten jobb; eller mangelfull inntekt som ikke gir dem adgang på bolig-markedet eller lån i bank. De havner i fattigdomsfella.

Det som ikke forundrer meg men som definitivt ble et stort tankekors, er at i Canada på den andre siden av kloden er man opptatt av den samme problematikken. I en samtale med en canadisk professor på høyskolenivå kom det frem at han og hans kolleger var bekymret. For som i Norge og Danmark føres den samme skolepolitikken også i Canada. «Alle skal med-politikken». Det er nesten ikke til å tro. Men det burde nå snart gå opp for folk at det som nå skjer globalt er en felles villet politikk. Om man kaller det en «kultur-marxistisk» politikk eller om man kaller det en skandale. Det betyr det samme. En global undergang. Denne verdens ende.

Har du forresten merket deg alle døgeniktene? De som er ansatt i det offentlige spesielt. Ja gjerne i store private bedrifter som eks vis Telenor også. Et eksempel: på nyåret fikk jeg aksept og medhold i en sak som ble ført av Brukerklagenemnda. Telenor og jeg kom til enighet som det heter. Det tiltross har de startet å sende meg krav for den samme tjenesten – igjen! Er dette et forsøk på en utmattelsesteknikk? Eller er det sånn at ingen i Telenor på de lavere nivåene administrativt vet hva den andre gjør? Før i tiden var en skam om man hadde ansatte som ikke gjorde jobben sin tilfredsstillende. I dag er vi mange som snakker om at «ingen lenger mister jobben sin».