EU og Arbeiderpartiets arroganse

Det var interessant å høre Anne Enger gi oss et innblikk i hva som har skjedd i forbindelse med EØS-avtalen og dertil andre avtaler som Schengen. Det fremstår helt klart og tydelig at vi kan takke Arbeiderpartiet for det kaoset og den utryggheten vi føler idag i vårt samfunn.

Selv var jeg aller mest engasjert innen folkeavstemmingen i 1994. I form av leserbrev til lokalavisen dengang. Det var med et stort engasjement jeg stemte NEI. Idag er jeg ikke alene om å undre meg over at det overtaket vi hadde på ja-siden dengang ikke har betydd noe som helst. Vi ble allikevel innlemmet i EU-trollet. For det som skjedde etter den første folkeavstemmingen kan relateres til den statsministeren som dertil ble valgt. Og til partiet disse som senere ble statsministere tilhørte – surprise surprise: Arbeiderpartiet!

At EØS-avtalen ble avgjørende for at vi allikevel kan anse oss som medlemmer av EU, det kan vi takke Arbeiderpartiet for. Og jeg tror ikke jeg tar helt feil når jeg anklager Gro Bruntland for å stå i spissen for denne uhyggelige utviklingen. Hun var ikke villig til å gi seg; hun som sørget for at vi sto stadig sterkere under våre søknader om tilslutning til det felles markedet. Hele tre søknader måtte vi sende. Og som programmet viste til; når England ble medlem var det en selvfølge at også Norge ble det. Og hun som visste best dengang var fru Bruntland.

Vi vet idag at det som skjer i Norge av avtaler med andre land skjer over hodene våre. Spørsmål fra opposisjonen idag blir besvart med svada-svar av hennes etterfølger Jens Stoltenberg. Opposisjonen har klaget over at de ikke får nødvendig innsyn. Noe som minner mye om hva som skjer i diktaturer.

Og som Anne Enger sa i programmet på Nrk igår: Arbeiderpartiet nektet enhver debatt relatert til EU, etter tapet i 1972. Og i den tiden satt for det meste Arbeiderpartiet ved roret; akkurat som idag.

Den norske befolkningen viste ved begge avstemmingene at vi er sterke når det gjelder vår egen fremtid. Ved den siste avstemmingen i 1994 var oppslutningen nær opp til 90%. Altså langt mer enn ved et stortingsvalg.

Folkeavstemmingen var og er et tegn på at folket ønsker si sin mening. Dette skremmer den til enhver tid de som sitter med makten. Ved avgjørelsen om folkeavstemminger de begge gangene stemte mer enn 130 representanter mot og under 10 for. Dette sier vel alt. Folket blir overkjørt og Stortinget og de som skal representere oss, folket, de bryr seg ikke om hva folket mener til enhver tid.

At det måtte en Anders Behring Breivik til for å få satt agenda betyr egentlig ikke noe annet enn at vi i ham fikk en representant for folket. Han sitter nå i fengsel og man regner med for livstid. En martyr?