Jørn Horst: «Skrekkinngytende historier for små barn»

Er helt enig med krim-forfatter Jørn Horst. Det er ikke godt for et barn ned i seks års alder og lese om en skoleklasse på busstur som blir tatt til gisler og får kniven på strupen. Arne Svingen som visstnok står ansvarlig for denslags skriblerier i sine barnebøker, som jeg forøvrig aldri har lest ett ord av, fremstår totalt uvitende.

Som barn leste også jeg eventyr for barn. Og noen eventyr kan med rette idag kalles skrekkinngytende. Rart da at jeg ikke tok skade av det. Hva kan det komme av tro? Jo svaret er og burde være innlysende for enhver voksen person. Forholdene idag er ikke som på femti-tallet. De er så ille idag at nyhetsmedier som Nrk, som for noen ti-år siden fikk på pukkelen for å vise bilder fra land som idag representerer mer enn blodig vold, disse nyhetsmediene viser idag alt. For noen ti-år siden ble vi som foreldre advart mot «blodige scener», for at vi skulle få ungene våre bort fra tv-skjermen. Idag er det ingen som advarer barna våre. De er så godt informert at jeg tør hevde det kan kalles barnemishandling det faktum at foreldre lar barna sine sitte der ved siden av seg i sofaen; der de får inntrykk vi som vokste opp på femti-tallet med Asbjørnsen&Mo's eventyr - vi kunne ikke i vår villeste fantasi forestille oss hva det handlet om. Idag kan alle barn livlig forestille seg hva det innebærer å se blodige bilder fra kriger overalt i verden. De er således ubeskyttet for potensielle traumer. Vi trenger ikke fore barna våre med denslags søppel. Det er et faktum at barn idag lider av depresjoner.

Så ja, Horst har helt rett. Det finnes ingen grunn til å skrive om denslags for barn. Grensen for denslags burde som ved filmfremvisninger ha en regel om 15 års grense. At foreldre kjøper disse bøkene kan forsvares med at de ikke der og da når de er på kjøpsrunde i en bokhandel har tid til å lese gjennom boka de synes ser tilforlatelig ut; der de shopper i arbeidstiden.

Jeg skal ta et annet eksempel. For jeg holder meg unna alt som handler om porno. Og hva er det som selger idag – om ikke det? Jeg har ikke lest denne boka som er blitt kalt en «husmorbok», Shades of grey er vel tittelen. Endog Siv Jensen skrøt av at hun hadde lest den og moret seg.

Og hun skal vi liksom ha tillit til som evt statsminister?

Frogner-fitter er en grov tittel. Selv leste jeg den boka fordi jeg i flere år har bodd på Frogner og bare måtte få tilfredsstilt min barnslige nysgjerrighet. I den boka kan jeg ikke huske at jeg kom over noe som lignet på porno og var det beskrevet har jeg altså ikke hengt meg opp i det.

Denne kvinnen fikk tydeligvis blod på tann. For nå har hun igjen kommet ut med nok en bok om Frogner fruene. Skal ikke markedsføre boka og tittelen husker jeg ikke. Den starter tilforlatelig men fortellingen blir stadig mer oppfinnsom. Som sagt – hva sier du til denne opplysningen? Han kjørte tennisskaftet opp i hennes vagina! Dette er skrevet av en kvinne. Hva er motivet? Hun som enhver kvinne bør vite at dette er en umulig handling så sant du ikke har tenkt å myrde vedkommende. Ikke en kvinne ville overlevet denne behandlingen. Men denne frogner-forfatteren gir seg ikke med denne formuleringen. Det blir bare verre. Boka ble lest sånn cirka halvveis innen jeg la boka fra meg for godt; med en følelse av selv å ha blitt voldtatt. Hva er vitsen? Hvem er det hun ønsker selge denslags søppel til? Vil det selge? Til kvinner? Jeg tviler sterkt.

Så tilbake til Arne Svingens formuleringer i sine barnebøker. Hvem ønsker han å selge til? Barn som allerede er blitt traumatiserte av de daglige nyhetsbildene fra Nrk?

Så til litt markedsføring. Min favoritt er for tiden Jan Mehlum. Les ham, han skriver med en spenningsfylt penn. Hans persongalleri er underholdning av første klasse. Jeg er ikke prippen, men jeg er gammel nok til å innse at blodige og perverse beskrivelser forsurer sinnet mitt. Jeg har ikke godt av det. Så hvorfor skal det legges ut for salg?

Til Jo Nesbø vil jeg også sende et spark. Jeg har lest alt av Nesbøs krim. Men i de siste bøkene kan heller ikke han dy seg. Og han burde i alle fall ikke falle for den slags fristelser. Han selger så godt uten og det har han fått bekreftet. For krim-historiene hans er svært populære; ikke bare i Norge. Og hvorfor selger han så bra? Uten blodige og perverse beskrivelser?

Argumentet til Arne Svingen faller dødt til jorden. Det er ikke nødvendig å skrive søppel. Det finner du på søppelplasser rundt om og dit går du ikke uten at du virkelig må! Og i alle fall ikke med barna dine.