Tiggingen som alibi

Det er ingen som gir noe til de rumenske tiggerne. Verken i Norge eller Spania. Siden jeg gjentatte ganger har hatt anledning til å observere dem; hva enten de sitter på et gatehjørne med det tomme pappkruset eller med et trekkspill – det er ingen nordmann som gir noe som helst i den koppen. Det er min påstand og den styrkes hver gang.

Ikke ser det ut som det bryr dem heller. De bruker fakter og geberder og er skuespillere i en verden som de har gjennomskuet. Den kristne verden med sin nestekjærlighet. Eller på godt norsk naivitet.

Men om du ikke har vært innom tanken selv har jeg kommet til at denne tiggingen benyttes som alibi for helt andre kriminelle aktiviteter. Aktiviteter som det hevdes at politiet har fått bukt med. Blant annet ble det hevdet at denne påsken ville det ikke registreres så mange innbrudd som tidligere. Og hva gjelder lommetyverier kan politiet kun advare oss. Plasser ikke lommeboka i baklomma og denslags tips. For disse menneskene er kreative. Og jeg tror ikke de er sigøynere. De oppholder seg for lenge på samme sted. Og det gjør ikke sigøynere per definisjon.

Tiggeforbudet som ble opphevet var også det man kaller en «villet politikk». Som minner stadig mer om kommunisme. Det skal spares inn på alt. Og vi sparer oss til fant. Våre etterfølgende generasjoner vil bli sittende igjen med et land som stinker av fattigdom. Med en befolkning som vil svinge svepen over oss. Dette vi ser idag er bare begynnelsen. Det som skjer i England i disse dager ble det advart mot allerede på 1960-tallet.

Tiggingen er et alibi for å bruke tiden på andre aktiviteter. Nå nærmer det seg sommer og folk vil igjen sette båten sin på vannet. Da vet de som eier en båt at vaktholdet må styrkes. Og politiet har ikke kapasitet og må overlate dette til frivillige.

I Spania der rumenere også tigger, der stjeles dyre biler som blir funnet igjen i øst-europa. Listen er lang og kreativiteten er stor. Naive nordmenn her i Norge og i Spania sørger for at deres geskjeft får fortsette uten innblanding. Argumentet er at vi som kristne må støtte den fattigdommen som man nå møter og erfarer i Spania. Men etter sigende er det ikke spanjoler som lider og blir kastet ut av sine hjem pr definisjon; det er innvandrere. I Norge ble det arrangert innsamlinger før jul i fjor. Denne ble sendt til de «fattige» i Spania. Og som en bekreftelse på min påstand om at det ikke er spanjoler som er verst ute kan jeg opplyse om at pengene som nok majoriteten av nordmenn trodde skulle begunstige spanjoler var - «latin-amerikanere». Med andre ord innvandrere.

Røde Kors og Bymisjonen i Norge holder denne kriminaliteten varm ved å sørge for at rumenerne får både tilgang til tak over hodet og mat på diverse mat-stasjoner her i Norge og i Spania. Neste gang du betaler til Røde Kors sin bank-konto vil du med andre ord bidra til at kriminaliteten bare øker.

Ved å bruke tiggingen som alibi har disse menneskene nådd inn til oss via vår medmenneskelighet. De utnytter vår kristne tro om å gi. De er spekulative og ved å sitte der å ydmyke seg på hvert gatehjørne bidrar dette til at synet vårt svekkes. For de gjør jo ingen fortred ved å sitte der å tigge. At dette er provoserende i et land der ingen trenger tigge, det står de fleste ut med. Vi kan jo bare gå forbi. Og når de stiller seg foran en butikk med trekkspillet sitt og drar «Gudfaren» gjentatte ganger må vi bare holde ut. For «stakkars, de er jo så fattige».

Dette er tør jeg påstå rumensk mafia som står bak. Det er mulig at disse har opparbeidet seg gjeld til mafiaen i hjemlandet. Og lar seg bruke som alibi for at den samme mafiaen kan fortsette sin kriminalitet, men det er på høy tid at vi tar til motmæle. Du kan gjøre det ved å ta kontakt med ditt politiske parti. Du kan legge press på disse som sier at de nå skal endre Norge til det bedre. Og tiden er ypperlig nå bare få måneder før valget. Skriv et brev eller flere til din representant fra ditt parti.

Eller har du gitt opp?