Hakk i plata

Hvorfor bruke så mye tid på denne krangelen?

Litteraturhuset torsdag kveld. Palestina-venner. Israel-venner. De møtes for n'te gang til dyst. Hvem som oppviser det største intellektet blir avgjørende for hvordan debatten skal utvikle seg. Barth Eide er klart best når han blir konfrontert. Og her ligger det en kjerne av sannhet. Spørsmålet er hvem som kan oppvise det største intellektet når dette naboskapet settes under lupen. Det gjelder forøvrig ethvert naboskap.

Israel har en slem nabo; Palestina som bor på en smal stripe som kalles Gaza. De formerer seg like fort som jøder flytter inn og tar seg til rette. Men like fullt er de naboer som misliker hverandre. Det ene folket er sivilisert det andre er primitivt. Den ene naboen er en demokratisk stat den andre er det ikke.

Det jødiske folk fikk Israel i gave av resten av verden. Norge var endog så hyggelig å gi dem tungtvann. Det var nok kanskje ikke så smart men de er i alle fall blitt i stand til å forsvare seg. Den andre naboen er innstilt på å gå over lik og har alliert seg med andre muslimer i regionen. De har ett mål for øye og det er at Israel les: jøder som skal utslettes om det så er det siste de gjør her i verden.

Altså helt på linje med et vanlig naboskap hvor som helst i verden. Hvis vi ikke liker trynet til naboen er det ikke godt å si hva som vil skje etter som tiden går. Og som det heter den klokeste gir seg når det oppstår en krangel. Israel er den klokeste i denne tåpelige krangelen. Jøder rundt om i verden er lette å integrere. Muslimer er det ikke. Muslimer ypper til krangel over alt hvor de slår seg ned. Selv ikke innad blant folk som tror på Muhammed hersker det fred. Det krangles så busta fyker blant disse menneskene. De tar for det meste livet av hverandre og de bruker sine egne barn som brikker. De opptrer utad med en IQ som ligger langt unna det man burde kunne forvente.

Jøder har ikke ufred med andre enn muslimer. Den siste kategorien sprer seg nå i en fart som kommer til å sette hele midt-østen i brann. Demokrati har de intet forhold til. Den arabiske våren ble til vinter. Lederne der ble tatt til fange; lynsjet og hengt. Men de hadde noe til felles; de maktet å holde folket sitt i ørene. Sannheten om hvem som la seg i buskene og ventet på sin tur og brukte et folk som brikker i sitt ufine spill; det islamske brorskapet, tar nå makten. Selv USA legger seg flat. Alt er bedre enn ingenting.

Det verste som kunne skje var at negeren Obama fikk en ny periode. Det var ikke det Netanyahu regnet med. Han lærte mye om Obamas administrasjon de foregående årene og viser ingen respekt for presidenten som forøvrig vingler i alt det han gjør. Han hører ikke på sine egne rådgivere langt mindre på demokratiske ledere verden over. Obama fører selv en ikke-bærekraftig ideologi. Det er derfor ikke uten grunn at Netanjahu er gått lei.

Dette utnytter nå muslimene i midt-østen som har forstått at USA ikke lenger har en ledende rolle når det gjelde å megle. Nabokrangelen er mer fastlåst enn noensinne. Den ene naboen er der på et stykke land som de har fått tildelt. Til fortrengsel for palestinere ja vel.

Det kan sammenlignes med at gården din legges ut på salg. De som har mest penger gis anledning til å kjøpe så mange leiligheter som de ønsker. De som eier mindre må ut. Begge parter har fått fem år på seg til å ordne seg med alternative løsninger. Den ene naboen er klar over at det vil bli bråk men har ikke noe valg; de får ofte besøk av familie og venner, og siden de sitter med mer økonomisk makt benytter de seg av den muligheten de har. Ergo vil den mindre ressursfulle få problemer, bli forbannet naturligvis og lar det gå ut over den mer ressurssterke.

Hva skjer nå? Jo den ene provoserer den andre. Kanskje vil den ene holde gjentatte fester som holder naboen våken om natta. Prosessen er i gang og den ene naboen blir mer kreativ enn den andre. Og den mest primitive og intellektuelt svake vil finne på faenskap den andre ønsker å holde seg for god til. Det er dette som skjer når to naboer starter en krangel. Det ender med voldelige sammenstøt. Kreativiteten overgår det meste, men den svakeste blir som oftest den mest desperate.

Israel hadde lenge støtte fra andre utenfor gården; USA. Denne støtten har ikke Israel lenger. Det vet Israel. Det vet palestinerne også og utnytter situasjonen. De nyttige idiotene sitter i Norge uten tvil. Vi hører de babler som om de var schizofrene. De snakker fremdeles om det samme. «Partene må bli venner». De burde vite bedre. De vet bedre.

Naboen med størst ressurser har nå svært få venner igjen. Og da er situasjonen blitt tilspisset. Deres beste venner har lagt seg flate for dem med med enda flere venner. De oppviser ikke lenger noen makt. Israel er gått lei. Og hvem kan ikke forstå dem. Når man utsettes for press og når stressnivået øker gjør man ett av to. Drar og gir etter for naboen som har blitt a pain in the ass. Eller tar opp kampen som er blitt skitten og uverdig. Og som man vet; den sterkeste vinner alltid. Og det vet Israel. Og derfor er de nå rede til å sette foten ned en gang for alle. Nok er nok! Lett å forstå.

Israel kan ikke flytte. Eller kan de det? Hva om vi alle inviterer dem til å slå seg ned i våre vennligsinnede land? På betingelse at alle muslimer pakker sakene sine. Gjør opp status og forlater de landene som de har okkupert over hele verden. Først da vil de holde kjeft. Ikke sant?

Næhhh - for å være ærlig tror jeg ikke det er her problemet ligger begravet. Muslimer krangler med alle. De egler seg inn på folk. Og folk som ikke har noe fornuftig å ta seg til de kjeder seg. Og som vi vet - lediggang er roten til alt ondt. Hadde det bare vært der nede i midt-østen de krangler med naboen sin så hadde vel ingen vært i tvil om hvem som har skylda i nabokrangelen deres med Israel. Muslimer skaper kaos og uvennskap overalt hvor de sprer seg. Israel er bare blitt en brikke i deres skitne spill. Og som vi ser - i Norge sitter mange av deres venner og nærer opp under ilden. Autoriteter og kjendiser. En eneste smakløs suppe. Æsj, jeg blir kvalm!