En troverdig historie?

Når jeg hører om unge menn og kvinner som skruppelløst går ut i massemedier og illojalt fremsetter påstander om sin egen mor, da slår det meg at de må tilgis - for de vet ikke hva de gjør.

At faren til Christina Vukucevic; Petar ikke har satt en stopper for dette men bruker sine barn og kjører dem foran seg i en konflikt han har og har hatt med sin ekskone; barnas mor tyder på en ynkelig mann. At de to halvvoksne barna ikke forstår dette er trist. For disse har ikke utviklet sin egen personlighet og dømmekraft. De er i tankegang og i sine resonnementer for umodne voksne å regne; i en alder av tyve år.

At en far klarer det stuntet det ofte er å få barna til å flytte til seg i en skilsmissekonflikt er dyktig gjort. At han ikke sørger for at barna får et godt forhold til sin mor, som de trenger kanskje mer enn ham, tyder på en selvopptatt og egoistisk mann. I beste fall er han å regne som svært manipulerende i verste fall er han en psykopat. Han er ikke opptatt av verken barna, sin datter spesielt som trenger en mor - eller sin ekskone. Kun seg selv. Han har kanskje sagt: «de har nok med meg»? Han har fremstilt sin ekskone i klanderverdig ordelag. Han har manipulert dem helt siden de var barn. Eller?

At søsken får problemer under en skilsmisse og velger å følge hverandre er ikke noe nytt. Og det er heller ikke noe nytt at søsken velger den parten som har den beste økonomien. Det finnes så mange historier om fedre som kjøper seg lojalitet han ikke fortjener. Noe som i denne tragiske historien jo demonstreres av en ung kvinne som fremdeles har et «intimt» forhold til faren som fremdeles er en sentral rolleperson i hennes liv. Hun er så vidt jeg kan regne ut midt i tyveårene. At hennes bror som antagelig er yngre står nær sin far er ikke uforståelig, sønner har et større behov for en far og identifisere seg med. Og faren har med sin væremåte opparbeidet seg falsk tillit i alle de årene han har hatt dem på egenhånd. Et resonnement.

Det ble sagt at moren i de siste ni årene har kjempet for å få kontakt med sine barn. Kjempe for å ha kontakt med sine barn? Dette henger jo ikke på greip; så sant denne moren ikke har gjort noe kriminelt. Er hun kanskje et dophue? Alkoholiker? I så fall: I rest my case.

Det som ble sagt av den unge idrettsjenta er at moren er ute etter hevn. Hevn for hva? For at faren stakk av gårde med barna hennes? I så fall er dette en kardinal synd. Du stjeler ikke fra en mor. Sine egne barn. Som hun har båret under sitt hjerte i noe under ett år. Som hun har født i smerter. Som hun har diet og våket over da de var små. Eller er hun kanskje å regne som en utklekkings-maskin? Som ikke skal respekteres?

Kvinner blir idag behandlet uverdig. Det finnes ikke ord for hva noen mødre må tåle. Fordi menn er noen drittsekker. Psykopatene er så mange nå i disse tider at mange finner denne påstanden absurd. Ingen som ikke kjenner psykopaten/lusa «på gangen» er istand til å forstå hva et offer går gjennom av sorg og nedverdigende handlinger. At barnas mor ønsker hevn er helt naturlig. Og i denne saken farer hun neppe med løgn. Avsløringen av eksmannen, som iflg henne alltid har leflet med dop, tyder på en psykopat. En mann uten skrupler.

At denne mannen skyver barna sine foran seg tyder på at jeg har rett. At moren ikke ser sin arme råd og går til det skrittet omsider å avsløre eksen sin er forståelig. Men dessverre ikke klokt. Livet fører med seg mange lunefulle skjebner. Å være et offer for psykopater i sin nære familie-omkrets bidrar til ensomhet. Det er som en smittende sykdom. Man kan liksom ikke tro at det ikke er en sannhet i påstandene om deg. Om bare en snev av sannhet; det skal ikke mer til. Mennesker er rare! Og upålitelige.

Til alle mødre som havner i denne situasjonen har jeg bare ett råd. Innse at dette er din skjebne. Andre har sin. Søk styrke i den kristne Gud. Aksepter din skjebne og finn veier og løsninger som gjør deg i stand til å takle de dagene du har igjen. Det kan bli tøft. Og husk – sannheten vil komme for en dag. Og den som er den syndige vil snart måtte lide for sin ondskap. Tro meg! Gud er rettferdig.