Golfforbundet: hvordan holde på golftalentene – send dem til USA og college

Der får de brynet seg, les: konkurrere.

Golfforbundet klør seg i hodet. Dette kommer frem i deres siste medlemsblad. Der kan vi lese at ledere i Norge Sverige og Danmark har det samme problemet. Jeg vil hevde at dette problemet er universelt. Og at det er noe nytt.

Med folkevandringene byttes den originale og bærekraftige befolkningen ut med lykkesøkende analfabeter fra land som alltid ligger i krig. Der utviklingen står på stedet hvil og har gjort det i minnelige år.

I Norge Sverige og Danmark lever man med ideologien om «at alle skal med». Alle er like gode. Og ingen er dårligere enn andre. At det utkommer bøker som f eks «Selvmordsparadigmet» som nekter å være med på denne bløffen, virker ikke i det lange løp så lenge man fører en politikk som i mange ti-år allerede har vært i endring pga innvandring av mennesker med en lav IQ. Kanskje går det nå gradvis opp for våre politikere i Skandinavia at vi er i ferd med å utslette oss selv. Og at den bærekraftige befolkningen byttes gradvis ut med den ikke-bærekraftige, som koster oss stadig mer å forsørge. Det er disse som kommer seg gjennom folkeskolen. Men slutter etter ett år på videregående.

Da jeg vokste opp rett etter krigen var det gøy å gå på skolen. Vi konkurrerte med hverandre om karakterer. At en fikk Sg var oppsiktsvekkende og i dag himler vi med øynene. Men det faktum at han fikk Sg i matte gjorde ham nok ikke til en mann med andre egenskaper enn at han endte opp som realist. Han forsker idag antagelig på Blindern.

Vi som derimot fikk Mg i de fleste fag uten å utmerke seg med en Sg; vi var å regne som over middels kloke. De som fikk G var ikke nødvendigvis dumme. Men de presenterte seg som unger fra litt dysfunksjonelle familier. Og endte nok aldri opp i høye godt betalte stillinger. Dette er selvsagt rent spekulasjon.

Selv fikk jeg stort sett bare Mg'er på barneskolen. Jeg ble på ungdomsskolen henvist til en klasse som signaliserte dette. Min klasse fra folkeskolen ble delt og i min klasse på ungdomsskolen havnet dem som utmerket seg. Vi valgte f eks ett ekstra språk. På den tiden var dette tysk. Resten av klassen fra folkeskolen nøyde seg med ett annet og lavere trinn. Om dette gjenspeiler hva de endte opp yrkesmessig skal jeg ikke uttale meg om.

Idag derimot er karakterene forduftet. En elev som undertegnede, hadde aldri fått Mg i de fleste fag om ikke det var for at vi konkurrerte med hverandre om de beste karakterene. Det fordi jeg var en genert - men dog, leseglad jentunge. Og det fordi jeg ikke vokste opp i en familie der det ble forventet at vi gjorde det stort akademisk. Ja som enslig jente i søskenflokken signaliserte min far tidlig at utdannelse det hadde han ikke tenkt å spandere på datteren sin. Det var nok også mange jenter rett etter krigen som ble oversett pga holdninger som: «hun skal jo allikevel gifte seg».

Jeg ble mobbet for å være «gullungen til frøken». Ikke forsto jeg hvorfor. Men i ettertid var det nok fordi hun skrøt av mine anstrengelser og ga meg gode karakterer. På ungdomsskolen gikk det ikke fullt så bra. I matte f eks fikk jeg en G. Og mine mange Mg'er ble det verre å oppnå. Da jeg ikke oppnådde nok poeng ved avsluttende eksamen, til å komme inn ved det eneste gymnaset i mils omkrets; tiltross for Mg i alle fag unntatt matte og fysikk og kjemi, sa min far: vel, kom deg ut i jobb.

I Norge Sverige og Danmark fikk man etterhvert opp øynene for at dette karakterjaget ikke var bra for barns utvikling. At noen ble tatt ut av undervisning for ekstra-timer i et fag var det ingen som reagerte negativt på den gang. Som lærer-vikar på sytti-tallet oppdaget jeg gradvis at denne muligheten forsvant. Og det antagelig fordi voksne hadde lagt hodene sine i bløtt og kommet til at det å ta ut en elev i timen ville traumatisere eleven for livstid. Dette måtte det bli en slutt på.

At dette sammenfalt med importen av pakistanere i Norge, tyrkere i Sverige og gudene vet hvor de kom fra den gang, ser jeg ikke bort fra. For hva skulle man gjøre med disse analfabetene som kom fra tjukkeste bøgda? Sosialistene kom derfor på den idiotiske ideen om å slutte med karakterer. Og man kan vel tenke seg argumentene for dette; uten at det er blitt uttalt. I dag forstår vel de fleste bedre.

Å sette elever opp mot hverandre er falig det! Å kreve noe av dem er faligere. At man gradvis forsto hvem som alltid trakk det korteste strået når evner skulle testes ble stadig klarere. Det var ikke etniske norske barn og ungdom. Og det er heller ikke den dag i dag etnisk norske barn og ungdom som skiller seg ut ved å gå arbeidsledige eller på stønader. Det er det innvandrerungdom som gjør. Disse som aldri har hatt et forhold til disiplin. Ei heller respekt for autoriteter.

Med innvandrerungdom som gjorde seg bemerket med elendige karakterer; tiltross for at de etterhvert var oppvokst her, måtte man gjøre tiltak for at de ikke skulle føle seg utenfor. Man kom ikke unna ethvert krav til karakterer; så etterhvert måtte man innføre dette. Men ikke før de var kommet til videregående. Og det fordi man visste at hvis innvandrerungdom gikk rundt og trodde at de var like gode som norsk ungdom, så ville man få problemer når de søkte seg til universitet og høyskoler.

Og idag ser vi da også resultatet av denne bløffen ungene våre er blitt påført de siste ti-årene. Og da ikke minst de med en lavere IQ. De som aldri fikk testet ut kunnskapene sine. De får innpass på høyere utdannelse og faller ut etter ett par forsøk. Med studiegjeld. Disse hadde heller ikke foreldre som evnet å se at det skortet på barnets intellekt.

I de årene der unge nå blir testet ut til eksamen, har politikerne bestemt at LISTA for å sette karakter skal være lav! Ja nemlig. LAV. Bløffen går dermed ut på å lure ungdommene til å tro at de er gode. Når fakta er det stikk motsatte. Dette skjer ikke bare i Skandinavia men også i Canada. Ikke bare på ungdomsskoler men på høyere nivåer. Professorene klør seg i hodet men kan ikke gjøre noe. Så og så mange elever skal ha Laud uansett nivå. Det er derfor ikke uten grunn at døgeniktene blir stadig flere og flere i arbeidslivet. Og når de først er havnet der, blir vi ikke kvitt dem. Å få noen sparket idag koster arbeidsgiverne en formue. Istedet finner de unnskyldninger for ikke å ansette disse ikke-bærekraftige arbeiderne.

Dette er essensen og årsaken til at vi ikke klarer å holde på unge golf-talenter. De blir fristet i en alder der det meste frister. Men når det går opp for dem at ikke «alle kan spille golf» eller at alle er like gode; tiltross for at de blir podet med dette i oppveksten, og når de forstår at konkurranse-iveren hos de fleste er under «par» når det blir forventet at de leverer, blir det så som så med oppmøte. Og uten oppmøte blir det heller ikke arrangert turneringer. Og uten turneringer får man heller ikke brynet seg.

Akkurat som på skolen i de mest avgjørende årene.

Eksemplifisert:

Årets talent Anders Engell har vært på college og har funnet ut at han faktisk har et talent. Men hva sier han selv? - Nei, jeg har aldri ansett meg selv som talent og har aldri vært særlig begavet i noen idrett. (han sier at han nå har tro på hardt arbeid). Videre sier Engell: - jeg har en indre motivasjon som drar meg fremover. Den bygger ikke på det å bli best eller slå de andre, (og hvorfor ikke det, da tro?) - men jeg har lyst til å nå mitt fulle potensiale, lyst til å se hvor god jeg kan bli.

Hallo! Kanskje burde noen fortalt ham allerede som barn og ungdom at talentet har det faktisk aldri vært noe i veien med. Istedet holdes barn og ungdom nede; fordi noen sosialister har bestemt at «du skal ikke tro du er noe bedre enn oss».