Norge og problematiske kulturforskjeller

Det er vel ingen med vettet i behold som vil påstå at den innvandringen som okkuperer Norge er bra for samfunnet. Så sant disse ikke er kristne er det innlysende at vi vil utsettes for manglende respekt fra mennesker som ikke har verken Gud eller kultur for det som de kristne skulle kjennes på. Nemlig kjærlighet og dermed respekten for vår neste. For muslimer er denne tankegangen totalt fraværende og fjern. For andre ideologier kan den læres, eks vis buddhismen.

Muslimene derimot forholder seg til Satans religion og kan ikke forventes å forstå det kristne budskapet. At våre politikere har latt seg forlede til å inngå avtaler om å ta imot disse hatefulle menneskene bør få konsekvenser. Og det er ikke uten grunn at mange kaller dem for quislinger. Forrædere. For det har fått så mange og alvorlige konsekvenser å integrere disse, at det burde ikke ha blitt gjort i et land som dyrker demokrati. Et diktatur derimot tror jeg dessverre hadde løst problemene som følger i kjølvannet av innvandringen fra muslimske land. Og disse nekter som vi har sett å integrere seg eller følger våre norske lover og sedvaner.

Jeg mener det er på høy tid at ordensmakten får mer makt. Vi begynner med å utruste politiet med våpen. Politiet i andre land bærer våpen men vi går ikke rundt og frykter at de skal bruke dette uten grunn. Men at de bærer våpen i beltet samt en batong signaliserer autoritet. Politiet i Spania som idag ikke er et diktatur som under Franco, er høflige og imøtekommende. Men jeg antar at hvis du gjør noe kriminelt så tas du ikke på med silkehansker. Under Franco de siste årene innen han døde var det vel ingen av oss utlendinger som gikk rundt og fryktet at politiet ville slå ned på en. Jeg bodde i Spania på det tidspunktet og følte meg faktisk trygg. Når sant skal sies så er det selvsagt ikke alle diktaturer man kan skryte av. Men jeg tror og blir mer og mer overbevist om at vi i Norge må ha et politi som vi til en viss grad frykter. Adskillig mer i kretser som kommer fra dysfunksjonelle land som midt-østen. Der er de vant til å bli slått hardt ned på. Og jeg må dessverre si at denne kulturen de kommer til i våre siviliserte land den oppfordrer til respektløse forhold, ikke bare mot politiet men til befolkningen generelt.

Der disse etablerer seg er ikke bare i deres egne sjapper i sine egne gettoer. Om det bare var så vel! For i mangel av integrering så burde de få etablere seg i sine gettoer slik at vi slapp å ha noe med dem å gjøre. Holdningen er selvsagt ikke å anbefale. Men valget mellom pest og kolera?

Jeg har de siste årene vært gjentatte ganger utsatt for en oppførsel som er så anti-norsk som det er mulig. I Norge får det for dem ingen konsekvenser. I andre sydlige land ville de ikke tørre å hevde seg på den respektløse måten som de forstår at de kan med nordmenn. For her får det ingen konsekvenser. For hva gjør du som bestefar eller far når en mørkhudet ungdom kaller datteren din for hore? Har hørt rykter om at du ikke løfter en finger.

Husker en gang på Steen&Strøm. Jeg ble ekspedert av en øst-europeer eller en araber. Hun var så malplassert i denne butikken at hun begynte å gå meg på nervene. Jeg fikk ikke de svarene jeg ba om og det endte med et: du er vel tross alt ikke norsk, sa jeg så. Wow, hun gikk totalt av hengslene. Hun sendte meg først et blikk som kunne drepe. Deretter løp hun over til sin sjef som var norsk og som om ikke det var nok, uten at jeg var meg det bevisst idet jeg var på vei ned ad trappen ser jeg en vakt ansatt av Steen&Strøm i fullt firsprang. En araber uten tvil ut av utseendet å dømme. Nå skulle jeg tas! Jeg var glad jeg kom meg ut av butikken innen jeg ble antastet.

Disse respektløse menneskene skal jo for enhver pris i jobb, det skulle da bare mangle. Men siden de ikke er utdannet må de læres opp; som selgere eks vis. Enten åpner de sine egne sjapper og da ikke bare i sitt eget miljø, eller de åpner utallige spisesteder. Som forøvrig etter en stund blir stengt av Mattilsynet. Men altså.

Husker en gang da jeg bodde på Frogner. Der ved siden av Kaffebrenneriet var det en tyrker som drev et spisested. Han mente øyensynlig at det å ta en kaffe ikke var godt nok. At du senere hadde til hensikt å ta en øl og mat fikk han aldri vite. Ikke med den holdningen. Da kaffen omsider kom på bordet var den ikke varm. Jeg beklaget dette. Og fikk en skarp beskjed om at ville jeg ha kaffe kunne jeg gå på Kaffebrenneriet. Dette kunne ha blitt sagt på en høflig måte og som kunde der hadde det ikke normalt vært noe problem. For jeg hadde spist og drukket der tidligere. Jeg gikk da inn og snakket med tyrkeren som drev stedet. Jeg spurte ham vennlig om hvorfor jeg fikk denne behandlingen; hadde jeg fornærmet ham eller? Jeg skal ikke gå i detaljer, men dette uskyldige spørsmålet utviklet seg til en svært ubehagelig episode. Mildt sagt. Det endte med at jeg tilslutt sa at jeg synes han skulle dra tilbake til der han kom fra hvis han ikke lærte seg å behandle sine kunder på en høflig måte. For som jeg også sa: i Norge sier vi at «kunden har alltid rett». Reaksjonen var ikke som forventet og idag opplevde jeg det samme. Det er noe med at når vi forteller disse rovdyrene at man må lære nordmenn å kjenne hvis man skal bo her; så er det som å løfte lokket på en trykkoker. Jeg var rasist; nå skulle han ringe politiet; nå skulle han ....

Idag opplevde jeg igjen denne forakten. Jeg antar at hovedgrunnen er at jeg er kvinne. At jeg er en eldre kvinne spiller ingen rolle for disse vesenene. De er oppdradd til å behandle kvinner som mindreverdige. Men altså; han er denne unge mannen med pene trekk, ansatt i sin egen butikk som franchise-taker. Han driver en av Rimi-butikkene sammen med sin familie som jeg registrerer er ham selv, søster og mor; albaner? Han smiler sitt påklistrede, falske smil som han har lært seg. Men det er også alt han har lært.

Han slår inn to poser av 125 gr kaffe til en pris av 22 kr. Sluttsummen blir høyere enn jeg hadde regnet med og sier; jøss ble det sååå mye. Vi nordmenn er vant med at sluttsummen blir uvanlig høy men vi krangler ikke men betaler og sender et smil og et sukk i retning kassa-damen. Det er jo egentlig å regne som en høflighetsfrase noe jeg mener gagner begge parter i den situasjonen. Etter som jeg er god kunde i denne Rimi-butikken (jeg handler alle tørrvarene mine der; lamme-fileten eller ande-brystet kjøper jeg på ICA eller Meny.)

Så jeg akker meg og smiler overrasket. Jeg tror jeg må sjekke dette, sier jeg. Lar varene ligge og går tilbake til hylla. Jo ganske riktig, 125 gr kaffe, pris 13 kr. Det er ikke til å ta feil av. Jeg går tilbake og ber ham sjekke det ut selv. For som jeg sier; jeg «har nok ikke sett feil». Etter neste kunde går han så bort; kommer tilbake og jeg sier; hadde jeg rett? Innforstått «jeg håper ikke at jeg har vært utidig».

Han svarer ikke, men later som han ikke hører meg. Noe han ikke kan unngå. Eller hva, spør jeg igjen. Han svarer fremdeles ikke. På tredje forsøk blir han hissig. Kan du vente til jeg har slått det inn på dataen. Ja, selvfølgelig sier jeg men mitt spørsmål er ikke irrelevant og jeg forstår ikke at du ikke kan svare på det enkle spørsmålet. Det er jo tross alt en påstand fra min side som jeg mener han bør enten bekrefte eller avkrefte. Han har bestemt seg for at jeg skal «overses». Som om jeg ikke eksisterer. Et klart signal om at jeg bør holde kjeft og vente på at han bestemmer seg for når han skal svare meg. Arroganse er det verste jeg vet. Arroganse er alltid et uttrykk for manglende respekt.

Nå er ikke dette et forsøk på å samle sympati. For er det noe jeg har vendt meg til så er det disse usympatiske hendelsene som er blitt litt for mange de siste 10-15 årene. Og når jeg har gitt uttrykk for min irritasjon over denne oppførselen, går det i glemmeboken (inntil neste hendelse). Men poenget med disse gjenfortalte historiene er å sette et fokus jeg mener er viktig å tenke over. For jeg er selvsagt ikke alene om å være blitt utsatt for denne respektløse holdningen. Jeg er tross alt en vennligsinnet person. Selv min kranglete bror påsto i et svar til min advokat at jeg er svært sjarmerende. I en arvesak der han ikke hadde noe å tjene på en sånn uttalelse.

Jeg er opptatt av rettferdighet. Jeg er opptatt av respekt og jeg reagerer med et mildt sinne når jeg ikke opplever å bli møtt med dette. Jeg ønsker selvsagt også å signalisere til disse respektløse drittsekkene at de ikke skal innbille seg noe. Jeg er dessuten i en alder da det burde være naturlig å behandle meg med respekt. Og dagens ungdom lærer visst ikke dette i skolen lenger. Men jeg tror at dagens ungdom hva enten de er etnisk norske - eller innvandrere med et hatefullt syn på sine medmennesker, så har læreren kapitulert med sistnevntes oppførsel fordi de er redde for å miste jobben. For hvis du setter muslimske ungdommer på plass og starter med dette i en alder når de er blitt «reflekterte», så vil de bruke rasist-kortet mot deg - for at det er verdt.

Jeg mener det er på tide å sette ned foten - og det hardt. Autoriteter må gjenopprettes. Det må starte i barnehagen, fortsette i skolen og aldri slutte. Hvis diktaturet er en løsning; so be it! For vår kultur og våre regler og sedvaner er ved å bli utvannet til det uforståelige. Enten tar vi de oppgjørene nå - eller vi kan glemme at vi noengang har levd sammen i et sivilisert samfunn.