Gårsdagens quislinger

Sitter her og leser en bygdebok om Vestfold. Har flyttet ut på bøgda der det ikke er langt mellom de store bondegårdene. Bøndene har forlengst harvet og pløyd og et par dager var det uutholdelig å nyte solen på balkongen. De samme bøndene hadde nemlig gjødslet. Det stinket dritt over den ganske bygd og den er ikke stor her jeg bor. Har ikke tenkt å drive reklame - av den gode grunn at jeg ønsker ikke stor-innflytting hit. Sjansene er heller ikke store de nærmeste 10-årene heller, så da så!

Der jeg fra min stue kan betrakte en solnedgang jeg kun har opplevd i sydlige strøk. Eller en full-måne lik en ild-kule som forsvinner ned bak åsen - som er blitt mitt nye fristed. Der jeg kan komme opp i over 200 m.o.h. Der det gror så mye hvitveis at jeg aldri i mitt liv har sett lignende. Den ligger og har ligget der som et hvitt teppe som på avstand har sett ut som den snøen som tar litt lenger tid å smelte. På solrike bakker, langs bekken, og inn mellom grantrærne ligger dette enorme store teppet av hvitveis. Den har ligget der i ukevis og ser ut til å kunne overleve enda noen uker.

Så ingen reklame; dette vil jeg ha for meg selv. Regner med at jeg neppe ser en burka eller en hijab her inne der jeg på klare dager kan se både Gaustadtoppen og Norefjell. Her bor det bønder og her er det ingen kjære mor om så skulle skje. Det regner meg med!

Så leser jeg noe som får meg til å tenke.

«Under den 2. verdenskrig ville okkupasjonsmakten at alle barn og ungdom skulle læres opp til å tenke slik som nazistene. Dette ville ikke lærerne være med på, og over 11 000 lærere skrev brev til myndighetene om at de ikke ville godta dette. Det var trusler om straff for de som ikke ville, og bl a ville de miste jobben sin. Men likevel valgte flertallet av lærerne å nekte. Dette var viktige signaler til resten av befolkningen og elevenes foreldre støttet lærerne i stor grad. Mange ble arrestert og 650 av disse lærerne ble sendt på tvangsarbeid til Kirkenes i opp til ett halvt år».

Så kommer det - som fremstår som det vi opplever idag. «På grunn av lærernes kamp ble det en viktig årsak til at Quislings plan om en nasjonal-sosialistisk nyordning gjennom et Riksting ikke fikk fotfeste». Andre yrkesgrupper protesterte også mot okkupasjonsmaktens krav. Blant andre prestene.

Man gjør seg klart noen tanker om dagens regjering; Arbeiderpartiet som mange gjerne kaller quislinger. Og dagens okkupasjon av en annen type ideologi, islamismen. Hvor er prestene idag?

Hvor er protestene? Mange viker unna og likestiller islam med kristendommen. Det er bare skammelig!

Og derfor er det vel ikke overraskende at statsministeren for nåværende sosialistiske parti «ikke gidder følge med på Breivik-saken». Men vil lærerne nå snart ytre seg på samme vis som den gang under den 2 verdenskrig? Eller er makten fra venstre-siden for stor å protestere mot?