Hvor ble det av respekten for din neste?

Alle mennesker skal i utgangspunktet vises respekt. Men som man reder ligger man. To bud dekker alle de ti budene idag. Elsk Gud; og deretter: din neste som deg selv. Det burde være enkelt. Men vi lever i en verden der «kjærligheten er kald hos de fleste». En profeti om de siste dager i denne verden.

Respekt er ikke noe du har krav på. Alle signaliserer vi holdninger som avslører hvorvidt vi respekterer våre medmennesker. Som kristne blir vi oppdradd til å leve opp til de ti bud. Et av budene har endog et løfte. Det er det 4. bud «Hedre din far og din mor; og du skal få leve lenge i landet».

Idag opplever mange at dette budet brytes uten skrupler. Mange er blitt så opptatt av sin egen lykke at de glemmer å elske sin neste. Hva enten det er sine søsken, sine foreldre eller sine barn. Alle «elsk-deg-selv»-bøkene som ble skrevet og lest for noen ti år siden har påvirket dette samfunnet i den grad at vi setter oss selv øverst. Den aggressive feminismen som i utgangspunktet ikke ønsket annet enn krav om respekt har utviklet seg til å bli et krav om likestilling mellom kjønnene.

Krav til oss og forventninger om rikdom har bidratt til at barn går for lut og kaldt vann i mange tilfeller. Det første mødre i dag tenker på; i Skandinavia spesielt er å søke om barnehageplass til barnet sitt så fort det er født. Så fort ammetiden er over pakkes ungen ned i en vogn og avleveres hos totalt fremmede; og da først og fremst i en barnehage. Jeg kan ikke tenke meg noe tristere enn små barn som knapt kan gå; gråte sårt og bli plukket opp av en ansatt. Dette ser jeg daglig da jeg er nærmeste nabo til en barnehage.

Ikke nok med at mødre kommer i «uløkka» men nå har samfunnet lagt til rette for at mennesker med unaturlig seksuelle behov kan kjøpe ungene sine utenlands. Disse barn vokser opp og vi har ennå ikke lest rapporter om hvordan disse barna har utviklet seg. Orker ikke tenke på det!

Det er nok av barn som vokser opp med foreldre uten kapasitet til å være foreldre. Mange barn utsettes for vold i større eller mindre grad. Barnevernet har nok å gjøre i dag anno 2012. De fleste er barn fra muslimske hjem der respekten for kvinner og barn er lik null. I disse samfunnene oppdras ungene ikke i tråd med den kristne tro.

Man kan ikke lenger snakke om fordommer. At mennesker oppdratt i den muslimske tro skiller seg ut bevises av deres holdning til lov og rett. Grunnlaget legges allerede i barndommen. Som en kuriositet (?) fikk jeg atter en gang blod på tann her forleden kveld.

«Farmen» er nå blitt «hjemsøkt» av 4 utfordrere. To av dem er muslimer. Snedig vri på et såpass norsk program. Allerede i første episode snakkes det om at utfordrerne skal ut. De to unge muslimske menn blir ikke engang et tema når det er snakk om hvem som skal stemmes ut. Ergo: de blir betraktet som et problematisk element som ikke er verdt å diskutere engang. Hvorfor?

La du merke til at disse muslimene ble tatt i å stjele mat. Og som om dette var det mest naturlige for dem forsøker de ikke en gang å skjule det. De skryter av det. Men la du merke til hva som skjedde i møtet mellom den kristne deltageren og den muslimske? Ali sa: vi gjemmer det og spiser det selv. At det var svin i bøtta var ikke engang et tema. Den kristne sa: nei, det kan vi ikke gjøre; dette tilhører oss alle. Surprise surprise! Fordommer - my ass!

Hva med den generelle respekten for dine medmennesker. Hva med respekten for dine barn? Hva med respekten for din samboer; din kvinne i livet; hun som fødte dine barn!

Andreas på Farmen uttrykker holdninger han leser seg til i Bibelen. Hans meninger har han dekning for. Og da han møtte Linni Meister i et program forleden sier Linni: «Hvordan kan du vise sånn forakt for kvinner? Husk hun føder barna dine; hun sørger for dem når hun ammer dem og de er helt avhengig av oss som kvinner. Kvinner er Guder!»

Dette var så nydelig sagt at Andreas burde ha falt i staver. For jeg tror ikke han mener med sine uttalelser, som vi kun får kjennskap til via tv-skjermen at han som mann skal se ned på kvinner. Tvertimot har han lært at menn skal «vise omsorg for sin kvinne». Som Kristus viser omsorg for ham; som mann. For i Bibelen skrives det om en rangordning.

Det kreves intellektuell innsikt for å forstå hva det innebærer å sette sine barn og sin kvinne i høysetet. Mange menn har ikke den innsikten. Idag vokser de opp med en aggressiv holdning til kvinner. Men kvinner er også ansvarlig for at dette skjer. Så hva kom først? Høna eller egget?

Å bruke tid på å analysere dette anser jeg for å være bortkastet tid. Men det burde skrives bøker om dette og samtidig burde vi demonstrativt kaste alle «elsk-deg-selv»-bøkene på et bål; og brenne det i full offentlighet. For med den aggressive feminismen fulgte i kjølvannet et hat. Der menn ble satt opp mot kvinner. Og omvendt.

Betty Friedan var en av disse som har et stort ansvar for at dette skjedde. Hennes bøker ble trykket til mange kvinners bryst på 60-70-tallet. Samfunnet fulgte opp med å si ja; la oss alle få vår frihet. Til å elske med hvem vi vil; når vi vil og hvor vi vil. Homofil praksis ble akseptert som noe normalt. Først i Skandinavia; deretter i resten av verden. Idag er du «rasist» hvis du ytrer meninger om dette og lignende perversiteter.

At menn gifter seg med menn, signaliserer den ultimate forakten for kvinner! At de attpåtil forlanger å bruke kvinners livmor; topper denne påstanden.

Men kvinner bør lære noe om mannen; ikke bare den andre veien. For som gammel og mett av dage har jeg lært at skal du finne fred med en mann så må du være ydmyk. Ta ikke manndommen fra ham. La han få bestemme litt mer. Bruk ikke enhver anledning til å ytre misnøye for at du ikke alltid for det som du vil. Vis ham respekt hvis han fortjener det. Om du mener at du vet bedre, ikke demonstrer det. Husk den klokeste gir seg! Og da faller jo alle tåpelige krangler til jorden.