Ålborg er altså ikke gourmetenes paradis. Byen har imidlertid en utmerket biffrestaurant jeg har frekventert og interiørmessig sett gir den et velbehag å tilbringe et par timer. Service er upåklagelig og servitørene hyggelige. Kundene er voksne, edruelige og siviliserte mennesker. Ingen dansk «bule» vi kan finne flere av i Ålborg; spesielt nede i Jomfru Ane-gade. Der ligger det tett med "brune" steder. Ikke at jeg har noe imot brune buler – det kan være fargerikt og tilbringe en kveld på et brunt sted - hva enten det er i Norge eller i Danmark.
Her treffer man «brun»-barka alkiser som ofte er hyggelige og omgjengelige og artige å sludre med; inntil en viss grense. Så også på biffrestauranten i Ålborg der man nok ikke ser denne kategorien så ofte. Forleden kveld utspant seg følgende og dette synet fikk jeg rett i fleisen. To eldre – en mann og en kvinne sånn rundt de 60 år vil jeg tippe. De hadde tydeligvis sittet en stund. For ikke bare sto tallerknene tomme, men øl-glassene var halvfulle såpass lenge kunne jeg konstatere - at de nok var ganske fulle innabords så vel som uta-bords på dette tidspunkt.
Den vevre kvinnen var i det flørtete hjørne og når hun fikk det for seg; forsåvidt ganske så ofte - så lente hun seg en tanke frem og hvisket noe til mannen med øl-vom - en stødig kar som antagelig engang i tiden har tatt seg godt ut. Han var med på flørten; og når det hviskes så lener man seg frem naturligvis; lenger og lenger - og tilslutt så møttes de i et ømt kyss midt på munnen. Og den som måtte konsentrere seg om balansen var han. Dette gjentok seg og det var et artig skue. Og litt søtt også.
Plutselig reiste kvinnen seg fra bordet og man kunne gjette at hun hadde et ærend på stedets toilett et stykke fra; og for henne betød det et trinn ned. Hun snublet og tryna ikke overraskende og man hørte et hvin men ikke så høyt at kameraten fikk det med seg. Servitører var straks på pletten og plukket opp den «skide-fulle» kvinnen og fikk plassert henne i en lenestol. Hun hadde tydeligvis forstuet håndleddet og nå var hun helt på gråten. Det gikk imidlertid godt og ambulanse var ikke påkrevet.
De fortsatte derfor - disse to «skide-fulle» turtelduene med sin hvisking og flørting og sine kyss - fremdeles med halvfulle ølglass på bordet foran seg; forunderlig nok for dette var et par som var glad i det sterke. Helt klart! Plutselig og helt uten forvarsel under den tidligere omtalte bevegelsen der hun frister med et kyss - så lener han seg frem og så gikk det som det måtte gå. Mannen mister balansen. Faller ned på gulvet ledsaget av et høyt brøl og to halvfulle glass med øl som velter over dem begge idet han tar et grepa tak i sitt kvinnlige selskap – og der på gulvet ble de liggende. Men til publikums forbauselse ikke særlig lenge. Har aldri sett to så skidefulle personer komme så fort til hektene som disse to. Han reiste seg opp i en fart som om han var blitt stukket av en veps; tok et grepa tak i kvinnen med den ene hånden og trillebagen i den andre - og ut bar det i retning av utgangen; i allefall for mannen. Men han var så rask på foten at han mistet sitt kvinnelige følge i farten og dermed ble hun stående rådvill - og med det mest idiotiske uttrykk man kan tenke seg; stirret hun fra høyre til venstre totalt forvirret og fratatt enhver retningssans; inntil servitøren fikk geleidet henne ut i riktig retning. Mannen derimot var over alle hauger!
Det er «skide-dejligt» å være norsk i Danmark – Ålborg derimot....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar