Hvem som tilhører 68-generasjonen er vel et spørsmål om relevans. Selv mener jeg at jeg tilhører den omtalte generasjonen og må si meg stolt av det. For jeg er vokst opp med The Beatles og The Rolling Stones. Ikke bare foran en gramofonspiller men faktisk «live» i London, England. Begge grupper forandret verden, men The Beatles var først ute om man kan si det sånn. Og siden jeg er ei landsens jente fra en småby i Norge så kan jeg skryte av at jeg i 1968 satt ved nabobordet til Paul Mc Cartney og spiste middag - i en klubb der Londons mest populære band gjorde sin entre på popkulturens arena. Og jeg kan med hånden på hjertet påstå at var det noen som vokste opp med «Please please me» så var det undertegnede - believe you me!
Stedet var The Speakeasy i hjertet av London; der Rolling Stones, The Tremeloes og andre populære beat-band på den tiden tilbragte kveldene - i en klubb som definitivt ikke var for hvem som helst. Og der jeg tilbragte kvelder med venner som heller ikke var hvemsomhelst. Men la nå det være et faktum uten at jeg skal dvele så mye ved det. Men for ei ung landsens jente fra en by noen mil utenfor hovedstaden så kan jeg love at dette ikke var opplevelser som gikk upåaktet hen. Det ble etterhvert en av mange surrealistiske opplevelser ei ung jente fra landet fikk oppleve innen livets alvor satte inn for fullt. Men ikke derfor sagt minner av en art man som voksen finner irrelevant. For når jeg senere befant meg i Oslo på relevante steder der beat-musikken utviklet seg på et nivå som ikke kan måle seg med det ei ung jente fra landet opplevde i sine mest avgjørende ungdomsår - så var det ikke akkurat en nedtur, men som de fleste vil forstå – ikke akkurat noe som satte de store spor heller; alt tatt i betraktning.
Men la meg allikevel fortsatt filosofere litt over mine unge og særdeles minnerike år - og da spesielt min tid på Speakeasy; klubben der alt kunne skje; en tid som for ei ung jente fra landet har bidratt til å sette et senere livsløp i perspektiv. Men når Jan Teigen og hans band, eller Terje Rypdal & The Vanguards spilte i et kjellerlokale i Stortingsgaten i Oslo på 70-tallet, så ble det liksomt litt tamt i sammenligning om du forstår!
Men 68-generasjonen overlevde og vel så det ; og nå er de de fleste av oss klar for gamlehjemmet - og der vil vi neppe bli sittende - uten å mimre over en god årgang rødvin – til en pris langt over 5 kroners-klassen!
http://www.youtube.com/watch?v=zc9UpRZYIKg&feature=related
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar