Påske og feiring av Jesu død

Det nærmer seg påske og den tiden da vi som kristne ble innbudt av Jesus til å feire hans død på korset. Kirken har tatt opp denne høytiden som kalles nattverd. Da vi «spiser» hans legeme og drikker hans blod.

Jesus var og er kjærligheten personifisert. Hans personlighet da han gikk omkring på jorden har ingen like. Han var det godeste menneske som har vandret på jorden. Ingen kan slå seg på brystet å si at jeg trenger ikke Jesus eller en tro på Gud så lenge jeg vil det beste. Ingen!

Jesus fikk i oppdrag av sin Far, den sanne Gud hvis navn er Jahve; å gå i døden for alle mennesker. Det er kun ved Kristus at vi kan bli frelst. Tar du avstand fra Kristus tar du avstand fra muligheten til å leve evig på en paradisisk Jord. Men ingen er syndefrie; selv ikke Paulus som ble en kristen. Han skal ha sagt: det jeg vil gjøre det gjør jeg ikke, og det jeg ikke vil gjøre det gjør jeg. Paulus som i mange år av sitt liv forfulgte Jesu etterfølgere; så lyset og vendte om fra sine ugudelige gjerninger.

Vi andre trenger også tilgivelse; men så gikk altså Kristus i døden nærmest på forskudd for det alle mennesker ville komme til å gjøre av ondskap i fremtiden. Det er sterkt. Med Jesu død på korset startet en ny tid. For Kristus ble Lovens slutt. Nå ligger alt som forventes av oss i «kjærlighetsbudet». Og det du vil at andre skal være mot deg skal du være mot dem. «Elsk din neste som deg selv»!

Som vi vet feiret israelitene påske i forbindelse med utfrielsen fra Egypt. Da denne høytiden nærmet seg ba Jesus to av apostlene om å finne et sted der de igjen kunne feire påske; spise sammen. Da de var samlet rundt bordet talte Jesus til dem om hva som kom til å skje med ham. Og samtidig innstiftet han det som vi kaller Nattverden. Han sa at når de kom sammen skulle de bryte det usyrede brødet og drikke vinen som symboliserte hans legeme og blod. Han ba dem gjøre dette ofte – til minne om Ham.

Siden vi også feirer jul til minne om Jesu fødsel er det tankevekkende at Jesus så langt vi vet ikke ba sine apostler om å feire denne. Dette styrker troen på at det var ikke hans fødsel som skulle bli avgjørende for oss mennesker. Men hans død - som symboliserte Kristus sin kjærlighet til oss alle; og invitasjonen til å bli frelst. Denne frelsen skjer ikke over en dag eller to, denne frelsen må menneskene jobbe med hele livet. Om du synder kan du be om tilgivelse. Men du kan ikke som katolikkene f eks gå til presten og be om tilgivelse og så fortsette å synde. For om du gjør det sammenlignes du med en gris som velter seg i gjørma.

Det er viktig å forstå dette. For Jesus Kristus ble en mellommann for en ny pakt. Det står i Paulus brev til Hebreerne kap 8 vers 6 at Kristus er mellommann for en pakt som «er så mye bedre og hviler på bedre løfter». Gud selv innså at det var mye å utsette på den pakten han inngikk med israelitene og den gamle pakt. For som det står i vers 9 ......For de (jødene)ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem....for i den nye pakt ....vers 13: «Når gud taler om en ny pakt har han dermed sagt at den første er foreldet». Den nye pakt ble blodig. Da Kristus tok på seg den oppgaven å lide for alle mennesker en gang for alle der på treet den gang.

Derfor er nattverden og det måltidet Jesus innstiftet dengang noe av det viktigste vi som kristne kan delta i. Men tro nå ikke at du bare kan gå i kirken å være med på dette uten å kjenne den sanne Gud og hans Sønn Jesus Kristus. For gjør du det finnes det nok av karakteristikker av deg i Bibelen. Hvilke? Ja, du må altså gjøre deg kjent med det som står der!

Jesus Kristus er Gud inkarnert?

Har kommet over en studiebok skrevet av en mann ved navn Kvalbein. Faktisk en studiebok jeg kunne være villig til å anbefale. Men så plutselig sier han at Jesus var Gud inkarnert. Dette er ikke noe nytt; kommet fra kirkens menn.

Mange mennesker tror ikke på denne påstanden. Det fordi det ikke henger på greip; siden Jesus selv snakket om sin Far. Ikke minst ropte han i sin fortvilelse til sin Far, den sanne Gud da han hang på korset. Og i tiden innen ba han tre ganger om å få slippe. Å hevde at Jesus var Gud den Allmektige bidrar til stor forvirring.

Derfor har jeg tenkt å påta meg å vise til Bibelens egne skrifter. Det fordi jeg har gått i lære hos mennesker som hevder at de har studert de opprinnelige skriftene på det opprinnelige språket.

Hvis du går til evangeliet etter Johannes, kap 1: «I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud» - Dette er hentet i en norsk bibel-oversettesle fra 1978. Den som antagelig de fleste i dag er i besittelse av.

Leser du dette bokstavelig blir det helt feil. Du er derfor nødt til å spørre deg selv om det er du som mangler evner til å forstå eller om denne oversettelsen medfører riktighet. Jeg hevder at den ikke medfører riktighet.

For at dette ikke skal bli for komplisert og trette ut dere som ikke er så interessert, skal jeg prøve å gjøre det så enkelt som mulig.

I de kristne greske «scriptures» fremstår «Ordet» også som en tittel. Apostelen Johannes identifiserer her Jesus med tittelen Ordet. Ikke bare når Jesus gikk omkring på jorden, men før og etter hans død og oppstandelse.

I Sønnens tid før han ble menneske sier Johannes at Ordet var en gud. I den norske oversettelsen er artikkelen en utelatt og Gud er skrevet med stor G. Dette er feil iflg de originale skriftene.

Imidlertid er disse versene i New World Translation forstått med at Jesus var en gud - og ikke Gud den Allmektige. Med andre ord er Jesus å forstå som «divine» eller på norsk som guddommelig. Eller av «guddoms art». Selv dommerne i det gamle Israel ble kalt «guder». Jfr Salmene 82:6. jfr dette igjen med det Johannes selv skriver i kap. 10: vers 34,35.

Paulus brev til kolosserne kap 1: vers 15-20 forklarer oss at Jesus er opphav til alle ting. Han var med fra begynnelsen og skapte sammen med Gud.

The New English Bible av 1961: «And what God was, the Word was». «Ordet» heter på gresk «logos». The Complete Bible – American translation, sier: «The Word was divine». I en tysk oversettelse: «The Word was itself of divine being». Bare det å være Sønn av Gud tilsier at også Sønnen er «divine»/guddommelig; eller «gud-lik».

For ikke å forvirre ytterligere med utenlandske oversettelser, kan du gå tilbake til den norske av 1978.

Les: Paulus brev til kolosserne, kap. 2 vers 9. Der formuleringen «guddoms-fylden» burde gi en bekreftelse på dette jeg skriver her. Og sammenlign 2 Peter, 1:4. Her snakker Peter om Jesus sin «guddommelige makt».

At norske teologer fremdeles ikke forstår såpass er for meg en gåte. Skulle gjerne visst hva de egentlig får ut av studiet på teologisk fakultet. Det kan ikke være rare greiene, spør du meg!

En taxi-tur med en muslim?

No way!

Han trodde meg ikke sjåføren som svarte på sentralen for Vestfold taxi. Men når jeg sa at han burde sjekke ut min påstand, svarte han som naive nordmenn ville svare; nei, det kommer jeg ikke til å gjøre.

Min henvendelse gjaldt taxi-tur fra Torp til mitt bosted som ligger flere mil fra flyplassen. Jeg har vurdert å bruke penger på en taxi-tur hjem hvis jeg ankommer sent. Det er ikke billig, men bor du på landet så bor du på landet. Jeg merker konsekvensen av å ha flyttet fra Oslo på flere måter, mest sjarmerende. Men altså, da jeg forela mitt spørsmål mente sjåføren at det ville være rasistisk. Jeg vil heller hevde at han er plagsomt politisk korrekt.

Etter å ha bodd i Oslo i nærmere 40 år har jeg lært. Det er ingenting som er oss nærmere enn det faktum at muslimske sjåfører kan være særs usympatiske. De sitter foran rattet når du åpner døra og gidder ikke gå ut å åpne for en gammel person. Har man hund med seg nekter de å ta oss med. Det er også begått overgrep mot passasjerer av muslimske menn. Overgrepene blir nevnt i avisen nå og da, men det skal du vite at journalister er oppdradd til ikke å marginalisere dette problemet når denne gruppen er representert. (de har en lang liste de må lære seg) Det er derfor ikke uten grunn at man har kommet på ideen om å opprette «jente-taxi». Slik at vi kommer trygt hjem.

Alt dette vet vi som bor og har bodd i Oslo. Det mange ikke vet er at du trenger ikke gå inn i en taxi med en sjåfør du ser ikke er etnisk norsk. I en taxi-kø kan du med retten på din side gå forbi mange biler med en skjeggete og mørkhudet sjåfør. Du har nemlig rettigheter. Det sies at du må ta den første bilen i køen. Nei, hevder jeg det trenger du ikke hvis du ikke liker utseendet på sjåføren. Dette handler om frihet. Og i Norge har vi fremdeles friheter. Så lenge du er villig til å kreve dette, har du friheter. Muslimske kvinner derimot er det verre med. De herses med av sine egne trosfeller.

Så tenker du kanskje at dette er enkelt-tilfeller? Nei, dessverre.

Islamsk Net, en muslimsk organisasjon har søkt om å få opprette en studentforening på Universitetet i Oslo. Svaret ble nei. Hvorfor?

Når de holder sine foredrag oppretter de 1- en inngang for kvinner og 1- en inngang for menn. Inne i lokalet blir kvinnene selvsagt sittende separert fra menn. Sånn er det i arabiske land. Og sånn krever de at det skal være i Norge, landet som forsørger dem uansett trusler de måtte finne på å fremsette mot den norske befolkning. Sånn er det, og du bør bare innse dette først som sist. For det er fremdeles mulig å ta sine forholdsregler.

Så Universitetet sa nei til deres søknad. Men vi skal ikke regne med at dette blir den siste søknaden de sender. Og neste gang vil de antagelig få ja. Det er noe med at stadig flere muslimer blir innvalgt i styre og stell. Ta bare eksemplet med «hijab i politi og domstol»? Tiltross for at det er blir sagt nei til dette gjentatte ganger så står igjen dette spørsmålet på agendaen til SV. Og der har de også muslimske medlemmer. Tror du forstår at det nok bare er et tidsspørsmål. For husk selv Erna Solberg synes det kan være greit med sharia-lover i Norge.

Vel, så var det min henvendelse, da. For det gikk altså ut på om jeg kunne bestille en taxi med en etnisk norsk sjåfør. For bestille det kunne jeg; og siden dette handler om ankomst en sen kveld og en tur på mange mil, ville jeg være usedvanlig dum hvis jeg satte meg inn i en bil med en araber. NO WAY.

Svaret var som du forstår et nei. Det kunne jeg ikke; for som argumentet hans var: det ville virke rasistisk hvis det på bestillingen skulle stå: ikke arabisk sjåfør. Men som ordtaket sier: Som man reder ligger man. Eller et bibelsk: man høster som man sår. Jeg skjærer alle over en kam!

Har vi færre friheter idag; etter den muslimske innvandringen?

Norge og problematiske kulturforskjeller

Det er vel ingen med vettet i behold som vil påstå at den innvandringen som okkuperer Norge er bra for samfunnet. Så sant disse ikke er kristne er det innlysende at vi vil utsettes for manglende respekt fra mennesker som ikke har verken Gud eller kultur for det som de kristne skulle kjennes på. Nemlig kjærlighet og dermed respekten for vår neste. For muslimer er denne tankegangen totalt fraværende og fjern. For andre ideologier kan den læres, eks vis buddhismen.

Muslimene derimot forholder seg til Satans religion og kan ikke forventes å forstå det kristne budskapet. At våre politikere har latt seg forlede til å inngå avtaler om å ta imot disse hatefulle menneskene bør få konsekvenser. Og det er ikke uten grunn at mange kaller dem for quislinger. Forrædere. For det har fått så mange og alvorlige konsekvenser å integrere disse, at det burde ikke ha blitt gjort i et land som dyrker demokrati. Et diktatur derimot tror jeg dessverre hadde løst problemene som følger i kjølvannet av innvandringen fra muslimske land. Og disse nekter som vi har sett å integrere seg eller følger våre norske lover og sedvaner.

Jeg mener det er på høy tid at ordensmakten får mer makt. Vi begynner med å utruste politiet med våpen. Politiet i andre land bærer våpen men vi går ikke rundt og frykter at de skal bruke dette uten grunn. Men at de bærer våpen i beltet samt en batong signaliserer autoritet. Politiet i Spania som idag ikke er et diktatur som under Franco, er høflige og imøtekommende. Men jeg antar at hvis du gjør noe kriminelt så tas du ikke på med silkehansker. Under Franco de siste årene innen han døde var det vel ingen av oss utlendinger som gikk rundt og fryktet at politiet ville slå ned på en. Jeg bodde i Spania på det tidspunktet og følte meg faktisk trygg. Når sant skal sies så er det selvsagt ikke alle diktaturer man kan skryte av. Men jeg tror og blir mer og mer overbevist om at vi i Norge må ha et politi som vi til en viss grad frykter. Adskillig mer i kretser som kommer fra dysfunksjonelle land som midt-østen. Der er de vant til å bli slått hardt ned på. Og jeg må dessverre si at denne kulturen de kommer til i våre siviliserte land den oppfordrer til respektløse forhold, ikke bare mot politiet men til befolkningen generelt.

Der disse etablerer seg er ikke bare i deres egne sjapper i sine egne gettoer. Om det bare var så vel! For i mangel av integrering så burde de få etablere seg i sine gettoer slik at vi slapp å ha noe med dem å gjøre. Holdningen er selvsagt ikke å anbefale. Men valget mellom pest og kolera?

Jeg har de siste årene vært gjentatte ganger utsatt for en oppførsel som er så anti-norsk som det er mulig. I Norge får det for dem ingen konsekvenser. I andre sydlige land ville de ikke tørre å hevde seg på den respektløse måten som de forstår at de kan med nordmenn. For her får det ingen konsekvenser. For hva gjør du som bestefar eller far når en mørkhudet ungdom kaller datteren din for hore? Har hørt rykter om at du ikke løfter en finger.

Husker en gang på Steen&Strøm. Jeg ble ekspedert av en øst-europeer eller en araber. Hun var så malplassert i denne butikken at hun begynte å gå meg på nervene. Jeg fikk ikke de svarene jeg ba om og det endte med et: du er vel tross alt ikke norsk, sa jeg så. Wow, hun gikk totalt av hengslene. Hun sendte meg først et blikk som kunne drepe. Deretter løp hun over til sin sjef som var norsk og som om ikke det var nok, uten at jeg var meg det bevisst idet jeg var på vei ned ad trappen ser jeg en vakt ansatt av Steen&Strøm i fullt firsprang. En araber uten tvil ut av utseendet å dømme. Nå skulle jeg tas! Jeg var glad jeg kom meg ut av butikken innen jeg ble antastet.

Disse respektløse menneskene skal jo for enhver pris i jobb, det skulle da bare mangle. Men siden de ikke er utdannet må de læres opp; som selgere eks vis. Enten åpner de sine egne sjapper og da ikke bare i sitt eget miljø, eller de åpner utallige spisesteder. Som forøvrig etter en stund blir stengt av Mattilsynet. Men altså.

Husker en gang da jeg bodde på Frogner. Der ved siden av Kaffebrenneriet var det en tyrker som drev et spisested. Han mente øyensynlig at det å ta en kaffe ikke var godt nok. At du senere hadde til hensikt å ta en øl og mat fikk han aldri vite. Ikke med den holdningen. Da kaffen omsider kom på bordet var den ikke varm. Jeg beklaget dette. Og fikk en skarp beskjed om at ville jeg ha kaffe kunne jeg gå på Kaffebrenneriet. Dette kunne ha blitt sagt på en høflig måte og som kunde der hadde det ikke normalt vært noe problem. For jeg hadde spist og drukket der tidligere. Jeg gikk da inn og snakket med tyrkeren som drev stedet. Jeg spurte ham vennlig om hvorfor jeg fikk denne behandlingen; hadde jeg fornærmet ham eller? Jeg skal ikke gå i detaljer, men dette uskyldige spørsmålet utviklet seg til en svært ubehagelig episode. Mildt sagt. Det endte med at jeg tilslutt sa at jeg synes han skulle dra tilbake til der han kom fra hvis han ikke lærte seg å behandle sine kunder på en høflig måte. For som jeg også sa: i Norge sier vi at «kunden har alltid rett». Reaksjonen var ikke som forventet og idag opplevde jeg det samme. Det er noe med at når vi forteller disse rovdyrene at man må lære nordmenn å kjenne hvis man skal bo her; så er det som å løfte lokket på en trykkoker. Jeg var rasist; nå skulle han ringe politiet; nå skulle han ....

Idag opplevde jeg igjen denne forakten. Jeg antar at hovedgrunnen er at jeg er kvinne. At jeg er en eldre kvinne spiller ingen rolle for disse vesenene. De er oppdradd til å behandle kvinner som mindreverdige. Men altså; han er denne unge mannen med pene trekk, ansatt i sin egen butikk som franchise-taker. Han driver en av Rimi-butikkene sammen med sin familie som jeg registrerer er ham selv, søster og mor; albaner? Han smiler sitt påklistrede, falske smil som han har lært seg. Men det er også alt han har lært.

Han slår inn to poser av 125 gr kaffe til en pris av 22 kr. Sluttsummen blir høyere enn jeg hadde regnet med og sier; jøss ble det sååå mye. Vi nordmenn er vant med at sluttsummen blir uvanlig høy men vi krangler ikke men betaler og sender et smil og et sukk i retning kassa-damen. Det er jo egentlig å regne som en høflighetsfrase noe jeg mener gagner begge parter i den situasjonen. Etter som jeg er god kunde i denne Rimi-butikken (jeg handler alle tørrvarene mine der; lamme-fileten eller ande-brystet kjøper jeg på ICA eller Meny.)

Så jeg akker meg og smiler overrasket. Jeg tror jeg må sjekke dette, sier jeg. Lar varene ligge og går tilbake til hylla. Jo ganske riktig, 125 gr kaffe, pris 13 kr. Det er ikke til å ta feil av. Jeg går tilbake og ber ham sjekke det ut selv. For som jeg sier; jeg «har nok ikke sett feil». Etter neste kunde går han så bort; kommer tilbake og jeg sier; hadde jeg rett? Innforstått «jeg håper ikke at jeg har vært utidig».

Han svarer ikke, men later som han ikke hører meg. Noe han ikke kan unngå. Eller hva, spør jeg igjen. Han svarer fremdeles ikke. På tredje forsøk blir han hissig. Kan du vente til jeg har slått det inn på dataen. Ja, selvfølgelig sier jeg men mitt spørsmål er ikke irrelevant og jeg forstår ikke at du ikke kan svare på det enkle spørsmålet. Det er jo tross alt en påstand fra min side som jeg mener han bør enten bekrefte eller avkrefte. Han har bestemt seg for at jeg skal «overses». Som om jeg ikke eksisterer. Et klart signal om at jeg bør holde kjeft og vente på at han bestemmer seg for når han skal svare meg. Arroganse er det verste jeg vet. Arroganse er alltid et uttrykk for manglende respekt.

Nå er ikke dette et forsøk på å samle sympati. For er det noe jeg har vendt meg til så er det disse usympatiske hendelsene som er blitt litt for mange de siste 10-15 årene. Og når jeg har gitt uttrykk for min irritasjon over denne oppførselen, går det i glemmeboken (inntil neste hendelse). Men poenget med disse gjenfortalte historiene er å sette et fokus jeg mener er viktig å tenke over. For jeg er selvsagt ikke alene om å være blitt utsatt for denne respektløse holdningen. Jeg er tross alt en vennligsinnet person. Selv min kranglete bror påsto i et svar til min advokat at jeg er svært sjarmerende. I en arvesak der han ikke hadde noe å tjene på en sånn uttalelse.

Jeg er opptatt av rettferdighet. Jeg er opptatt av respekt og jeg reagerer med et mildt sinne når jeg ikke opplever å bli møtt med dette. Jeg ønsker selvsagt også å signalisere til disse respektløse drittsekkene at de ikke skal innbille seg noe. Jeg er dessuten i en alder da det burde være naturlig å behandle meg med respekt. Og dagens ungdom lærer visst ikke dette i skolen lenger. Men jeg tror at dagens ungdom hva enten de er etnisk norske - eller innvandrere med et hatefullt syn på sine medmennesker, så har læreren kapitulert med sistnevntes oppførsel fordi de er redde for å miste jobben. For hvis du setter muslimske ungdommer på plass og starter med dette i en alder når de er blitt «reflekterte», så vil de bruke rasist-kortet mot deg - for at det er verdt.

Jeg mener det er på tide å sette ned foten - og det hardt. Autoriteter må gjenopprettes. Det må starte i barnehagen, fortsette i skolen og aldri slutte. Hvis diktaturet er en løsning; so be it! For vår kultur og våre regler og sedvaner er ved å bli utvannet til det uforståelige. Enten tar vi de oppgjørene nå - eller vi kan glemme at vi noengang har levd sammen i et sivilisert samfunn.

Høstens valg!

Har du lagt merke til alle løftene?

Nå er det snart valg og løftene fra de røde står i kø. Hvilke hyklere!

Jens lover at alle uføre eller handikappede som eks vis de som ikke kan komme seg ut på egen hånd de skal få hjelp. Ja, disse hjelperne vil stå i kø for å hjelpe deg f eks om du vil på kino en kveld og ikke har familie eller noen som kan følge deg. Ja, de kommer til å ordne alt. Du kan bare ta en telefon så vips vil de være på døren din og den kvelden du fryktet for ensomheten kommer til å være en saga blott, hvis Jens får ytterligere tid til å styre båten. Er det ikke fantastisk? Så merkelig da at han ikke løftet en finger de foregående 8 årene!

Å vet du hva eller? Jo, Kristin, hun som sitter inne meg all denne kunnskapen (kunnskapsminister) og attpåtil mye mer, hun har nå – etter 8 år fått det får seg at hun også kan tillate seg å leke jule-nisse nå kort tid før valget til høsten. For hør nå bare; hun har nemlig fått det for seg at det må kunne forventes kvalitet i barnehagen. Ja, som eks småbarnsmor for en del år siden, ja, før Jens&co fikk det får seg at det ikke skulle brukes penger på oss, men i helt andre deler av verden, ja, da var i allefall jeg fornøyd med kvaliteten. Ja, det var endog pedagoger og ledere som hadde den bakgrunnen man kunne forvente. Dengang.

Men så fikk sannelig pengene bein å gå på. Du vet, det kom jo en haug med mennesker som ikke eide nåla i veggen og slo seg ned her. Og enda flere ble de. De har sugerør ned i velferdskassa vår og suger til seg de velferdskronene som vi tidligere delte ut til barnehagene våre. Blant annet. Men en kasse som nå etterhvert er blitt svært slunken, skal vi tro Sigbjørn. For han er nå sjefen over alle sjefer: nemlig pengene våre. Han er blitt som onkel Skrue, den mannen; like gjerrig. Og ettersom det ikke har hatt noe for seg å lytte til opposisjonen tidligere så finner de det nå svæææært opportunt å komme med løfter som de aldri selv hadde tenkt ut, om det ikke var for at det snart er valg. Men som de nå er nødt til å tenke ut; skal de ha noe å fare med til høsten.

Kristin mener nå omsider at man bør «sikre høy kvalitet i barnehagene». Ja, plutselig så ble det viktig å se litt på dette, nå kort tid før valget. For nå krever hun at det skal det være; «det skal være tre voksne per tre småbarn». Og «en voksen per seks store barn». For dette sier hun, skal nemlig sikre at barna «blir sett». Hun kaller det en bemanningsnorm.

Det er sannelig godt at det er valg; ihvertfall hvert fjerde år!

Halleluja!

Pris Jahve!

KrF-politikeren Hareide priste Gud etter å ha hørt Jens innrømme at høyresiden har viktige poenger når vi ønsker frihet til å tenke selv. Hareide kunne ha sagt dette tydeligere; han kunne ha sagt «velkommen etter», men siden dette ville være politisk ukorrekt valgte han denne milde uttrykksmåten - etter Jens sitt innlegg som oste av hykleri.

Som Hareides etterfølger sa det; det handler faktisk også om å handle ikke bare snakke. Og deretter fulgte de opp med stadig flere hylninger til Jens som altså nå plutselig skal ha sett lyset. Det kan vi heller ikke forvente av den mannen. Dette har han bevist så lenge som i 8 år, nå.

Det er slitsomt å høre på Jens som snakker på auto-pilot. Forslagene fra opposisjonen; les Høyre og Frp blir sablet ned med at «de ikke skal tro på alt de hører». Ja, noe i den retning blir svaret når det spørres om hvorfor ikke denne regjeringen setter inn tiltak som vil bedre helse-situasjonen i Norge hvis vi gjorde som andre land, eksvis Danmark. I det ene øyeblikket babler han om at vi ikke kan bruke penger på alt mulig. I det neste svarer han benektende på spørsmålet om hvorfor vi da ikke kan lære av våre naboland. Helt gratis!

Denne mannen er frekkere enn toget. Han går aldri inn i problematikken, men bruker svartiden sin til å gjenta det innlysende. Og på auto-pilot svarer det samme på alle spørsmål. Dette er så arrogant at det finnes knapt ord. Men en udugelig politiker blir aldri bedre.

SV – et parti for narsissistiske dritt-unger

Det henger ikke på greip at et parti som har 3-4% oppslutning fra landets befolkning sitter i regjering og bestemmer Norges fremtid. Det henger ikke på greip at dette partiet SV skal bruke skattebetalernes penger på å skremme 97% av den samme befolkningen - med et parti som har mer enn 30% oppslutning.

Men et parti med dysfunksjonelle politikere iflg forskning, kan heller ikke tydeligvis, forventes å ha en høy intelligens. Hadde de hatt det så hadde de ikke brukt energi og tiden sin nå på å sverte et parti som Frp med sin høye oppslutning, men brukt energi på å markere sin egen politikk. De ikke bare avslører en forakt for velgerne men de uttaler dette også høyt! Er det mulig å synke lavere? Å synke ned på dette lavmålet sier veldig mye om partiets egne politikere. At de mangler integritet er en ting. Men at SV har velgere som tør stå frem å innrømme at de stemmer på dette sand-kasse-partiet - det har jeg problemer med å fatte.

Å sverte et parti som taler folkets skepsis til muslimsk innvandring ved å provosere med et forslag om å la muslimer få bære sin politiske uniform i politiet; en debatt som allerede burde være avklart og som skapte høye bølger for et par år siden; tyder på mennesker som ikke en gang vet sitt eget beste.

Når SV foreslår å stenge ølkranene klokken to som en protest mot Frp, som ønsker at folk skal få drikke 24 timer i døgnet, er det bare patetisk. At folk ikke bør få denne muligheten betyr ikke at det skal være fritt frem for andre partier å protestere på denne barnslige måten. Bare for protesten sin skyld. Eller hva med å forby strippe-buler? Fordi man ikke får bukt med menns perverse behov for prostituerte? Herregud, hvori ligger deres kognitive forståelse?

Dette og andre forslag skal visstnok få SV's velgere tilbake til partiet? Ikke at jeg har særlig sans for Kristin Halvorsen, men jeg har problemer med å forstå at denne kvinnen villig står bak denne form for propaganda. At A Lysbakken, som ikke engang SV's egne velgere vet hvem er; denne guttevalpen er jo bare et hysterisk morsomt faktum. Men at Lysbakkens egne partifeller gidder stille seg bak en profil som den SV fører nå om dagen, må da være pinlig?!

For Frp er jo SV en gavepakke nå før valget. Det er bare så hysterisk morsomt at de ikke evner å forstå det selv! Snakk om tullinger!

For ikke å snakke om at sjansen for Jens til å bli sittende, den svekkes dag for dag. Så – keep it up, guys! Og la oss håpe at dere utsletter dere selv en gang for alle! Og at dette er det siste vi hører fra dette umodne partiet. Og at de med dette stuntet selv setter kroken på døra.

Den udugelige journalisten

Det er så en nesten ikke tror det, men på den annen side, det forklarer jo alt!

Seks av ti – 60% av norske journalister bruker ikke det viktigste verktøyet de har. Offentlighetsloven. Prinsippet om offentlighet i forvaltningen. Det er grunn til å spørre om vi ikke har et enormt stort demokratisk problem i dette landet. Hvis det man tror er en journalist egentlig er en fyr som har sittet på gutterommet og snekret sammen en historie eller to og fått seg jobb med tittelen journalist, nå i mange år har forført det norske folk med eventyr. Er det noe rart i at våre aviser ligner på Se&Hør. Er det noe rart i at VG eks vis tilsammen har 5-6 sider med såkalte nyheter av seksti sider i alt; der det meste er klippet og limt fra andre kilder?

Det er et stort demokratisk problem når det norske folk ikke blir invitert til å delta i samfunnets problemer fordi de ikke har eller får kjennskap til hva som skjer. Fra den kilden der alt kan graves frem av feil og mangler i samfunnet, derfra er det kun seks av ti journalister som ser seg tjent med å undersøke stoda i landet.

Hvis det faktisk er sånn at de som kaller seg en journalist ikke er det med den bakgrunn du vitterlige bør vise til av eksamener fra høyskoler og lignende utdannelse, da kan og skal du regne med at den informasjonen eller det du tror er sannheten – alltid er det med mange modifikasjoner.

La meg forklare: om du har en gyldig eksamen og er utdannet journalist da bør og skal du ha kjennskap til Offentlighetsloven. Det er det beste verktøyet du har til å produsere nyheter der sannheten ikke kan skjules. Ta for eksempel Fylkesmannen og hans oppgaver. Denne bloggen ble startet blant annet av grunner relatert til det faktum at jeg ikke fikk den informasjonen jeg søkte da jeg ba om det. Kommunikasjonen gikk i stå og da jeg klaget ble det enda verre.

Fylkesmannens post er tilgjengelig for alle. Skriver du en klage til denne «mannen», så skal du vite at det ganske snart kan være en journalist som får snusen i din sak. Dette brevet eller denne saken kan du be om å få tilsendt. Hvem som helst kan ikke få personlig data tilsendt uten videre. Men hvis saken utvikler seg kan journalisten om han har lært noe som helst - forfølge saken, som etterhvert kan bli en stor sak for hele det norske folk; for å sette det på spissen. Dette kalles grave-journalistikk.

En del saker som går igjen hos fylkesmannen er saker som omhandler leger og helse-personell som blir fratatt sin lisens for å arbeide innen helsevesenet. Dette burde være interessant for den ganske befolkningen. Personlig kan jeg ikke huske at dette temaet er blitt debattert eller tatt opp som et tema for folket. Ergo kan man jo trekke på generelt grunnlag at siden det kun er fire av ti journalister som har kjennskap til Offentlighetsloven og benytter seg av den, de burde ha nok å gjøre og dermed gjør sin plikt. De andre kan gå hjem å skrive eventyr for barn. For dette har de jo tydeligvis gjort nå i årevis.

Når vi erfarer at en person som Anders Behring Breivik setter hele Norge på hodet, da er det fordi han har gjennomskuet dem som er pliktige til å informere den norske befolkningen. Annerledes kan det ikke sies. Og hvis du heller ikke leser norske politiske blogger da forstår jeg hvorfor du er så lett å avsløre når du stusser over våre «skriblerier». Er det noe rart folk tyr til påstander om konspirasjonsteorier? De vet jo ikke bedre!

SKREMMENDE

«Mangfold, kommunikasjon og verdighet»

Overskriften er hentet fra bladet Pensjonisten.

At folket lider under denne røde regjeringen er det nok ikke alle som tror. Det siden 60% av norske journalister ikke har peiling på stoda i landet. Det kunne de altså ha om de hadde kjent til det viktigste verktøyet som finnes i norsk offentlighet, Offentlighetsloven. Og brukt den for alt den er verdt. Da heller arrogant avvise problemene med «konspirasjonsteorier». Hvor mange ganger har jeg ikke selv blitt møtt med et arrogant flir fra folk som fremstår stokk dumme. Det er liten vits i å hisse seg opp, og nå vet vi hvorfor folket er så forbannet naive. SKUP konferansen i Tønsberg har nå endelig avdekket Norges største demokratiske problem – vi får ikke vite hvordan det står til i landet.

I Norge er det for det første nok av leger idag. Vi trenger IKKE importere leger generelt. Jeg antar at det kanskje er en knapphet på eksperter. Noe jeg selv har følt på hos mine fastleger de siste årene. De aner ikke hva «kroniske myofasciale smerter» er. De er ikke oppdatert, og i Norge satses det ikke på all slags forskning. Når man imidlertid har funnet en medisin for noe, så stopper det totalt opp fordi denne røde regjering i lojalitet til andre land som ikke er rike på olje, nekter å sørge for sine egne innbyggere ved å budsjettere for fremgang. Det er ikke nok penger til å følge opp nyvinningene.

Vi hører om leger som jobber på sykehusene som ikke snakker tilfredsstillende norsk. Vi hører om feildiagnostisering fra disse også. Vi vet (de fleste av oss som følger med) at den politikken som føres i dette landet er en villet politikk. Og som en konsekvens opplever vi at 77 mennesker blir tatt av dage av en mann, som i flere år har sittet på gutterommet og ergret seg over døgeniktene som styrer dette landet. Og ikke minst som sagt den ene «statsmakten» som ikke forholder seg til Offentlighetsloven. Som kunne ha bidratt til å avdekke forhold som Breivik fikk satt på agendaen.

Siden det er nødvendig å få alle analfabetene i jobb for at ikke velferdskassa skal tømmes for fort, kreerte man ett nytt ord/uttrykk i det norske språk: «varme hender». Som om vi ikke alltid i dette landet har vært fornøyd med forholdene på norske sykehus og sykehjem! Disse varme hendene er ikke formulert for at de skal bli varmere. Uttrykket er formulert for at argumentet skal få gyldighet for innvandrere som aldri vil lære et yrke. Disse som kan gå rundt å smile. Trykke gamle skrukne hender, kanskje gi dem mat. Og gud forby – medisiner! De kan jo ikke engang legge sammen to og to, for å sette det på spissen. Og norsk? Det kan de i alle fall ikke. Og hvorfor skal de kunne snakke norsk, liksom. De trenger jo ikke snakke med folk så lenge de har - «varme hender».

Men så kjære leser har du kanskje heller ikke fått med deg at den norske befolkningen blir stadig mer «demente». Altzheimer er en annen sykdom. Og hvem skal så gi disse en verdig alderdom? Jo, eureka – det kan vi sette innvandrende pakistanere, negre og andre utlendinger til. Disse med «varme hender». Disse som har en helt annen og i mange tilfeller en svært skremmende kultur-bakgrunn. Disse blir satt til å holde de demente gamle selskap. Eller hjelpe i det daglige. Disse som - ja ikke snakker tilfredsstillende norsk. At de babler i vei på et babelsk språk gjør det ikke akkurat lettere for den demente. Som har glemt hvem han er eller hvordan saker og ting fungerer. For ikke å snakke om at de ser jo ut som om de kommer fra en annen planet. Der de vagger av gårde i teltene sine. Kanskje ikke i brune og svarte, men hetta som de trer nedover hodet medvirker ikke akkurat til «gjenkjennelse» som er den dementes største problem.

Stakkars deg, du fortjener bedre. Men du får det ikke!

VG – avisa for deg som ikke har noe annet å bestille

En side såkalte nyheter – en side eller to ved siden av hverandre med reklame. En side med såkalte nyheter – en side med reklame. Er avisa på seksti sider kan du først trekke fra tredve. Deretter tar du sportsdelen på seksten sider. Trekker du fra reise-delen på fire sider og helse-delen på fire sider hvor mange sider med «såkalte nyheter har du da igjen?

Forsiden av VG ser ut som forsiden på Se&Hør. Reise-delen burde forbeholdes de magasinene som har spesialisert seg på denslags. Det samme med helse-delen. Hva gjelder reklamen er dette en inntektskilde, til besvær for leseren. Det samme med sports-delen. Disse emnene er nødvendige for VG fordi salgsopplaget går nedover og nedover for hver dag.

Kan du forstå hvorfor?

Nyheter og et innblikk i det som skjer i verden idag kan gjerne sammenlignes med det som skjedde før den 2 verdenskrig og etter den første. Det er skrevet haugevis med litteratur; biografier og romaner om denne tiden. Det som går igjen er at NORGE IKKE VAR FORBEREDT verken militært eller på annen måte når tyskerne seilte inn Drøbaksundet. Hva var så grunnen til det? Hadde vi ikke aviser eller radio på den tiden? Som kunne rapportere om opprustning i Tyskland uten like? Nei, avisene brukte energien på helt andre «nyheter», dengang som idag.

Vi ble tatt på senga den 22.juli 2011. Mange kunne forestille seg at det ville skje. Avisene forteller oss ingenting. Bloggene forteller oss alt uten omsvøp. Tror du at det som skjedde den 9. april 1940 vil skje igjen? Eller tror du at det som skjedde 22.juli 2011 vil skje igjen?

I Bibelen står mye som er omtalt om det som gjentar seg og har gjentatt seg helt siden tidenes morgen - «intet nytt under solen». Det kan se ut som om vår skjebne er blitt at det alltid skal være stridigheter mellom mennesker. Er det ikke jødene som er problemet, så er det muslimene.

Det hevdes at Tyskland hadde store problemer med jødene. De mente det var på høy tid å gjøre en slutt på dem. Dette jødeproblemet var altså lokalt? I dag er det muslimene som er problemet. Ikke bare i Tyskland men i hele den siviliserte verden. Det som har slått meg er at de aller fleste jøder ble værende i Tyskland tiltross for signaler om at «saker og ting var i gjære». Dette forundrer meg. Det som forundrer meg idag er at muslimene som om mulig er enda frekkere» enn jødene, om man kan si at jødene var frekke, (dette mente jo tyskerne selv) de blir også; værende. De rikker seg ikke av flekken. Om mulig så bruker de enhver anledning til å markere at de er det nye herre-folket endog.

Om jeg kan spå og det er vel ikke tatt helt ut av luften; høyre-orienterte partier samler seg i hele den siviliserte delen av vesten i disse dager. Hadde de kun samlet seg i Tyskland der nazistene igjen samles, så hadde problemet med muslimene ikke kunne løses som de løste jøde-problemet sitt dengang. I Norge hadde vi også en lov som forbød jøder å etablere seg. Men det kan se ut som at vi ikke fant at de utgjorde noe problem. Verken dengang eller idag. Det er muslimene som nører opp under dette som nordmenn flest (desverre) ikke bruker mye energi på.

Muslimene derimot de blir stadig i flertall og leser man bøker, eks vis Hallgrim Bergs bøker så blir vi overbevist om at hvis ikke noe gjøres så ligger vi j.... dårlig an. Ikke bare i Norge. Ergo anses muslim-problemene ikke kun å gjelde ett land, men hele verden faktisk. USA også. At vi står foran en tredje verdenskrig? Problemet er størst nede i midt-østen; der Israel er rustet til tennene. Startes en ild der nede vil den spre seg fort. Og intet land vil dvele med å kaste seg over muslimene. Ingen! Vi trenger ikke Hitlers propaganda. Muslimene sørger for dette selv. Hver bidige dag.

Samhandlingsreformen; overskrift: velg selv!

Du er kanskje som jeg enten ikke opptatt av hva som skjer når du blir riktig gammel. Eller når du blir riktig gammel og syk. Ikke alle har familie som rekker ut en hånd på dine gamle og syke dager. Men – eureka! Vi har jo STATEN. Staten styres av sosialister. De vet best. Tror mange, og mange vet at dette er det rene pølsevev. Men det er et faktum at med disse gale sosialistene blir vi styrt fra vuggen til graven.

Vi har idag en rød regjering av folk som fremstår som ekstremt udugelige politikere. At de drives av en sosialistisk ånd bare bidrar til at folket lider enda mer enn om de «bare» var udugelige. Selv er jeg ikke sikker på at vi får en bedre fremtid med en «blå» regjering. Selv om jeg lenge trodde på Frp. Som et godt alternativ. Men siden folket visstnok ønsker seg Erna som statsminister betyr det at Siv vil spille annen-fiolin. Sosialisten Lysbakken mener visst at Erna spiller skygge-boksing og ikke er ærlig om planene for neste stortingsperiode; hvis de blå vinner. Ja, mon det, men jeg er ikke overbevist om at det er bevisst. For så lenge hun og Siv spiller sitt skuespill og later som om de overlater til folket å bestemme, så vet vi, folket at de ikke er til å stole på uansett farge.

Det utredes rapporter og reformer en masse. Hvis du ikke har forstått hva samhandlings-reformen betyr for deg om du som gammel og syk plutselig omfattes av begge deler skal jeg forklare deg dette i enkle vendinger. For det er ikke så vanskelig som mediene legger opp til, det er bare å lese de private mediene som relaterer seg til dennne gruppen og du vil få en annen innsikt.

I disse dager har noen leger gått ut og hevdet at våre (udugelige) politikere raserer helse-Norge. Som om det er noe nytt! Og etter at Jens byttet om på sine medarbeidere og fikk satt geniet Gahr Støre i jobben med å «reformere» helse-Norge, har det visst bare blitt enda verre. Gahr Støre som har sine egne måter å skaffe seg helse-hjelp på. En der penger ikke er noe tema.

Nå hevder altså disse omtalte legene at helse-Norge går på ræva. Gahr Støre, duxen i klassen som aldri tar feil, han går ut og omtaler helse-Norge som om han vet best. Det gjør han ikke og det har altså de omtalte legene nå sagt rett ut.

Samhandlingreformen

Denne reformen handler ikke om omsorg for pasienten. Den handler om penger. Som vi vet skal det strammes inn både her og både der. Sykehusene lider pga manglende penger. Kommunene gjør det samme. Sykehus slås sammen som om det skulle gi enda flere penger i kassa. Kommunene blir pålagt stadig flere oppgaver, men får ikke de pengene de trenger. Eks vis blir kommunene blir pålagt å opprette asylmottak som folket ikke ønsker. Og når kommunen presser påleggene nedover kommunene, som er for feige til å stå opp for lokalbefolkningen - så gir de etter når presset blir for voldsomt. Man kan jo tenke seg en ansatt som undertegnede; med sine synspunkter stå opp som sjef for en eller annen bygd og yppet sine medarbeidere til arbeidsnedleggelse. Jeg med mine synspunkter ville ikke ha sittet lenge i den stolen. Så alle går stille i dørene. Folk som Kristin Halvorsen som har rasert skolevesenet, Gahr Støre som nå raserer helse-Norge; tramper på alle; ikke minst folket de er valgt til å tjene.

Hvis du f eks havner på sykehuset med en brukket lårhals. Noe som mange eldre opplever, så skal han/hun sendes tilbake til kommunen når sykehusledelsen bestemmer at vedkommende er utskrivningsklar. Liggedagene på sykehuset blir bare kortere og kortere. Før i tiden kunne man ikke forestille seg at en dame på 85 år som får byttet ut hjerte sitt med en dings som erstatning, skal sendes hjem dagen etter. Idag blir hun det. Så fort hun er våken.

Professor i geriatri Torgeir Brunn Wyller er skeptisk, mildt sagt. Han sier at hovedhensikten med reformen er å holde de eldre ute av sykehusene og i stedet gi dem et tilbud i kommunens regi.

Det er bare det at dit pasienten sendes; f eks til det lokale sykehjem, der finnes ikke de apparatene som pasientene er avhengig av etter sin operasjon. Enten får denne pasienten problemer og blir en svingdør-pasient som kan komme til å bli sendt som en pakke mellom sykehjemmet og sykehuset. Eller hun kan komme til å måtte dele plass på sykehjemmet med en annen person. Og siden det ikke er et sykehus har folk på sykehjem krav på å få bo som hjemme; uten en fremmed person bak ett forheng. I mange tilfeller har ikke kommunene nok ressurser eller plass, men når det ikke er plass finner de nødløsninger. Eller denne pasienten kan komme til å ta plassen til andre som allerede står i kø.

På sykehjemmet finnes som regel ikke ekspertisen; det er ingen seriøs lege som søker seg stilling på et sykehjem. Og det er typisk for mange skrøpelige eldre at de har et sammensatt sykdomsbilde. Ergo vil den plagen hun fikk behandling for i sykehuset kanskje ende med at hennes helse forverres av andre diffuse plager. Ergo uten ekspertise på sykehjemmet blir hun en kasteball, i verste fall dør hun/han fordi ekspertisen er for langt unna.

Pengene fordeles mellom sykehusene og kommunen. Og sykehusene de tjener på stadig nye pasienter. Og når det ikke finnes penger nok så bites hestene, les: de ansatte der. Alt dette rotet og spillet med ressurssvake pasienter er det disse legene nå går ut og kritiserer. Ikke systemet primært, sånn jeg forstår det. Men politikere som ikke har peiling på hva de vedtar eller snakker om. Som Gahr Støre som har sin egen private lege; en mann som aldri bør tenke på ikke å få behandling i tide. Eller mangler nødvendig ekspertise når det gjelder. En mann som hever seg over folkets patetiske problemer - som han er ansvarlig for.

Velkommen til «Verdens rikeste land»!

Kjing kjong kjina-mann tar seg til rette

Idag dukket nok en butikk opp nedenfor den første og den andre. Store lager-lignende butikker. Man antar at selve lageret ligger i hyllene som er stappfulle. Foran den første ligger en pizza-restaurant med en logo over døren skrevet med en «kinesisk» stil. Innenfor og bakenfor kassa finner du en kineser eller en med det utseendet. Så fort du tar et steg innenfor blir du møtt i døra så og si; det er montert kameraer overalt og et stort speil eller to innover i butikken; som forøvrig er mørklagt. Man aner at kina-mann har plukket opp at strøm er dyrt og at europeere generelt stjeler.

Kinesere selger billig. Og de selger falske varer. Vi vet jo at en Louis Vuitton-veske som er kjøpt billig på Kreta ikke er ekte. Et problem noen land regulerer ved å pålegge deg toll hvis du blir tatt i en kontroll på Gardermoen, eks vis. Straffe-tollen er så høy at de fleste ville vel neppe flashe en sånn veske på flyet - om de ikke er tjukke i hue, da.

Selv har jeg en sånn veske; og den la jeg nederst i kofferten da jeg reiste hjem fra - ja nettopp Kreta. Disse varene samt varer som selges via gateselgere her fra Senegal - og på strender når tiden er inne for det, disse samme varene blir nå konfiskert av det lokale politiet, med referanse til mitt essay om dette.

Men her på Costa Blanca etablerer de seg, kinesere og lignende gule menn med den ene butikken etter den andre. Med fancy vesker, briller, klær; og ja, slipper du kjerringa løs i disse butikkene vil hun nok gå bananas. Og du vil neppe mukke, for varene koster en slikk og ingenting. I det siste utstillingsvinduet som dukket opp forleden som er flere meter langt, vises nå noen vesker som du bare kan drømme om. Laget i Kina av lavt betalt arbeidskraft. Disse veskene er så lekre at du nesten må se dem for å tro meg. Selv går jeg fort forbi. Jeg er jo dessuten over den alderen da det er så viktig å vise seg frem. Forøvrig tror jeg tross alt at en europeisk kvinne tenker seg om en gang eller to innen de kaster seg over den lekre vesken, for ser hun seg rundt vil hun oppdage at alle veskene som kanskje har ulik farge men samme stil, er å få kjøpt i haugetall. Og vi kvinner liker ikke å møte en medsøster med en veske som er lik. Kina-mann har ikke forstått vår kultur. Han tror han fremdeles bor i Kina der han skal dekke et marked som er en million gang større.

Husker en dokumentar fra Afrika, sånn apropos. Der kina-mann har etablert seg i en liten landsby med 7000 negre. Der har de bygget en enorm fotball-stadion (de har jo fått med seg at negre er dyktige med ballen). Stadion kan tilby 70.000 publikumsplasser!

Kina-mann bemerket at negrene var så late. At negrene kanskje ikke er kompetente til å bygge noe som helst har han ikke fått med seg. Men det skal nok holde så lenge kina-mann har dyktige medarbeidere importert fra – Kina.

I en kronikk her i min engelsk språklige avis leser jeg med stor interesse en brite som hver uke skriver og filosoferer over mangt og mye. Ikke ulikt meg selv hva gjelder emner. Denne gangen har han fått meg til å skrive om det her. Og det han lurer på er hva som får spanske myndigheter til å tillate at kineserne får etablere sine forretninger her på bekostning av spanjoler som i fremtiden nok må stenge sjappa; fordi det du må betale for eksempelvis skrivepapir med tilbehør, det koster en slikk og ingenting i sjappa til kina-mann, og da går jo folk dit; for guds skyld. Spanjoler som har det trangt fra før vil nok merke nedgangen og flere konkurser pga dette infame innslaget av kina-menn og deres inntog i Spania. Og verst av alt de slipper unna skatt-legging på varene! Hvilket jo selvsagt er nok et argument for at de kan selge billig. Så hva skjer'a?

Har forresten registrert noen kina-menn og deres fruer med de dyreste bilene på markedet. Eller hva tror du om en Bentley her nede i et land hvor folk må gå fra gård og grunn?

Denne verden balanserer på en knivs egg.

Spanjoler er ikke dumme; det bare ser sånn ut

Har du oppholdt deg i Spania over litt tid; kanskje endog bodd der har du ikke kunnet unngå å reflektere over deres arroganse. Ja, jeg vet ikke om det er et bedre uttrykk enn å si at de er dumme. Hvor mange utlendinger fra Holland, England, Norge har du kollidert med idet du skal krysse en gate med sebrastriper. Midt på stripene står parkert en bil; med spanske skilter. Vi rister på hodet og kanskje slenger vi med leppa og sier noe stygt idet vi passerer hverandre. Vi ler avvæpnende og rister på hodet; hva mer kan vi forvente, liksom? Dette er jo Spania!

Etter som jeg ikke etter alle disse årene siden 1974 da Franco styrte der nede, har jeg tillat meg å tenke at spanjoler er dumme. Eller med en svært lav IQ. Jeg tror det fremdeles ikke og har latt tvilen komme dem tilgode så mange ganger. De har helt siden de begynte å satse på turisme på 1970-tallet vist seg å være ydmyke og lyttende for å møte de kravene som stadig ble stilt til dem. At «manana» ikke lenger er gangbart beror kanskje mer på at de ser at det er penger å tjene på å være service-minded er så, men jeg finner dem stort sett imøtegående og dannede og dermed møter jeg dem med respekt. Og har alltid gjort det.

Som skribent og som journalist får du ikke ærlige svar om du ikke stiller provoserende spørsmål. Det er dessverre ikke en dekkende karakteristikk blant den standen idag. Og jeg kunne aldri ha jobbet fast for en norsk medie-bedrift. Jeg er altfor sannhetssøkende. Derfor kan jeg tillate meg å stille intrikate spørsmål; jeg tør å ta imot kjeft hvis jeg går for langt. Det var derfor ikke med lett hjerte jeg stilte spørsmålet: «er du dum»?

Her nede parkerer man uten blygsel på sebrastripene; de parkerer dobbelt slik at vi ikke kommer frem med bilen. Ikke bare det men de parkerer bak oss på parkeringsplassen slik at vi umulig kan komme frem. Det tok en kar sikkert tyve minutter å komme seg ut av denne kjinkige situasjonen en gang jeg kunne betrakte det fra min plass på cafeen. Han fikk hjelp av en forbipasserende og uten ham hadde han aldri kommet seg ut.

Idag skjedde det samme. Jeg ble derfor stående en stund å betrakte dette opptrinnet. Tutingen ble etterhvert temmelig aggressiv. Det slo meg at det var utlendinger nordfra som lå på hornet. Jeg ble bare nødt til å «ta en prat». Jeg spurte det unge paret som umiddelbart så spanske ut om hva de synes om å havne i denne situasjonen. De så begge på meg, og det forekom meg at de var flaue. De snakket engelsk, så jeg gikk dem lenger inn på klingen. Synes dere det er helt okey? Svaret kom nesten litt for fort: «we are in Spain». Den har vi vel hørt før, men da stort sett av utlendinger som fortsetter å riste på hodet.

Siden spanjoler ikke for meg fremstår som mindre intelligente generelt sett, innså jeg at innspillet mitt var i ferd med å falle dødt til jorden. Så jeg tok sats og sa: «Unnskyld meg, men er dere dumme?» Den unge mannens imøtekommenhet ble nå satt på prøve. Han ga meg det blikket. Og sa uten å nøle: «No». Nei, selvsagt sa jeg og fikk knapt trukket pusten. Selvsagt er dere ikke dumme. Men hvorfor tillater dere dette? I mellomtiden kom synderen, som fektet med armene, gjorde sine manipulerende fakter gjeldende og smilte sitt mest sjarmerende smil. Han fikk ikke engang kjeft. En spanjol.

«This is Spain», gjentok den unge jenta; og typen nikket. Ikke særlig komfortabel etter mitt udannede utspill. Ja, men hvorfor aksepterer dere dette. Sånn har det vært i alle de årene jeg har bodd her, sa jeg triumferende. Har dere ikke politikere, kan dere ikke engasjere dere? Jeg tenkte umiddelbart på deres egne korrupte politikere, men lot være å nevne det. Hun trakk på skuldrene og hadde jeg ikke presentert meg som journalist («og veldig nysgjerrig») er det ikke sikkert de hadde taklet mine påtrengende spørsmål med så stor verdighet.

Men det er vel grunn til å undre seg? Disse menneskene er det nå som er desperate etter å finne seg en jobb i Norge, verdens honning-krukke. Ønsker vi dem velkommen, betyr det innslag av kultur vi ikke liker spesielt.

For ikke å snakke om de kulturene vi allerede strever med å akseptere!

Hest og «jordbær»

Her nede i Spania-land klappes det fra galleriet. For nede på scenen står man og agerer og uffer seg over at det selges heste-kjøttboller fra supermarkedet. Og det er nei, nei-mat her i Spania; og i Frankrike også. Trodde man.

Hest er delikatesse, det. Og om du ikke lar deg friste i delikatesse-avdelingen på supermarkedet så er det store sjanser for at det er hestekjøtt i pizzaen eller pastaen som er fylt; med ett eller annet. Disse pasta-putene vi kjøper i hermetisk pakkede porsjons-pakker i Norge har jeg ofte lurt på innholdet av. Ikke ser det spesielt fristende ut, men med en god tomat-saus eller krem-saus smaker det ikke så aller verst hvis du har dårlig tid etter en lang dag på jobben. Men personlig føler jeg meg ikke spesielt godt i varetatt etter en sånn middag. Litt snytt faktisk. Og med mine utmerkede kokke-kunnskaper er det sjelden jeg går til det «billige» skrittet. Da heller en brød-skive med egg og bacon.

Husker i Leon, nord-Spania der min datter bodde for 7 år siden. Vi var ute og handlet middag. Feide innom kjøtt-disken og der på disken ville hun bak den friste med tørket og saltet hestekjøtt. Jeg glemmer ikke min datters foraktelige uttrykk. Hun er nemlig lidenskapelig heste-kjær. Helt siden hun som 7-åring fikk hest på for; alle unge jenters drøm. En kommentar satt nok ikke langt inne den gang da hun med en foraktelig mine dro meg videre til fiskedisken. Kommentar var unødvendig. Vi tenkte det samme.

Her nede på Costa Blanca har man fristet oss med jordbær. Jeg har de siste ukene gått og tittet mistenksom på dette som de kaller Freson. Men når jeg etterlyste jordbær her forleden ble jeg vist ned til den andre enden av kjøledisken der man selger grønnsaker. Noe som ble et tankekors etterhvert.

Når du blir tilbudt en kurv «jordbær»; 500 gr til en pris av under 12 kroner omregnet fra euro i februar kan du ikke tillate deg å gå foraktfult forbi fordi du tenker at de smaker vel som de første jordbærene hjemme i Norge; som visstnok dyrkes i Belgia. Uten smak og konsistens. Men allikevel jordbær.

Så jeg kjøpte med meg en kurv på mandag; fløte på boks hadde jeg allerede. Jeg har nemlig lagt meg til karamell-pudding; også det ferdiglaget. Men altså, jordbær skulle det endelig bli. De ser ikke bare delikate ut. De ser u-ekte ut. Lange, tykke, smale med en rød-rød farge; hvite i bunnen og den sedvanlige blomsten som man plukker vekk. Jeg var spent for de så altså ikke ekte ut. Under plasten lå de der og så ut som marsipan. Du vet de som konditoren lager til jul. Blomsten måtte jeg kutte av med kniv. Den var hard å få vekk. Jeg delte dem i flere biter siden de var så store. Har aldri i mitt liv sett så store jordbær. Når vi var barn lærte vi at de minste jordbærene var søtest, derfor har jeg senere i livet valgt meg ut en kurv med de minste bærene, der andre ville ha valgt de større. Sånn er det nå bare!

Fire fem bær og dessert-skålen var full. På med fløte fra boks; forventningen var stor.

De var gen-modifisert! De er nok modifisert med et snev av jordbær, og en frukt jeg ikke helt kan forestille meg. Sharon kanskje? I det hele tatt, ingen god følelse. Resten kastet jeg.

Heste-kjøtt, gen-modifiserte jordbær; – i sydligere strøk er dette kurante varer. Restriksjoner har de ikke noe forhold til. Lover og regler er til å å brytes. Det parkeres i hytt og pine. Helst det siste hvis du selv har bil. Nei, slutt og mas; dette heste-kjøtt maset som de nå visstnok «tar på alvor» er ikke noe annet enn spill for galleriet, les: resten av Europa.

Homo-propoganda er ikke vår bizniss

Det snakkes så mye og det debatteres så ofte om temaet ytringsfrihet. I Norge finnes nå to klasser; muslimer som ikke ønsker dette og nordmenn som forlanger det og frykter for at det vil ta slutt på grunn av de førstnevnte. Ergo står vi fremdeles ikke skulder mot skulder. Og vil aldri komme til å gjøre det heller.

For mange nordmenn tok det ikke lang tid innen det gikk et lys opp for dem. Innvandringen satte sine ufyselige spor. Disse nye vesenene som slo seg ned viste seg å være en krevende gruppe. Og den dagen de fremsto som muslimer ble vi skikkelig provosert. Ikke bare kom dem her og forlangte men når mediene beskrev oss nordmenn som forbannet, så gikk de enda lenger og fremsto for oss og gjør det den dag idag som en paria-kaste. Noen vi ikke liker. For å si det mildt. For når den «kasten» ikke er villige til å ta ballen da tar vi personen. Det pågår en personkonflikt i Norge og resten av det siviliserte Europa.

I Frankrike fikk de nedfelt i lov at muslimske kvinner ikke får bære uniformen sin. Som i Spania var argumentet at det provoserte almenheten. Annerledes kan det sies men jeg ser ingen grunn til det. Det siden det ikke er noen grunn til å fortsette å gå rundt den varme grøten. Dette burde ha vært en sunn pekepinn på hva vi forventer av de ny-ankomne. Men tar de hintet? Neida, de går heller ut og sutrer. Og sier at vel, skal det være på den måten så...Nå skal vi belæres om hva som er rett og hva som er galt. Fra mennesker som har null kredibilitet. At de ikke har en iq som tilsier at de burde vite bedre er så sin sak; saken stiller seg bare enda verre.

Nordmenn er provosert, men ikke bare det. Mange kristne ja, de mange 50.000 som gikk i tog for å protestere mot ny lov som skulle begunstige homofile, de ble avvist av våre døgenikter av noen politikere. Men bak de mange sympatiserte også våre ny-ankomne som vi idag betrakter som en paria-kaste. Et stort tankekors.

I kjølvannet av dette inviterte Vårt Lands avis-redaktører oss til debatt i Oslo. Ved siden av hverandre satt en høyrøstet representant for lesbene og en fra det muslimske miljø. I salen fikk vi som publikum høre om barna til et homofilt par som var ment å være et «rørende innslag». Den muslimske representanten holdt en lav profil men begge de marginaliserte ble beroliget med at alle måtte høres i et samfunn som vårt. Ergo det vi plages med i ytringsfrihetens navn: politisk korrekthet.

Vi har en etter sigende åpen kanal i en velkjent blogg der også Breivik forgjeves forsøkte å få innpass men ble etter sigende avvist. Jeg har ennå ikke helt forstått hvorfor. Han hadde jo aldri ytret seg oppsiktsvekkende, noe PST også kunne konstatere. På denne velkjente bloggen har redaktøren i ettertid gått rundt med halen mellom beina, virker det som. Han taler med to tunger og jeg har observert at han også forsøker å fri seg fra å identifiseres med alle som kommenterer der. Noen ble skuffet fordi de trodde de visste hvor de hadde redaktøren og har nok forlatt bloggen.

I disse dager bruker redaktøren sin rett til å ta en sak som angår mange av oss. Vi kristne som forholder oss til Bibelens ord om at homofili er identisk med en avskyelig handling. Og de ny-ankomne som også mener det samme men i sin retorikk går adskillig lengre. De vil drepe de «avskyelige». Her ser det altså ut til at vi står skulder ved skulder i alle fall i det spørsmålet.

Det må være vanskelig å være redaktør i en blogg som for å tekkes alle ikke innser at han dessverre ikke når dem han burde nå. Siden jeg deler bloggens profil og enda mer innen Breivik tok «til orde» på Utøya, leser jeg den sånn cirka en gang i uken. Jeg synes ikke det fortjener mer oppmerksomhet. Den største grunnen til det er at redaktøren og jeg ikke er enige. Når han sympatiserer med homofiles rett til å uttrykke seg offentlig om sin lidenskap faller jeg ut. Homofili er et såpass touchy tema at de fleste av oss holder heller kjeft. Mye fordi vi mener det i alle fall ikke er noen grunn til å gi dem oppmerksomhet. Men også fordi det egner seg ikke som tema der profilen vender seg mot alt som er politisk u-korrekt. At nye innvandrere som Fru Rasmussen og Herr Raja bruker sin rett til å ytre i våre aviser er helt greit. Jeg husker godt Raja da han som ung debattant var stor i kjeften. Så ble han medlem av det gode selskap, som advokat i retten der han alltid kom for sent med et skvalpende kaffekrus til sin egen sak. For senere å finne seg til rette i vårt sekulære samfunn. Flott, Raja jeg applauderer din freidighet. Du fremstår som godt integrert.

Men hva fru Rasmussen angår bør hun ikke innbille seg at en jobb som fri-lanser i en av Norges største aviser gir henne carte-blanche til å drive kampanjer for homofile muslimer. Å nekte henne dette gjør avisen rett i. De mister mange nok avislesere som de gjør nå om dagen om de ikke også skal miste kristenfolket som ikke engang setter sine ben i kirken, men allikevel bekjenner sin tro.

Hvis redaktøren av den politisk u-korrekte bloggen vil beholde sine lesere så må han la temaet «homofili» ligge. Han trenger ikke gå deres ærend.

Ondskapens åndehær; jfr Bibelen: Satan er virkelig

Har du lest om Satan så håper jeg for din skyld at du ikke ristet på hodet eller lot tankene dine vandre. For Satan er en reell person. Han er som det står en fallen engel. Og han dro mange med seg når han ble kastet ut av himmelen. En historie om disse falne englene går om at de begjærte de vakre kvinnene som de selv hadde vært med å skape; ikledde seg et legeme og bosatte seg på jorden. Dette var innen den store vannflommen. De tok til «ekte» disse kvinnene og avlet barn med dem. Om disse englene står det at de ble kalt de veldige. Ergo større i størrelse enn vanlige mennesker. Kanskje var de 2.50 meter høye. Og idag finnes jo også mennesker som er over 2 meter høye uten at vi rygger nevneverdig tilbake av den grunn. De hadde nok sørget for at de fremsto tiltrekkende og vakre. De avlet i alle fall barn.

Men så kom den store vannflommen der Noah og hans sønner overlevde etter at en due hadde funnet et tørt sted å «ankre opp». Disse falne veldige englene overlevde vannflommen fordi de gjorde seg om til engler atter en gang. Men det var bare et tidsspørsmål innen de ble kastet ut av himmelen av Gud selv fordi de gjorde opprør.

Jeg antar at mange ikke tror på denne historien og det fordi de selv bidrar til å gjøre alt så mystisk. F eks sa den gamle kvinnen som jeg hadde geleidet inn på en av benkeradene her i Minnekirken at hun ikke likte at presten talte om det Jesus sa i sitt aftensmåltid; som han innstiftet sammen med disiplene innen han skulle dø. «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Den eldre kvinnen kunne betakke seg når presten ble så voldsom i sine uttrykk der han inviterte til nattverden. Da jeg sa at dette jo var Jesus' sine egne ord ville hun fremdeles ikke tro meg. Det er disse kunnskapsløse som aldri forstår at Satan er reell. De vil bortforklare det med at det «er det onde i oss». Som min «venn» presten sa oppgitt: «Den som ikke tror på Satan har ikke forstått noe som helst». Han var nok villig til å forkynne om Satan, men i kirken skal man jo ikke snakke om det negative; om fattige negre i Afrika, ja, men ikke hvordan det går med oss hvis vi ikke lærer Jesus å kjenne.

Ergo fører de mange vill; prestene, og gjør akkurat det Satan ønsker. Så hvem er han da? Om ham står for det første at han er denne verdens gud. At han har stor makt, at han kan gjøre seg om til «lysets engel». Det står at han førte Jesus ut i ørkenen den gangen og fristet Jesus ved å si: «Alt dette vil bli ditt om du bøyer deg for meg og tilber meg». Jesus benektet ikke dette, han ba ham imidlertid om å forsvinne.

Har du ofte lurt på hvorfor du har et anstrengt forhold til noen mennesker? Du anser deg for å være et godt menneske, men det tiltross blir du ofte behandlet som dritt. Kanskje også av mennesker som står deg nær. Du mener kanskje også at det var Guds mening med deg når det går deg ille. Tro det ikke! Det er Satan som skaper strid. Det står at han gleder seg når han kan skape splid mellom oss mennesker. Det står at han skal skape splid mellom mor og datter; mellom far og sønn. Hvor mange mennesker idag er fortvilet over at den drømmen de trodde skulle bli til virkelighet den gikk i knas. Og av grunner du ikke fatter! Kanskje det får deg til å føle deg lite verdt? Kanskje går du med mørke tanker om å gjøre slutt på livet ditt av den grunn? Ikke gjør det; ikke fall ned i dyp fortvilelse. Den du i så fall tilfredsstiller er Satan.

Har du lest historien om Job? Jeg tror den er gitt oss nettopp for at vi skal forstå dette. Hva var det Satan gjorde for å ta motet fra Job? Ja, hele historien er jo temmelig surrealistisk. Men det var ikke Gud som plaget Job, det var Satan. Når vi tillater oss å klandre Gud; som er feil person å rette finger mot, så fører det til at vi vender oss bort fra Gud og Kristus. Da er Satan fornøyd. Det er nemlig akkurat det det store stridsspørsmålet med utgangspunkt i Eden den gang; handler om. Ville ikke menneske vende seg bort fra Gud når de ikke lenger følte at han var der for dem alltid? Gud forventer at vi skal anstrenge oss. Du kan ikke tillate deg å være lunken om du hevder at du er en kristen!

Og du må innse at du må lære ikke bare Kristus å kjenne - men også Satans makt over deg; over oss.

Hvordan bli kvitt rumenske tiggere

Rumenske sigøynere er plagsomme uansett hvor de dukker opp. I Spania hevdes av noen at spanjoler har det trangt økonomisk. Av andre at dette er en sannhet med modifikasjoner. Endog i Norge har vi folk som bor på gaten. Ikke våre unge narkomane. Men de samme plagsomme rumenske tiggerne de har i Spania. De formerer seg styggelig i England og verre skal det bli når bulgarerne som ligner veldig på rumenere og deres kultur vil oversvømme England i samme grad. Stakkars briter. Knut Hamsun mente Storbritania ville utslette seg selv.

I Oslo forsøker politiet å rydde opp så godt de kan. Men de har ikke gode nok lover å håndheve fordi vi har noen døgenikter av noen politikere som ikke ser driten som samler seg overalt og plager folk med sitt nærvær. Rumenske tiggere blir ryddet fra den ene parken til den andre. Men de gode rådene/tipsene uteblir. For i Norge er vi så forbannet politisk korrekte at halvparten kunne være nok.

Til politiet i Oslo har jeg råd. Det er plukket opp fra en kilde her nede som kan fortelle om hvordan spanjolene selv ordner opp for å kvitte seg med problemet «rumenske tiggere». Og det fra den spanske hovedstaden, Madrid. For andre år på rad har man sett seg lei på disse plageåndene. Og siden politiet i Spania heller ikke har tilfredsstillende lover de kan håndheve; de er jo medlemmer av EU og da må de passe seg. At Norge ikke er medlem er en sannhet med modifikasjoner; EU-regler hoper seg opp i hauger foran norske byråkrater og venter bare på å bli implementert i våre egne norske lover.

Men altså er tipset hentet fra Madrid. Rumenske tiggere oppfører seg på samme måte som i Norge. De sover ute under broer eller inne i bakgårder. Eller i parker rundt om. Om dagen gjemmer de madrassene sine; og sånn gjentar det seg hvert eneste døgn. Men i Madrid er det visst håp frem til tilfredsstillende lover er på plass, for som på Costa Blanca har man sett seg så lei på at man ikke får gå i fred for disse plageåndene at de nå bare venter på å få en slutt på det. Det lokale politiet er overalt og mer tilstede enn i Norge. Men etter å ha forsøkt å rydde opp i Madrids gater og bakgårder i ett år er politiet gått lei. Nå overlates problemet til de fastboende som nå har tatt saken i egne hender. Noe vi nok vil se endrer seg i flere store og mindre byer etterhvert ikke bare i Norge men ellers i Europa.

I Madrid vasker man gatene selv utenfor sitt eget domene. Utenfor butikker og gårder. Og i spanske gårder er det vanlig med det som på fransk heter concierges som tar seg av den jobben; også. Siden politiet er fraværende bruker de nå det rengjøringsmidlet de bruker å vaske gatene med - til å spraye på tiggerne. Dette har vakt oppsikt fordi når det blir kuldegrader legger dette stoffet seg som is på fortauene. Det blir glatt.....Men som de sier; greit, vi skal ikke gjøre det når det er kuldegrader. Men så fort det blir varmegrader kommer vi til å fortsette. Nå har vi nemlig fått nok!

Herlig? Jeg tror at vi også i Norge om ikke lenge vil få de samme tilstandene. Borgere som samler seg sammen om oppdragene; anarkistiske tilstander. For Demokratiet - det er sannelig ikke mye verdt om dagen!

Som et apropos til andre typer tiggere har vi her en gjeng senegalesere, svarte som i natta. En pest og en plage. Den kilden som har informert meg om ovenstående kan fortelle at politiet vet råd hva gjelder denne type problem og bruker det for alt det er verdt. Som vi vet selger denne type plageånder vesker, briller, CD'er, DVD'er, klokker – you name it. I en by som El Campello har politiet gått til aksjon. Fire tusen - 4.000 ulovlige falske dupeditter er konfiskert. For eureka – det er jo ikke lov til å selge falske varer! Ikke bare er varene falske - men man skal ha en lisens for å selge varene også - og det har de ikke, for de er jo her ulovlig. Ergo det er bare å bruke hue og litt fantasi så løser man de fleste patetiske problemene vi også sliter med i Norge og da hovedsaklig i Oslo.

Golfregler: Ja, men ikke i spansk golf

Hvis man går inn for å presse sannheten frem lenge nok så vil den komme frem i lyset.

Her jeg bor nå ligger det en «åkerlapp» av en golfbane. Den tilfredsstiller selvsagt ingen av de opprinnelige golfreglene alle golfspillere skal ha med seg på golfbanen. På denne golfbanen som de kaller en golfklubb ligger utslagfeltene tett i tett. Har du litt peiling og tilhører du dem som ikke fikk golfkortet pr postoppkrav; noe som man idag i realiteten kan få pga nye regler «om at alle kan spille golf» derfor ingen spesielle offisielle krav. Dette vet jeg fordi jeg selv ble golfer etter en ganske streng eksamen for mer enn 15 år siden da det het det grønne kortet.

Har ved ett par anledninger besøkt denne klubben og tenkt at den er en treningsbane. Det er plass til 9 hull, og greenene og utslagfeltene ligger tett i tett. Fra første hull slår du i retning en green. Bare det er oppsiktsvekkende. Det fordi den ligger kun 100 meter unna. Da jeg besøkte klubbens «pro», Miguel må han ha følt at jeg var høy på pæra. I butikken hans rett over gaten fra klubben tok jeg en prat og ba om info om de nærmeste klubbene på Costa Blanca. Ja, svarte Miguel, «proen», vi har jo denne klubben rett over gaten. Okeey, sa jeg, men nå tenkte jeg på en «ornt'lig» klubb. Det der sa jeg og pekte, er vel ikke annet enn en treningsbane? Jeg merket at han ble satt ut, vi fikk ikke noen god kontakt.

Et par uker senere gikk jeg innom klubben da det så ut som de spilte «på ornt'lig». Jeg passerte klubbhuset like ved første nedslagsfelt. Ble vennlig mottatt av en spansk spiller som var svært generøs. Mens vi står der og prater kommer det en golfball susende og traff mønet på det lille klubbhuset. Det ble straks en heftig stemning mellom oss og jeg lurte på hvor den ballen kom fra. Det var ingenting som egentlig skulle tilsi at den skulle i den retningen. Men sånn er det i golf, ikke alle er like flinke til å slå ballen rett frem. Vi forflyttet oss til fremsiden etter dette, da jeg begynte å insinuere at dette var risikabelt.

Hun dro meg med for å treffe Miguel som jeg hadde truffet før, og siden jeg ikke kan dy meg, forteller jeg at det var nære på at jeg fikk en golfball i hodet. Miguel ble litt snurt og svarte prompte at de hadde aldri hatt noen ulykker der i hans tid.

Idag var det igjen spill på banen og siden jeg denne gangen også håpet å treffe nordmenn som kunne gi meg litt inside-info gikk jeg bort til klubbhuset og ble møtt av Annika, en hollandsk litt yngre golfspiller. Hun skravlet i vei og fortalte om hvor morsomt de hadde det i denne klubben. Noen nordmenn, her da, spurte jeg. Ja, de to som står der sa hun og pekte, er norske. De viste seg å være engelske. Ingen nordmenn i spill denne gangen heller. Men bruker ikke du også denne klubben og banen kun til å trene på, da, insisterte jeg. Jo, men vi spiller også for seier her, og andre ganger setter vi oss i en buss og besøker andre klubber. Ja, noe større enn dette her da, sa jeg og pekte utover åkerlappen. Der folk sto tett i tett. Ja da, men dette er en ni-hulls-bane og vi er mer enn fornøyd. Du må bli medlem, du kommer til å trives, sa Annika. Uten tvil tenkte jeg der jeg ble presentert for hennes golf-venninner.

Senere tok jeg veien om banen på utsiden og i siste liten oppdaget jeg et utslagfelt med fire damer der inne i skyggen av et par palmer. Jeg ut til siden og nærmet meg så fort jeg kunne for at de skulle forstå at jeg nå var blitt oppmerksom på dem. Ingen ropte på meg, de slo i vei!

Og der, der var det visst en som nesten var blitt truffet. Selv så jeg ikke hendelsen men merket meg at de var blitt litt urolig. Derfra var neste stopp klubbens bar. Der utenfor satt jeg i ti minutter og akkurat i det jeg skulle reise meg for å gå – suste det en golf-ball - sier og skriver 10 cm fra meg rett forbi ansiktet mitt. Dette hadde jeg vitne på og han skrek til da det skjedde. Vi var begge skjønt enige om at dette var «dangerous».

Jeg var hva man trygt kan si fem sekunder fra å bli drept. Det er nemlig det du kan bli om du får en golf-ball i hodet. Bak baren viste det seg, lå ytterligere utslagfelt tett ved. Ergo burde denne baren ha ligget et helt annet sted, ikke der hvor man hadde satt ut bord og stoler for publikum.

Endelig fikk jeg syn for saken. Jeg hadde provosert golfere; jeg hadde provosert «proen» med at denne banen kanskje ikke holdt mål uten å si det i klartekst. Endelig ble det bekreftet. Ikke rart at nordmenn holder seg langt unna. Eller gjør de det? Hollendere, briter og spanjoler derimot....

Tyskere har jeg ikke møtt.

 

Hellas' hevn over Tyskland

Hvorfor burde EU fungere? Hvorfor har de enkelte medlemsland fått økonomiske problemer? Hva skal tilsi at pengene ikke strekker til? Selv Norge bidrar med flere penger til hele EU enn antallet innbyggere skulle tilsi. Det er noe her som ikke stemmer. Hvorfor er det ingen som tar tak i dette fenomenet man propper oss med hver dag i disse tider. Finanskrise i Hellas. Finanskrise i Spania. Hvordan kan dette ha seg? Hvori ligger den forklaringen. Er det egentlige svaret nærmere enn vi er klar over?

Selv fikk jeg av en forbipasserende golfentusiast jeg ikke aner noe om; den i ansiktet at det ikke er så farlig med spanjolene. Når jeg var på Parga nær det greske fastlandet i fjor sommer var det flere av de næringsdrivende som fnyste av mine kommentarer om dette uføret de har havnet i. Det ble blankt avvist. Grekerne har ikke økonomiske probemer, det er bare tull.

I Spania er det ikke spanjoler som tigger. Det er innvandrende rumenere og negre. De fattige finnes selvsagt men som i Norge og som i Spania er det innvandrere som anses å være såkalt fattig. I Norge er det vel ikke akkurat en aktuel problemstilling, for her får jo endog ulovlige og kriminelle asylsøkere mer enn nok å rutte med. Det viser jo NAVs regnskaper de siste årene.

Etter å ha feriert både i Hellas og i Spania i mange år har jeg sett at de næringsdrivende ikke er særlig villige til å gi meg en faktura. Jeg har sett med egne øyne at kassa-apparatene står åpne hele dagen på hotellet der de også serverer mat og drikke. Og faktura får vi aldri. Man er ikke så villig til å ta imot hele bestillingen på en gang. Man må gjerne vente med dessert-valget f eks eller om vi vil ha kaffe med en likør. Vi får først en slags regning på bordet innen maten blir servert uten prisanslag. Det fremstår som en faktura men er det ikke. Alle restaurantene i Hellas og mange også i Spania driver på på samme måte. Insinuerer du om en faktura skal de nok skaffe til veie dette, men de ser straks mistenksomt på deg. Hvorfor det liksom? What do you care? Nei, de er så runde og manipulerende mot deg at dette er det siste du konfronterer dem med. De er dyktige skuespillere i så måte.

Forleden hadde jeg en samtale med en bekjent om dette da vi skulle betale for kaffe og kake; vi var tre personer og da vi ba om å betale fikk vi vite at jo, det ble 3 euro på hver. Ingen faktura. Noe må de vel slå inn på kassa, men.....

Nå hevdes det og det med tyngde at alt visstnok ikke står så bra til verken i Hellas eller i Spania. Og hvem er det som har tatt initiativ til å gå dem etter i kortene? Jo, selvsagt EU. Og deres folk. I flere ti-år viser det seg at i Spania har selv politikerne deres snytt samfunnet for millioner av euro. Alt kommer nå på bordet. Men først etter at de ansvarlige i EU har tatt initiativet til det. Og hva slags penger er det som nå fremstår som fralurt staten? Om ikke alle milliardene som EU dytter på dem. Med andre ord det finnes penger.

I Hellas og Spania har disse landene levet godt av turisme i mange ti-år. Snart ble de EU-medlem og mottar milliarder i støtte fra EU-landene slik det er avtalt. Hvordan greide disse landene seg før det? Ingen som har trodd at de sultet. Det var aldri sånn at spanjolene og grekerne satt og tigget når vi ferierte der nede. Nei, de hadde kanskje ikke så store krav. De har jo et sympatisk klima og har man sol 365 dager i året, da trenger man ikke så mange penger å rutte med. For oss i det kalde nord stiller det seg annerledes.

Men så har vi altså EU. Hvorfor? Jo Frankrike og Tyskland som alltid har vært glad i å krige. Og langt mer Tyskland enn Frankrike har vist seg å være grådige. Mellom Tyskland og nabolandet Frankrike dreier det seg mer om hvem av dem som er sterkest. Ikke hvem som er størst; det viste jo både Napoleon og Hitler; av størrelse to puslinger uten muskler. Etter den første krigen 1914-18 mistet mange livet men Tyskland tok seg fort opp igjen og de trengte både mat og land. Men tyskerne er også glad i å krige så det skortet ikke på vilje når Hitler samlet dem på 30-tallet. Han tapte den krigen og Tyskland måtte igjen se seg om etter en «løsning».

Og er idag en sterk økonomisk nasjon. Men hva er det egentlig som skjer? Det er grunn til å spørre.

For i Hellas fnyser man av påstandene om at det er så dårlig stelt. At de går til gatene og truer med å skyte asylsøkere i motsetning til andre land (enn så lenge) er det ikke vanskelig å forstå. Demografisk sett er det vel intet land som ønsker at nasjonen skal byttes ut med en befolkning man ikke har noe til felles med. Men fattige grekere? Som i Spania det snakkes om.

Tyskland har hele tiden gått i bresjen for å «redde» Hellas ut av krisen. Kongen på haugen har talt. I Hellas er de av en annen oppfatning og skal man tro ryktene - så spilles det nå for galleriet. For hvem sitter ikke der om ikke øverste sjef for EU; fru Merkel. Og fremdeles har ikke Hellas signert den avtalen med Tyskland som man forventer av dem. For er det kanskje sånn at grekerne er smarte? For dumme er de vel ikke. Ingenting som tyder på at grekere har en lav iq. De er kanskje late og synes de har så det holder. Så hvorfor skal de nå plutselig stå frem å beklage seg? Hvem har bidratt til å snu Hellas på hode!

Nei, det er EU som manipulerer i dette spørsmålet også. Akkurat som i klima-spørsmålet som de færreste tror er noe annet enn en manipulering med folk for å skatt-legge oss. For grekerne hevder visst at de har penger nok de.

Men ryktet derimot sier at dette spillet de nå spiller; det dreier seg om noe helt annet enn at de frykter for pensjonene sine. Det handler om å føre Tyskland og dermed EU bak lyset. En hevn. En takk for sist. Tyskland har jo hele tiden vært villige til å låne Hellas penger. Enorme summer. Og grekerne selv har tatt i mot. Og strukket strikken både lengre enn langt. For er det kanskje ikke sånn at den forakten de føler for tyskerne, er den som driver dem. De betaler fremdeles ikke renter på dette lånet. De hevder at det ikke er mulig. Og Tyskland biter på. Tyskerne selv er i harnisk, men det er jo ikke folket som bestemmer. Verken i Tyskland eller i andre land for den saken skyld.

Det blir vel spennende å se hvordan dette utvikler seg den nærmeste tiden. Med globalisering; med en pervers utskifting av nasjonene som fører med seg kaos og har gjort det fra dag en. Såkalte ekstreme høyre-grupper danner sine egne partier. De truer sågar med å skyte enhver som går dem imot. Ikke bare i Europa men også i midt-østen. For ikke å snakke om vårt eget land! Der gikk det med 77 menneskeliv på en og samme dag. Eller hva med Israel som nå har fått nok av alle afrikanerne som strømmer over grensen. Og hvem har ikke fått nok av dem? Den ene borgerkrigen kommer til å avløse den andre.

Hva var det Abraham Lincoln sa? «You can fool the people .....but not all of them all the time».

Eva og Adam forvist ut av Eden

Eva hadde akkkurat forlatt Adam der under det fikentreet som vokste langt vest i hagen. Deres felles hvilested. Det var sent på dag og solen var i ferd med å gå ned. Deilig temperatur; hun gikk der helt naken i hele sin skrud. Eva var vakker og perfekt på alle vis. Den dagen hun møtte Adam var den flotteste dagen i hennes liv. Adam var hennes make som Gud hadde sagt da Han hadde introdusert dem. Hun husket det som om det skulle vært i går. Adam som la seg ned på kne i takknemlighet og Guds ild som hadde lyst så fantastisk opp foran dem. Det var forresten noen dager siden hun hadde samtalt med Gud, men han hadde lovet å se etter dem snart. Gud med sin særegen basun-røst hadde sagt til Adam: «Eva er din for evig»! At Gud hadde tatt et ribbein av Adam når han sov ble de fortalt en tid senere. De fant hverandre fra første dag og siden vært sammen om alt. Adam var veldig opptatt med dyrene om dagen. Gud hadde bedt ham om å gi dem navn. Og det var visst ingen enkel sak. Derfor hadde Adam etter en lang økt lagt seg ned under fikentreet denne dagen og sagt at Eva gjerne måtte gå en tur i hagen; det var så mye hun ennå ikke hadde sett og opplevet. De vakreste blomstene som Adam hadde kalt roser var de vakreste. Til det hadde Adam svart at han syntes fiolene var penest. Vel, hadde Eva sagt du trenger jo ikke være enig med meg. Du har din vilje; jeg har min.

Så der hadde hun vandret i sine egne tanker. Hun hadde ikke gått særlig langt; hun ville ikke være for langt unna Adam nå da det snart ble mørkt. Solen var på vei ned og det var ganske stille rundt henne der hun gikk og nynnet. Hun hadde en fin røst hadde Adam sagt en gang, da hun diktet en sang om løvene og lammene som gresset sammen. Druene hang i klaser og var svært søte på denne tiden av året; hun plukket en stor blå drue og puttet i munnen. Da hørte hun noe og selv om lyden ikke var ukjent var den noe sterkere enn hun var vant til. Svisj, svisj! Eva stoppet og tenkte at det kanskje var den slangen som pleide sno seg oppetter fikentreet deres; og ventet på at den skulle dukke opp.

«Eva»; noen kalte på henne og ikke kunne det være Adam, hun kjente ikke stemmen igjen og det var jo tross alt bare dem to i Eden. Og så Gud da, selvsagt. «Eva», sa stemmen. Hun stoppet brått opp. «Ja», svarte hun, her er jeg. Hun kjente den igjen, slangen som hun var blitt så glad i. Den hadde et fantastisk flott mønster i skinnet sitt. Og nå snakket den til henne. Hva var nå dette? Den eneste hun pratet med i Eden var jo som hun atter en gang overbeviste seg om; Adam - og Gud. «Eva», sa stemmen igjen, kan du stoppe opp litt; jeg er her oppe, om du snur deg er jeg her på den nederste grenen. Hun så opp; overrasket over at slangen kunne snakke. Men alt var jo så overveldende i Eden; hun hadde ennå ikke vendt seg til det; selv etter denne lange tiden etter at hun møtte Adam.

Slangen kremtet en smule; «e...hem...du vet det treet lengst ned i haven, ja, e... hm...det epletreet du vet». Ja, uhm, svarte Eva, det treet som Gud har sagt at vi aldri må spise av? «Ja, nettopp, svarte slangen, det var akkurat det treet jeg tenkte på. Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg kom til å tenke på det treet idag, der jeg kveilet meg rundt fikentreet ditt. Men da jeg så Adam ligge der så fredelig å snorke, tenkte jeg at du verden hvilken ro! Dere er jo så søte sammen, jeg vet at du er veldig glad i Adam». Og jo, det er jeg, forsikret Eva. Det ble en liten pause mellom dem. Men du nå må jeg gå videre innen det blir mørkt. «Nei, vent litt, jeg har noe å fortelle deg; en hemmelighet. Og når den er fortalt kan du gå å fortelle den til Adam, selvsagt». Javel, svarte hun, la meg få høre!

«Ja, jo, eee. hm... det var bare det at dere vet ikke hele sannheten om det epletreet, men det har du kanskje tenkt litt over?» Ja, nei, det er jo så mange andre epletrær i hagen så hvorfor skulle vi mase på Gud om akkurat det treet? «Helt enig», svarte slangen. «Gud har befalt og de rådene han har gitt dere er av ren kjærlighet, det skal du vite». Ja, det vet vi, svarte Eva med et smil om munnen. Det var ikke så lenge siden hun hadde snakket med Gud og han hadde vært i så godt humør. Han hadde fortalt at nå hadde han liksom ferie. Etter alle disse tusen årene som han hadde drevet på og skapt jorden og alt det som fantes der, ikke minst menneske-paret. Nå var han trøtt og måtte hvile. Men som han hadde sagt så mange ganger; jeg blir så glad etter å ha snakket med dere, mine barn. Dette sa Gud ofte, det var alltid godt å være til etter denne samtalen med Gud.

Det var blitt nok en pause mellom slangen og Eva, han hadde registrert at kvinnen hadde falt litt i tanker. Og han visste også meget godt hva hun tenkte på; han var allvitende, for var han ikke en av Guds sønner? Han hadde jo assistert Gud den tiden Han skapte jorden og alt det andre. Men ikke desto mindre syntes slangen at han ikke ble tatt nok i vare på. Gud var alltid så mye mer interessert i Jesus, Guds første skapning eller engel som de ble kalt. Han var faktisk litt sjalu på Jesus.

«Vel, hva var det nå vi snakket om, startet han opp igjen? Jo, det er det epletreet, har du forresten sett de eplene»? Ja, svarte Eva, de er spesielt store. Men de ligner jo på de andre eplene og de jeg synes best om er de rød-grønne. De er så saftige! «Ja, men det er noe mer med de eplene som du burde vite». Å, sa Eva, hva da? «Jo, Gud har nok sagt at dere ikke skal spise av det treet, og det er en grunn til det, men det har han ikke fortalt dere». Ikke så viktig, svarte Eva kort. «Nei, men i det treet ligger din og Adams fremtid». Fremtid, sa Eva. «Ja, fremtid, sa slangen og kvitterte med å slå et slag med halen. I det treet ligger den egentlige sannheten. Det er riktig som Gud har sagt at dere ikke bør spise av det treet, men har dere gjort dere noen tanker om hvorfor»?» Som sagt nei, sa Eva nå begynte hun å bli trøtt av denne samtalen som ikke førte noen sted hen. «Hvis dere spiser av det treet så vil dere bli lik Gud», sa slangen med ettertrykk. «Dere vil bli opplyste mennesker, dere vil lære Gud å kjenne som dere ennå ikke kjenner Ham, sa slangen, og smalt igjen med halen mot det store treet. Prøv da vel så skal du se, du vil merke det så fort du har tatt en bit. Det er ikke farlig, Gud har bare overdrevet litt. Tro meg!»

Nå var Eva blitt både døsig og nysgjerrig. Hun ba derfor slangen føre henne dit for nå ville hun teste ut denne slangen som hun etterhvert synes så mye om. Den var jo så vakker. De trengte ikke gå så veldig langt og Eva visste veien der hun gikk i sine egne tanker. Slangen fulgte etter henne på jorden. Den var taus nå. Her er det, sa Eva, jeg tror jeg tar det store rød-grønne der, sa hun og pekte på et eple som hang tilgjengelig til. Hun førte det til munnen og det smakte så godt at hun tok to biter i en jafs. Saften var søt og fyldig, det rant nedover halsen hennes og hun lo. Hun tørket seg med håndbaken og tok nok en jafs av eplet. Jeg tror jeg tar med ett til Adam også siden jeg nå allikevel er her, sa hun til seg selv. Slangen så hun ikke mere til.

Hun gikk med forte skritt tilbake og ropte på Adam da hun nærmet seg fikentreet deres. «Ja, jeg er her fremdeles og har akkurat gjort meg noen tanker om hva vi skal spise til kvelds», svarte Adam. Trenger ikke, sa Eva kjekt, her sa hun, skal du få smake det beste eplet noensinne. «Takk», svarte Adam og ga henne et lite kyss på kinnet. Tok en stor bit han også, og mellom tyggingen mumlet han, «hvor fant du dette eplet, Eva?» Jo, nå skal du høre, sa Eva, og så fortalte hun hele denne surrealistiske historien om slangen som hadde snakket til henne. Adam stoppet straks opp i tyggingen, han så på henne med store øyne. «Slanger kan ikke snakke! - hva har du gjort? Du har latt deg lure. Dette lover ikke bra, Eva, og du burde visst bedre. Jeg har jo innprentet deg så ofte i denne tiden at her i Eden kan du spise alt – bare ikke av treet som Gud kaller treet til kunnskap om godt og ondt».

Han fikk ikke sagt mer for der over dem hørte de Gud. - Adam, sa Gud. «Ja, her er vi», svarte Adam. - Og Eva ved din side, ser jeg. «Ja, hun står her». Eva hadde nå kastet eplet fra seg. Det gikk endelig opp for henne at noe var fundamentalt galt. Adam hadde vært så forskrekket over det han hørte at hun hadde aldri før sett ham så opprørt. - Men Adam, hvorfor har du et fikenblad der nede? «Jo, da jeg fikk Evas historie var det som noe merkelig skjedde i hodet mitt. Jeg ble så rar i kroppen, jeg så at Eva var naken; derfor skjuler jeg meg med dette fikenbladet». Ja, Eva som sto nær ham hadde gjort det samme. Hun var taus og lot Adam snakke med Gud. - Eva, sa Gud med en annen røst. Den var ikke lenger mild som hun var vant til. - Eva, sa Han atter en gang, du har vært ulydig? «Ja», pep Eva, nå følte hun seg skikkelig dårlig. Eplet gjorde henne faktisk kvalm. Hun satte seg ned og holdt nesten på å besvime. Dette var noe nytt. Smerter var ikke noe de var vant til.

Eva, sa Gud igjen. Du er blitt lurt. Den slangen du snakket med var en av mine kjære sønner, som stadig vekk gjør meg ulykkelig. Han heter Satan, og det han fortalte deg var en løgn. «Løgn», tenkte Eva. Noe hun aldri hadde hørt uttalt før. Gud fortsatte: - Det kalles en løgn når man ikke forteller sannheten. Satan har fortalt deg verdens første løgn. Nå var Gud bedrøvet og det hørtes på stemmen. - Eva, sa han nå, enda så lei meg jeg er har jeg intet annet valg enn å forvise både deg og Adam ut av Eden. Dere har begge vært ulydige mot meg. Adam hadde skylt på Eva hele tiden. «Det var hun som fristet meg med det eplet», hadde han sagt og sett på Eva med stor mistenksomhet. Hvem var nå denne kvinnen egentlig, hadde han tenkt. Deilig var hun i alle fall, han håpet at Gud snart skulle forsvinne slik at de kunne legge seg.

Det var sent og nå hadde han fått en sånn rar følelse i kroppen. Han kom i tanker der og da, selv innen Gud hadde forlatt dem; om at han skulle elske med Eva og gjøre det som Gud hadde ymtet om at han skulle gjøre etterhvert når han var ferdig med å kalle alle dyrene med et navn. Nå fikk han plutselig litt hastverk. Han irriterte seg over Gud som fremdeles sto der. Og hva var det han sa? At de barna som de skulle få, de skulle Eva føde med smerter? Smerte, hva var nå det? Nei, hva var det nå som gikk av Gud, han var jo deres venn, og nå sa han at Adam skulle få slite for føden fremover. For de hadde vært så ulydige, sa Gud; Han hadde brukt en røst de ikke kjente.

Stakkars mennesker, sa Gud, idet han forsvant opp i skyen. Han var på vei til et møte med Satan.

Fortsettelse følger.