«Når skal vi bry oss? Mange barn frykter sydenferien, fordi foreldrene legger igjen hemningene hjemme i forhold til alkohol». Om dette kan vi lese på nettsiden til Nrk.
Min store svakhet er små barn som ikke kan forsvare seg mot dem barnet burde kunne stole på. Tilfeller med barn som blir utsatt for omsorgsvikt på syden-ferien er ikke unike. Vi har mange av oss - om ikke direkte kunnet mistenke at barna lider på grunn av foreldrenes alkoholvaner. Du ser barna alene ved bassengkanten i mange timer og spør deg hvor er mor og far? Barna ser kanskje ut til å greie seg forholdsvis godt. Men vi vet intuitivt at det er ikke første gang barnet opplever å være alene uten foreldre som er tilstede. I beste fall ligger mor og far under parasolen med skallebank; etter gårsdagens fest på en av sydens nattklubber. De er kanskje der ved bassenget, men de er ikke tilstede. De satser kanskje på at andre følger litt med for dem, hvilket man også gjør. For disse barna stikker seg ut.
I flere år har jeg nå forsøkt å komme til bunns i Barneloven som er kjent for å skulle ivareta «barnets beste». Det hevdes der at foreldrene er de nærmeste til å ta et ansvar for barna sine. Men at barna allerede i en alder av 7 år skal «høres». Når de fyller 12 år skal ikke bare barna høres men de har faktisk rettigheter. Ved en skillsmisse skal barnet kunne velge hvor de vil bo i tilfeller der barna blir en kasteball mellom foreldrene. Jus på dette området har endret seg opp gjennom årene. For 20 år siden var det populært å gi begge foreldrene rett til å bestemme hvor barna skulle være og hvordan samværsavtalen skulle være. Såkalte forstå-seg-påere mente at barna ikke hadde vondt av å flytte hver uke. Frem og tilbake som en pakke mellom mor og far. Og man kan mistenke at sårede fedre sto bak dette initiativet. Tyve år senere har man kommet til at dette var galt. Barna ble påført traumer. Det ble altfor slitsomt. Og ikke minst man tok ikke hensyn til at barn er lojale mot sine foreldre, noe som klart ble utnyttet.
Barn er lojale i mange år; inntil de med erfaring innser at noe er galt. På ett tidspunket gjør de opprør og da blir det ofte en stygg affære for både mor og far. Alle foreldre bør være oppmerksom på dette og slutte å være egoister.
Barneloven nevner ikke barnets forhold til eventuelle besteforeldre. Og tar du kontakt med Familievernkontoret for om mulig å få aksept for at du som mormor eller bestefar har mye å bidra med til barnets oppvekst, så faller disse organisasjonene ned på Barneloven og hva denne sier. Tiltross for at Barneloven er blitt endret flere ganger opp gjennom de seneste årene er besteforeldre fremdeles ikke inkludert i fokuset på «barnets beste».
I en by i Danmark har jeg tilfeldigvis kommet over en brosjyre som til min store forundring fokuserer i stikk motsatt retning enn hva man gjør i Norge. F eks anser man der at besteforeldre er en ressurs. Det fokuseres videre på at «mor» ikke lenger som en selvfølge skal være barnets eneste kontakt. Det fokuseres på det de kaller beskyttende faktor «i familien» og «i nærmiljøet».
F eks nevnes disse punktene:
• Megen opmærksom i .
de første leveår
• Positiv forældre-barn .
relation i tidlig barndom
• Forældrene er sammen .
om at opdrage barnet
• Flere omsorgspersoner
end moderen
• Gode sociale og .
økonomiske forhold
• Godt søskendeforhold
Om nærmiljøet/nettverket nevnes disse punktene:
• Positive relationer til .
bedsteforældre
• Adgang til støtte hos .
familie
• Tætte kammeratskabs-.
relationer
• Adgang til socialt netværk .
i nærmiljøet
• Adgang til råd og vejled-.
ning fra betydningsfulde
voksne, fx pædagoger og
lærere
• Adgang til ydre ressourcer
Allerede her ser man at foreldrenes rolle ikke lenger anses for ene og alene og ha betydning.
Hva gjelder risikofaktorer for barnet nevnes disse punktene:
• Stress og misbrug i .
graviditeten
• For tidlig fødsel – komplikationer
i forbindelse med
fødslen
• Manglende omsorg de
første levemåneder
• Lang adskillelse fra primær .
omsorgsperson inden for
de første leveår
Når det skal vurderes om barna forholder seg sundt til omgivelsene fokuseres på dette:
• ukritisk kontaktsøgende
• usædvanligt frygtsom, forstemt, forskræmt, bedrøvet
• trist, indelukket, apatisk
• mangler nysgerrighed og interesse for omgivelserne
• isolation – trækker sig fra børnefællesskabet, leger kun med meget yngre børn, eller bliver holdt udenfor af
andre
• manglende livsglæde og initiativ
• tager få initiativer til kontakt
• søvnproblemer, mareridt
• ikke alderssvarende vækst – vægt og højde – uden at der er organisk årsag
Hva gjelder «ukritisk kontaktsøgende» har jeg selv opplevd dette da jeg var på besøk i en dansk barnehave. Barnet var først naturlig sjenert men etter en kort stund kom det å satte seg på fanget mitt. Helt ut av det blå og noe som jeg konkluderte med var en søken etter nærhet og trygghet. Jeg finner dette illevarslende. Det gir signaler om at noe bør gjøres i forhold til barnet.
«Men det er vigtigt at huske, at børn reagerer forskelligt over for belastende faktorer i deres liv, fordi der også er beskyttende faktorer – både hos barnet selv og i dets omgivelser. Når barnet er udsat for belastninger, er det således i samspillet mellem, hvor sårbart barnet er, og hvilke beskyttende faktorer der er til stede i barnet, familien og netværket, der bliver bestemmende for barnets udvikling/udsathed».
Skal ta dette siste opp i et annet innlegg.
tirsdag 28. september 2010
torsdag 26. august 2010
Skylappene kommer i flere farger; rosa er mest populært!
«Det er 99,78% mindre sjans for at en svenske begår et voldsbrott».
Det er valgtider i Sverige og der debatteres alt annet enn innvandring. Ett parti som ikke får delta er Sverigedemokraterna. Dette partiet er «rasistisk, nazistisk og innvandrings-fiendtlige». Ja faktisk blir partiet karakterisert på samme vis som vårt eget Fremskrittsparti. Forskjellen er at dette partiet som ligger langt over våre norske sperregrenser for å kunne delta i politikken ennå ikke har kommet seg så langt at de blir tatt på alvor av sine politiske kolleger. Selv statsministeren går med hue under armen og armen i bind.
I motsetning til Fremskrittspartiets og Carl I Hagens dengang fremtidsvyer som nå begynner å bli antikvariske siden han og en stor del av folket i mange mange år har kunnet bidra til å bekrefte påstander om et demografisk endret land - og som nå er ett parti som høyst sannsynlig vil sitte i regjering om tre år sammen med Høyre - eller alene (noe usikkert pr idag) – har Sverige og Sverigedemokraterna nå kun «nylig» våknet av dvalen. De møter en skremmende motstand der hjemmesidene deres blir hacket og valgteltene deres blir brent ned.
Det måtte x-antall «Rosengårder» (Malmø) og annet rusk og rask til for at noen etterhvert så at «noe måtte gjøres». Ta eksempelvis Sveriges voldtektstatistikk der man nå innrømmer at innvandrere generelt ligger på toppen. Og ikke bare i Sverige er dette et fakum men også her i Norge ligger «innvandrere» på toppen av statistikken. Alle overfallsvoldtekter i 2009 i Norge ble faktisk begått av innvandrere. Mange av disse ble begått av negre men også av irakere og da spesielt gjennom gruppevoldtekter.
Da jeg for 4-5 år siden overvar den såkalte «kurder-saken» i Lagmannsretten der 5-6 unge kurdere satt på tiltalebenken, gjorde den ikke bare inntrykk på meg men tanken om at dette var et engangseksempel som vi nordmenn aldri kom til å høre om igjen, var en nærliggende og bekvemmelig tanke. Det skulle vise seg at jeg dessverre tok feil. Gruppevoldtekter er blitt et fenomen i Norge og ofrene er nesten uten unntak norske, etniske unge jenter under 18 år.
Det er som sagt valgtider i Sverige om dagen og nå har også TV-medier bestemt seg for å ta tak i Sverigedemokraterna's påstander om at innvandringen på mange områder har slått feil. Om det er alle «Rosengårdene» rundt om i Sverige som har bidratt skal være usagt. Poenget er at det nå er begynt å ulme i det svenske folk. De beter seg riktignok som nordmenn flest har gjort i mange år i forhold til Frp, når de blir spurt offentlig eller privat om de sympatiserer med det «rasistiske, nazistiske og innvandrerfiendtlige» nye partiet. De svarer NEI.
-«Er du klar over at det begås fem ganger så mange voldtekter i Sverige som i Norge og Danmark tilsammen? Og at disse er begått av innvandrere»?
-«Det er mange fremmedfiendtlige i Sverige».
-«Er du ikke skremt over denne utviklingen»?
-«Vi trenger innvandrere i Sverige»
-«Kunne du tenke deg å flytte til Rosengård (i Malmø)"?
-«Jeg har ingen venner eller familie der».
-«Kjenner du noen innvandrere overhode»?
-«Nei, det bor ingen i min gård».
-«Kunne du tenke deg å gjøre en innsats for å bli kjent med en innvandrer»?
-«Jeg er veldig opptatt, med jobb, venner og familie».
-«Har du barn»?
-«Ja, to jenter på 5 og 9 år».
-«Hva tenker du om at disse snart er i en alder der du ikke lenger kan følge dem overalt»?
-«Når den tid kommer så er jeg sikker på at problemet med integreringen av innvandrere i Sverige er en saga blott».
Er du forøvrig en av dem som synes skylapper er fancy – så link deg for all del ikke inn på denne:
http://www.friatider.se/experten-sd-har-ratt-om-valdtakterna
Det er valgtider i Sverige og der debatteres alt annet enn innvandring. Ett parti som ikke får delta er Sverigedemokraterna. Dette partiet er «rasistisk, nazistisk og innvandrings-fiendtlige». Ja faktisk blir partiet karakterisert på samme vis som vårt eget Fremskrittsparti. Forskjellen er at dette partiet som ligger langt over våre norske sperregrenser for å kunne delta i politikken ennå ikke har kommet seg så langt at de blir tatt på alvor av sine politiske kolleger. Selv statsministeren går med hue under armen og armen i bind.
I motsetning til Fremskrittspartiets og Carl I Hagens dengang fremtidsvyer som nå begynner å bli antikvariske siden han og en stor del av folket i mange mange år har kunnet bidra til å bekrefte påstander om et demografisk endret land - og som nå er ett parti som høyst sannsynlig vil sitte i regjering om tre år sammen med Høyre - eller alene (noe usikkert pr idag) – har Sverige og Sverigedemokraterna nå kun «nylig» våknet av dvalen. De møter en skremmende motstand der hjemmesidene deres blir hacket og valgteltene deres blir brent ned.
Det måtte x-antall «Rosengårder» (Malmø) og annet rusk og rask til for at noen etterhvert så at «noe måtte gjøres». Ta eksempelvis Sveriges voldtektstatistikk der man nå innrømmer at innvandrere generelt ligger på toppen. Og ikke bare i Sverige er dette et fakum men også her i Norge ligger «innvandrere» på toppen av statistikken. Alle overfallsvoldtekter i 2009 i Norge ble faktisk begått av innvandrere. Mange av disse ble begått av negre men også av irakere og da spesielt gjennom gruppevoldtekter.
Da jeg for 4-5 år siden overvar den såkalte «kurder-saken» i Lagmannsretten der 5-6 unge kurdere satt på tiltalebenken, gjorde den ikke bare inntrykk på meg men tanken om at dette var et engangseksempel som vi nordmenn aldri kom til å høre om igjen, var en nærliggende og bekvemmelig tanke. Det skulle vise seg at jeg dessverre tok feil. Gruppevoldtekter er blitt et fenomen i Norge og ofrene er nesten uten unntak norske, etniske unge jenter under 18 år.
Det er som sagt valgtider i Sverige om dagen og nå har også TV-medier bestemt seg for å ta tak i Sverigedemokraterna's påstander om at innvandringen på mange områder har slått feil. Om det er alle «Rosengårdene» rundt om i Sverige som har bidratt skal være usagt. Poenget er at det nå er begynt å ulme i det svenske folk. De beter seg riktignok som nordmenn flest har gjort i mange år i forhold til Frp, når de blir spurt offentlig eller privat om de sympatiserer med det «rasistiske, nazistiske og innvandrerfiendtlige» nye partiet. De svarer NEI.
-«Er du klar over at det begås fem ganger så mange voldtekter i Sverige som i Norge og Danmark tilsammen? Og at disse er begått av innvandrere»?
-«Det er mange fremmedfiendtlige i Sverige».
-«Er du ikke skremt over denne utviklingen»?
-«Vi trenger innvandrere i Sverige»
-«Kunne du tenke deg å flytte til Rosengård (i Malmø)"?
-«Jeg har ingen venner eller familie der».
-«Kjenner du noen innvandrere overhode»?
-«Nei, det bor ingen i min gård».
-«Kunne du tenke deg å gjøre en innsats for å bli kjent med en innvandrer»?
-«Jeg er veldig opptatt, med jobb, venner og familie».
-«Har du barn»?
-«Ja, to jenter på 5 og 9 år».
-«Hva tenker du om at disse snart er i en alder der du ikke lenger kan følge dem overalt»?
-«Når den tid kommer så er jeg sikker på at problemet med integreringen av innvandrere i Sverige er en saga blott».
Er du forøvrig en av dem som synes skylapper er fancy – så link deg for all del ikke inn på denne:
http://www.friatider.se/experten-sd-har-ratt-om-valdtakterna
fredag 20. august 2010
De velger å leve i mørket
Lesingen av boka til Ed Husain; «Islamisten» nærmer seg slutten. Det har vært interessant om ikke akkurat fascinerende lesning om den unge gutten, som ender opp i samrøre med ekstreme islamister i øst-London. Vi aner en oppvakt og intelligent person som etter noen år fremstår som premie-eksemplet for muslimsk rotløs ungdom i England og som bare mer og etter som tiden går havner på de arabisk viddene bokstavelig talt.
De blir plukket opp i en sårbar alder for deretter og sluses inn i de forskjellige islamske retningene som alle har et mål for øye: etablere en islamsk stat. Ikke flere - men en universell. Der guden deres Allah skal herske. Har nevnt det før her og sier det gjerne igjen: Han hersker allerede! Denne verdens gud fremstilte seg for Jesus, Guds sønn allerede da han vandret rundt på jorden innen han oppfylte det som skulle frelse menneskeheten. Denne verdens gud er her allerede og kaoset blir bare mer og mer komplett.
Muslimen Ed lærer seg etterhvert arabisk og man burde da kunne regne med at han med sine intellektuelle evner ville være istand til å gjennomskue filosofien bak koranens budskap. Disse skjønnmalende uttrykkene han finner i koranen etter selv å ha tatt et oppgjør med den politiske siden av islam - gjør ham til en tanketom muslim som stadig søker etter ro i sjelen. Men tiltross for en søken etter mening surrer han seg bare ytterligere inn i disse skriftstedene som «profeten» har bidratt til i koranen via Muhammeds egenforståelse av jødisk og kristen litteratur. Og det tiltross for at vi vet at profeten aldri skrev ned ett eneste ord. Dette burde ha åpnet øynene til Ed som luller seg inn i skjønnmalende beskrivelser om en virkelighet bare forvirrede mennesker ønsker seg - a la 72 jomfruer og den slags tøv.
Denne alltid tilstedeværende skjønnmalingen av en profet som i følge historien var å regne som pedofil giftet seg som 50-åring med den 6 år gamle jentungen Aisha og gjorde henne gravid som 9-åring. Den samme profeten som muslimene holder for å være hellig masakerte ikke bare jøder men sin egen familie som etterhvert delte seg i to leire: sunni og shia-muslimer. Ikke til å undres over at det i Norge finnes flere ti-talls islamske organisasjoner som mottar statsstøtte hvert år. De har nemlig ingen felles tro. Denne verdens gud har vitterlig formørket deres sinn!
2. Kor. 4:4 -
De blir plukket opp i en sårbar alder for deretter og sluses inn i de forskjellige islamske retningene som alle har et mål for øye: etablere en islamsk stat. Ikke flere - men en universell. Der guden deres Allah skal herske. Har nevnt det før her og sier det gjerne igjen: Han hersker allerede! Denne verdens gud fremstilte seg for Jesus, Guds sønn allerede da han vandret rundt på jorden innen han oppfylte det som skulle frelse menneskeheten. Denne verdens gud er her allerede og kaoset blir bare mer og mer komplett.
Muslimen Ed lærer seg etterhvert arabisk og man burde da kunne regne med at han med sine intellektuelle evner ville være istand til å gjennomskue filosofien bak koranens budskap. Disse skjønnmalende uttrykkene han finner i koranen etter selv å ha tatt et oppgjør med den politiske siden av islam - gjør ham til en tanketom muslim som stadig søker etter ro i sjelen. Men tiltross for en søken etter mening surrer han seg bare ytterligere inn i disse skriftstedene som «profeten» har bidratt til i koranen via Muhammeds egenforståelse av jødisk og kristen litteratur. Og det tiltross for at vi vet at profeten aldri skrev ned ett eneste ord. Dette burde ha åpnet øynene til Ed som luller seg inn i skjønnmalende beskrivelser om en virkelighet bare forvirrede mennesker ønsker seg - a la 72 jomfruer og den slags tøv.
Denne alltid tilstedeværende skjønnmalingen av en profet som i følge historien var å regne som pedofil giftet seg som 50-åring med den 6 år gamle jentungen Aisha og gjorde henne gravid som 9-åring. Den samme profeten som muslimene holder for å være hellig masakerte ikke bare jøder men sin egen familie som etterhvert delte seg i to leire: sunni og shia-muslimer. Ikke til å undres over at det i Norge finnes flere ti-talls islamske organisasjoner som mottar statsstøtte hvert år. De har nemlig ingen felles tro. Denne verdens gud har vitterlig formørket deres sinn!
2. Kor. 4:4 -
torsdag 19. august 2010
Muslim og identitet
Hvis den amerikanske presidenten Barack Hussein Obama ønsket å være ærlig om sin religionstilknytning så hadde han stått frem og fortalt folket dette med overbevisende argumenter. Men så har han ikke til hensikt å gjøre. Hvilket er blitt et problem - ikke minst for hans egne borgere i USA; og det sågar både blant republikanere og demokrater. De vet simpelthen ikke hvor de har mannen!
Er fremdeles underveis med å lese boka til Ed Husain; «Islamisten». Jeg oppfatter ikke at Ed har vært ekstrem. Det jeg leser er en søkende ung gutt som hopper fra den ene islamske og ekstreme organisasjonen til den andre og som ender opp med å avstå fra sine tidligere ekstreme tanker om en verdensomspennende islamsk stat - til å bli en ung mann som søker ro i sjelen. Der Gud; den eneste sanne er hans mål.
Hva ville Ed sagt om Obamas forsøk på å lure «oss»? Hvordan oppfatter muslimen Ed Husain sin egen identitet? Han hevder han etter å ha endret kurs som tyveåring, undersøker verdens små og stor religioner men ender allikevel på islam som grunnlag for sin videre livsførsel. Konkluderer derfor med at hans muslimske opphav blir avgjørende.
Hussein B Obama har også et muslimsk opphav via sin egen kenyanske far. Han vokste dessuten opp i Indonesia. Og ikke minst han skiftet i voksen alder navn: fra et amerikansk klingende navn til et arabisk klingende navn: Barack Hussein Obama. Konvertitter gjør dette og Ed Husain forteller i boken sin om amerikanske imamer med navn som Gary, Barry og Edward o.l - som ved å forlate sin kristne opprinnelse går over til islam og endrer navn til Ali, Muhammed o.l.
Barry Soetero er Obamas tidligere navn. Moren var hvit og kristen av opprinnelse. Konklusjonen om at han skiftet navn når han ble gammel nok til å ta denne beslutningen på egen hånd er vel neppe «far fetched». Han erkjenner med dette valget sin tilknytning til islam og egen identitet.
Ed Husain er en ung mann som lar seg lede av ekstreme islamitiske organisasjoner i England som forøvrig ble og er arnested for disse arabisk, tilknyttede organisasjoner som yngler terrorister. Dette har pågått med Tony Blairs velsignelse. Noe som er fremkommet etter hans avgang. Og noe som islamister har benyttet seg av. Sånn sett har England gravd sin egen grav.
Hva gjelder Hussein Obama så er nå amerikanerne flest nå overbevist om at mannen er muslim. At dette i det hele tatt opptar amerikanere flest er et stor tankekors. Burde de ikke i det minste ha kjennskap til presidentens verdisett? Burde ikke det være et krav for å bli USA's president? Han sjonglerer med å vise frem kona og ungene foran et juletre den ene dagen for så å ønske muslimer «god ramadan» - den neste. Ikke bare en gang - men noe som kan se ut til å bli en innarbeidet vane. Han snakker såpass varmt om islam at det ikke er noen tvil vil altså mange mene. Han er til dags dato ennå ikke observert ved en kirke. Hvorfor ikke? Kan det være at han ønsker holde skjult hva angår hans egen tro? Og hvorfor det når USAs lovgivning er bygget på kristne, demokratiske verdier? Skammer han seg kanskje over å fremstå som en «vantro, kristen hund»?
Ed Husain fremstår troverdig i sin bok der han forteller oppriktig om sin frustrasjon som ung gutt i et mer og mer islamisert England. Og skal ha berøm for å kalle en spade for en spade. Det står det respekt av.
Barry Soetero ....eh....Hussein Obama fremtår som en løgner og en sjarlatan. En mann vi ikke vet hvor vi har. Det er verst for amerikanere, men USA har vært et rike vi ikke har kunnet overse. Er kanskje den tiden forbi? Som kristen er det fristende å spekulere i Åpenbaringsboken og dyrene der.
Er fremdeles underveis med å lese boka til Ed Husain; «Islamisten». Jeg oppfatter ikke at Ed har vært ekstrem. Det jeg leser er en søkende ung gutt som hopper fra den ene islamske og ekstreme organisasjonen til den andre og som ender opp med å avstå fra sine tidligere ekstreme tanker om en verdensomspennende islamsk stat - til å bli en ung mann som søker ro i sjelen. Der Gud; den eneste sanne er hans mål.
Hva ville Ed sagt om Obamas forsøk på å lure «oss»? Hvordan oppfatter muslimen Ed Husain sin egen identitet? Han hevder han etter å ha endret kurs som tyveåring, undersøker verdens små og stor religioner men ender allikevel på islam som grunnlag for sin videre livsførsel. Konkluderer derfor med at hans muslimske opphav blir avgjørende.
Hussein B Obama har også et muslimsk opphav via sin egen kenyanske far. Han vokste dessuten opp i Indonesia. Og ikke minst han skiftet i voksen alder navn: fra et amerikansk klingende navn til et arabisk klingende navn: Barack Hussein Obama. Konvertitter gjør dette og Ed Husain forteller i boken sin om amerikanske imamer med navn som Gary, Barry og Edward o.l - som ved å forlate sin kristne opprinnelse går over til islam og endrer navn til Ali, Muhammed o.l.
Barry Soetero er Obamas tidligere navn. Moren var hvit og kristen av opprinnelse. Konklusjonen om at han skiftet navn når han ble gammel nok til å ta denne beslutningen på egen hånd er vel neppe «far fetched». Han erkjenner med dette valget sin tilknytning til islam og egen identitet.
Ed Husain er en ung mann som lar seg lede av ekstreme islamitiske organisasjoner i England som forøvrig ble og er arnested for disse arabisk, tilknyttede organisasjoner som yngler terrorister. Dette har pågått med Tony Blairs velsignelse. Noe som er fremkommet etter hans avgang. Og noe som islamister har benyttet seg av. Sånn sett har England gravd sin egen grav.
Hva gjelder Hussein Obama så er nå amerikanerne flest nå overbevist om at mannen er muslim. At dette i det hele tatt opptar amerikanere flest er et stor tankekors. Burde de ikke i det minste ha kjennskap til presidentens verdisett? Burde ikke det være et krav for å bli USA's president? Han sjonglerer med å vise frem kona og ungene foran et juletre den ene dagen for så å ønske muslimer «god ramadan» - den neste. Ikke bare en gang - men noe som kan se ut til å bli en innarbeidet vane. Han snakker såpass varmt om islam at det ikke er noen tvil vil altså mange mene. Han er til dags dato ennå ikke observert ved en kirke. Hvorfor ikke? Kan det være at han ønsker holde skjult hva angår hans egen tro? Og hvorfor det når USAs lovgivning er bygget på kristne, demokratiske verdier? Skammer han seg kanskje over å fremstå som en «vantro, kristen hund»?
Ed Husain fremstår troverdig i sin bok der han forteller oppriktig om sin frustrasjon som ung gutt i et mer og mer islamisert England. Og skal ha berøm for å kalle en spade for en spade. Det står det respekt av.
Barry Soetero ....eh....Hussein Obama fremtår som en løgner og en sjarlatan. En mann vi ikke vet hvor vi har. Det er verst for amerikanere, men USA har vært et rike vi ikke har kunnet overse. Er kanskje den tiden forbi? Som kristen er det fristende å spekulere i Åpenbaringsboken og dyrene der.
onsdag 18. august 2010
Guden Allah har mange tilhengere i Norge
Dette er et lite knippe:
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN )
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Disse får statstilskudd og livnærer seg dermed av norske skattepenger!
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN )
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Disse får statstilskudd og livnærer seg dermed av norske skattepenger!
mandag 16. august 2010
Er barnet ditt i ansvarsfulle hender?
Ettersom jeg selv har hatt barn i barnehage burde jeg kanskje veie mine ord. Men det er heller aldri forsent å reflektere. Og foreldre med barn bør ikke glemme at den dagen du lar barna dine registrere i en barnehage så har du inngått en avtale du høyst sannsynlig ikke kjenner innholdet i. Det fordi man regner med at barnet der er i trygge hender. At dette ikke alltid er tilfelle og at barnet ditt er under påvirkning du kanskje ikke sympatiserer med bør du ikke feie under teppet. Og tenk litt over det dere som avleverer ungene tidlig om morgen og henter dem igjen sent på ettermiddagen. I løpet av den tiden har du vel unektlig mistet en god del av kontrollen med barnet ditt?
Det kan være mye å utsette på pedagogikken. Barnet ditt omgås andre barn og her har du så absolutt en utfordring siden du ikke har en anelse om hvilke omgivelser disse igjen lever under. Noen signaler får du når barnehagen stenger for dagen og du selv får tilbakemeldinger på godt og vondt. Fra barnet ditt! Selv følte jeg ikke at jeg hadde spesielle grunner til å reagere og var overbevist om at barna var i ansvarsfulle hender. Men vi ble jo kjent med Bjugn-saken. Som satte en støkk i mange foreldre. Men dette er nå mange år siden og tidene forandrer seg. På den ene og den andre måten.
For ikke så lenge siden var jeg på et møte i Vårt Lands regi. Skrev senere et innlegg her på bloggen: «Karen Pinholts lefling med oss». I den forbindelse vises til flg oppslag:
http://www.vl.no/samfunn/article22492.zrm
«En del av verden.» Det er stiftelsen Reform (Ressurssenter for menn) som har laget undervisningsmateriellet som så langt er blitt trykket i 1.500 eksemplarer. Regjeringen har støttet prosjektet med 150.000 kroner. Dette kommer i tillegg til de fire millionene som Reform mottar i årlig statsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Ambisjonen med prosjektet er å utvide barns kjønnsidentitet. Homofili skal innlemmes i barnehagens kunnskapsformidling. Seksuelt mangfold skal synliggjøres. Barn skal lære at det er normalt å ha homofile og lesbiske foreldre.
Eksempelsamlingen er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Likestilling i barnehagen».
Det er snakk om hefter som skal fordeles i barnehagene i Norge - der ovenstående er signaler om hva som skjer bak ryggen din.
«Super-nanny» er et britisk reality TV-program om foreldre som strever med sine barns oppførsel. Når supernanny setter opp en alvorlig mine og smeller igjen lokket på lap-topen sin er det virkelig fare på ferde. Og man aner at foreldre som er plukket ut til å være med i disse programmene er valgt ut av myndighetene av ymse årsaker. De er samarbeidsvillige men man aner at det er lagt et visst press på dem. Noe vi antar når TV-kameraene avslører en oppførsel som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver.
Når ungene i alderen 3- 6 år kaller foreldre «big fat ass-hole» eller «fucking dick», eller «I hate you and wish you were dead» - da tror jeg faktisk ikke at man kan skylde bare på barnehagen. Men at ungen din kommer hjem og banner er ikke noe nytt. Og siden barn vokser opp med andre barn hva enten det er i barnehagen eller i nabolaget vil de unektelig lære både det ene og det andre. Selv har jeg ikke hatt barn som banner. Og selv har jeg heller aldri ment at jeg har hatt behov for en Supernanny bare så det er sagt. Det jeg imidlertid har erfart er at representanter fra det sosialdemokratiske regime har jobbet med min tenåring på en svært lite konstruktiv måte. Og det langt innen jeg ved en tilfeldighet oppdaget at så var tilfelle. Ikke bare en gang!
Det kan være mye å utsette på pedagogikken. Barnet ditt omgås andre barn og her har du så absolutt en utfordring siden du ikke har en anelse om hvilke omgivelser disse igjen lever under. Noen signaler får du når barnehagen stenger for dagen og du selv får tilbakemeldinger på godt og vondt. Fra barnet ditt! Selv følte jeg ikke at jeg hadde spesielle grunner til å reagere og var overbevist om at barna var i ansvarsfulle hender. Men vi ble jo kjent med Bjugn-saken. Som satte en støkk i mange foreldre. Men dette er nå mange år siden og tidene forandrer seg. På den ene og den andre måten.
For ikke så lenge siden var jeg på et møte i Vårt Lands regi. Skrev senere et innlegg her på bloggen: «Karen Pinholts lefling med oss». I den forbindelse vises til flg oppslag:
http://www.vl.no/samfunn/article22492.zrm
«En del av verden.» Det er stiftelsen Reform (Ressurssenter for menn) som har laget undervisningsmateriellet som så langt er blitt trykket i 1.500 eksemplarer. Regjeringen har støttet prosjektet med 150.000 kroner. Dette kommer i tillegg til de fire millionene som Reform mottar i årlig statsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Ambisjonen med prosjektet er å utvide barns kjønnsidentitet. Homofili skal innlemmes i barnehagens kunnskapsformidling. Seksuelt mangfold skal synliggjøres. Barn skal lære at det er normalt å ha homofile og lesbiske foreldre.
Eksempelsamlingen er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Likestilling i barnehagen».
Det er snakk om hefter som skal fordeles i barnehagene i Norge - der ovenstående er signaler om hva som skjer bak ryggen din.
«Super-nanny» er et britisk reality TV-program om foreldre som strever med sine barns oppførsel. Når supernanny setter opp en alvorlig mine og smeller igjen lokket på lap-topen sin er det virkelig fare på ferde. Og man aner at foreldre som er plukket ut til å være med i disse programmene er valgt ut av myndighetene av ymse årsaker. De er samarbeidsvillige men man aner at det er lagt et visst press på dem. Noe vi antar når TV-kameraene avslører en oppførsel som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver.
Når ungene i alderen 3- 6 år kaller foreldre «big fat ass-hole» eller «fucking dick», eller «I hate you and wish you were dead» - da tror jeg faktisk ikke at man kan skylde bare på barnehagen. Men at ungen din kommer hjem og banner er ikke noe nytt. Og siden barn vokser opp med andre barn hva enten det er i barnehagen eller i nabolaget vil de unektelig lære både det ene og det andre. Selv har jeg ikke hatt barn som banner. Og selv har jeg heller aldri ment at jeg har hatt behov for en Supernanny bare så det er sagt. Det jeg imidlertid har erfart er at representanter fra det sosialdemokratiske regime har jobbet med min tenåring på en svært lite konstruktiv måte. Og det langt innen jeg ved en tilfeldighet oppdaget at så var tilfelle. Ikke bare en gang!
lørdag 14. august 2010
De skjuler hele kroppen for å tiltrekke mannen
Det tiltross for at jeg ikke har lest meg gjennom hele boka til Ed Husain; «Islamisten». Er jeg imidlertid fristet til allerede nå å kommentere de første hundre sidene. For det er interessant lesning og godt skrevet. Ed Husain; en indisk-pakistansk-engelsk ung gutt blir av bestefaren opplært i koranens allestedsværende surr. Eh... suraer. Denne boka er basert på skriftsteder fra Bibelen og jødenes bok. Vi som finner deres ideologi motbydelig bør innse at for mange muslimer er dette deres religion og deres forhold til guden Allah. - Som sagt mye surr!
Den unge mannen som går på skole i øst-London får sin skolering som barn sammen med etniske engelske og muslimske asiatiske barn uten dette evinnelige maset om særbehandling vi erfarer idag i norske skoler. Da han skal starte på ungdomsskolen vil imidlertid foreldrene som man oppfatter som moderate muslimer at sønnen skal begynne på en typisk gutteskole - noe som ikke er uvanlig i England. Det som er uvanlig er imidlertid det faktum at denne skolen som i mange skoledistrikter i Norge er en skole der majoriteten av elevene er muslimsk. Dette forstår vi skal få store konsekvenser for den unge Ed. Tiltross for at han bor 20 minutters gange fra vennenes moske velger han etterhvert å tilhøre denne i stedet for sin egen. Og man aner en ensom ungdom som er lett å lede. Til foreldrenes fortvilelse surrer han seg mer og mer inn i det som skal fremstå som en ekstrem sekt av islamister sånn vi etterhvert er blitt kjent med islam i Norge og resten av europa. Ed Husain blir bare mer og mer ekstrem etter som tiden går.
Hvor ekstrem har jeg foreløpig ingen anelse om da jeg knapt har lest de hundre første sidene av boka. Det som imidlertid fanger min interesse er at han selv til sin store undring gradvis innser at det han driver med og som også har gjort ham mer og mer fremmed overfor foreldrene har påvirket «søstrene» (i troen) som gradvis endrer karakter - og blir mer og mer avvisende mot sine «brødre». De endrer klesstil fra mini-skjørt og sminke til burka; hijab og niqab. Bilder vises her på siden. Disse jentene har den tiden deres brødre har brukt energi og tid på å islamisere og boykotte skolens disko-fester og dens sosiale liv vært i kontakt med en samling manlige muslimske lærde.
Ed Husain skriver: «Vi fikk høre at disse strebet etter å leve som de tidligere muslimene (på 700-tallet). Nå hevdet de at de hadde frigjort seg fra menn og ikke lenger ønsket å bli betraktet som sex-objekter». Med andre ord får man her i alle fall en forklaring på hvorfor unge jenter og kvinner i det moderne vest-europa nå kler seg pga muslimske menns trakassering og nedverdigende behandling av kvinner generelt - og spesielt fordi det er dette de er blitt oppdratt til. Guden deres som de kaller Allah har visstnok bestemt at kvinnene deres skal være sex-objekter som de kan behandle verre enn dyr.
Det som provoserte var at burka-jentene avviste sine muslimske brødre men flørtet vilt og sosialisert som før med sine jevn-aldrende ikke-muslimer.
Ed Husain skriver: Blant mange av brødrene fremsto nå burka-jentene nå som spesielt attraktive. Så attraktive at de vekket begjæret hos disse ungdommene som tidligere ikke hadde interessert seg vesentlig for jenter generelt. Han skriver: «Mange av mine medlemmer som tidligere ikke hadde brydd seg om kvinner ble nå hjelpeløst forelsket i disse – bare fordi de var helt tildekket»! «Og istedet for å be om stevnemøter, slik de pleide å gjøre – fridde de til dem»! «Begjæret etter å kunne kle av dem alt det overflødige var forferdelig»! Innrømmer Ed Husain.
Nu vel! – Nå er det nok mange som får seg en tankevekker eller to og siden vi er blitt så opptatt av den galskapen som de muslimske innvandrerne har pådyttet oss i et moderne, likestilt samfunn så er det enda større grunn til å være på vakt. For om det er et brudd på likestilling eller ei å bli pådyttet metervis med stoff; lange kjoler og hijab allerede som 2-åringer - så er det ikke til å komme bort fra at dette vi nå opplever som den rene skjære galskap – faktisk er å betrakte som akkurat det!
Den unge mannen som går på skole i øst-London får sin skolering som barn sammen med etniske engelske og muslimske asiatiske barn uten dette evinnelige maset om særbehandling vi erfarer idag i norske skoler. Da han skal starte på ungdomsskolen vil imidlertid foreldrene som man oppfatter som moderate muslimer at sønnen skal begynne på en typisk gutteskole - noe som ikke er uvanlig i England. Det som er uvanlig er imidlertid det faktum at denne skolen som i mange skoledistrikter i Norge er en skole der majoriteten av elevene er muslimsk. Dette forstår vi skal få store konsekvenser for den unge Ed. Tiltross for at han bor 20 minutters gange fra vennenes moske velger han etterhvert å tilhøre denne i stedet for sin egen. Og man aner en ensom ungdom som er lett å lede. Til foreldrenes fortvilelse surrer han seg mer og mer inn i det som skal fremstå som en ekstrem sekt av islamister sånn vi etterhvert er blitt kjent med islam i Norge og resten av europa. Ed Husain blir bare mer og mer ekstrem etter som tiden går.
Hvor ekstrem har jeg foreløpig ingen anelse om da jeg knapt har lest de hundre første sidene av boka. Det som imidlertid fanger min interesse er at han selv til sin store undring gradvis innser at det han driver med og som også har gjort ham mer og mer fremmed overfor foreldrene har påvirket «søstrene» (i troen) som gradvis endrer karakter - og blir mer og mer avvisende mot sine «brødre». De endrer klesstil fra mini-skjørt og sminke til burka; hijab og niqab. Bilder vises her på siden. Disse jentene har den tiden deres brødre har brukt energi og tid på å islamisere og boykotte skolens disko-fester og dens sosiale liv vært i kontakt med en samling manlige muslimske lærde.
Ed Husain skriver: «Vi fikk høre at disse strebet etter å leve som de tidligere muslimene (på 700-tallet). Nå hevdet de at de hadde frigjort seg fra menn og ikke lenger ønsket å bli betraktet som sex-objekter». Med andre ord får man her i alle fall en forklaring på hvorfor unge jenter og kvinner i det moderne vest-europa nå kler seg pga muslimske menns trakassering og nedverdigende behandling av kvinner generelt - og spesielt fordi det er dette de er blitt oppdratt til. Guden deres som de kaller Allah har visstnok bestemt at kvinnene deres skal være sex-objekter som de kan behandle verre enn dyr.
Det som provoserte var at burka-jentene avviste sine muslimske brødre men flørtet vilt og sosialisert som før med sine jevn-aldrende ikke-muslimer.
Ed Husain skriver: Blant mange av brødrene fremsto nå burka-jentene nå som spesielt attraktive. Så attraktive at de vekket begjæret hos disse ungdommene som tidligere ikke hadde interessert seg vesentlig for jenter generelt. Han skriver: «Mange av mine medlemmer som tidligere ikke hadde brydd seg om kvinner ble nå hjelpeløst forelsket i disse – bare fordi de var helt tildekket»! «Og istedet for å be om stevnemøter, slik de pleide å gjøre – fridde de til dem»! «Begjæret etter å kunne kle av dem alt det overflødige var forferdelig»! Innrømmer Ed Husain.
Nu vel! – Nå er det nok mange som får seg en tankevekker eller to og siden vi er blitt så opptatt av den galskapen som de muslimske innvandrerne har pådyttet oss i et moderne, likestilt samfunn så er det enda større grunn til å være på vakt. For om det er et brudd på likestilling eller ei å bli pådyttet metervis med stoff; lange kjoler og hijab allerede som 2-åringer - så er det ikke til å komme bort fra at dette vi nå opplever som den rene skjære galskap – faktisk er å betrakte som akkurat det!
onsdag 11. august 2010
Kristin og Liv driter seg ut!
Kommunikasjonsrådgiver Elizabeth Hartmann sier at damene driter seg ut. Og damene hun sikter til i dagens avis er de som alltid sitter på hver side av Jens. Om det er fordi han føler seg tryggere da eller om det er for å garantere at de ikke flyr i tottene på hverandre skal være usagt. Og damene er som frittalende høns begge som en. Og Jens «den konfliktsky» var kanskje ikke helt klar over hvem han inviterte inn i varmen dengang han så sitt snitt til å danne en slags regjering for å få tilfredsstilt sitt grandiose ego?
At Jens er konfiktsky er det ingen som helst som tviler på nå etter at et par av hans tidligere kolleger har fortalt oss det. Vi vet det jo endog svart på hvitt. Ikke er han synlig heller så man kan jo lure på om han i virkeligheten er på jobben. Det vi vet er at han lider av skjellettsykdommen Bechterew. Noe som gjør han mer eller mindre ufør etter som tiden går. Og ettersom jeg selv lider av muskel- og skjellet-plager har jeg faktisk sympati med mannen. Men sympatien stopper der bare så det er sagt.
For jeg kan ikke tenke meg en mann som fremstår mer som en slapp-fisk enn Jens Stoltenberg. At han «leder» landet er en vits. Ordførere rundt om i landet lurer vel til tider på om mannen er oppegående. For de ser ikke noe til ham påstås det. Før han tilslutt antagelig med et stort hjertesukk inviterer dem på en Oslo-tur med eller uten sight-seeing i Frognerparken. Og så – eureka - får vi beviset for mannens eksistens: han lever! Ja da gitt – han er endog på godt humør. Så antagelig har han bare vært sengeliggende noen dager. På grunn av ryggen eller noe sånt!
Jo da gitt, han lyser mot oss på Dagsrevyen med et smil der hjertet så langt fra er med; det kan vi tolke utav kroppsspråket; der smilet er stivt som tørket leire. Jo da, sier Jens - vi har nok hørt sutringen deres der oppe på det barske Vestlandet. Tro du meg (tenker han i sitt stille sinn og forbanner velgernes stadige mas). Og ryktene sier at dere har tenkt å avsette meg. Men ta det med ro – alt årnær sæ! Selvsagt skal vi lytte og det gjør vi hele tiden det. Og så ser vi blikket glir opp til venstre eller høyre (alt ettersom han er venstrehendt eller ikke) jfr innlegget her om løgnaktighet.
Og galleriet applauderer; de er nå overbevist om at regjeringen og Jens må snu i mastesaken på Hardangervidda. Siv er først ute og som regel dilter det en Krf-politiker etter og forteller oss nyttige idioter som stemte på dem – at «sånn går det når presset blir for stort». Det de vet er at Jens gir katten i hva folket måtte mene. Vedtaket er fattet det. Det har Schjøtt sagt og det har Ris sagt. Så denne sjarmoffensiven fra Jens statsminister er som vanlig ikke noe annet enn et spill for galleriet.
I mellomtiden kan kommunikasjonrådgiver Hartmann fortelle oss at det ikke må være noen tvil her: Damene til Jens; Kristin og Liv – de driter seg ut! Og den karakteristikken er slem. Den passer best på fjortisene fra skolegården der de ypper seg mot røklet som stilltiende måper over hvor frekke de tillater seg å være.
Men vil folket lære; vil de tenke seg om neste gang Jens forteller oss at «vi får vente å se»? Når han blir spurt sånn rett før vi lurer på om vi skal gå til valgurnene ved neste valg - om «vi kan stole på ham». Time will show!
At Jens er konfiktsky er det ingen som helst som tviler på nå etter at et par av hans tidligere kolleger har fortalt oss det. Vi vet det jo endog svart på hvitt. Ikke er han synlig heller så man kan jo lure på om han i virkeligheten er på jobben. Det vi vet er at han lider av skjellettsykdommen Bechterew. Noe som gjør han mer eller mindre ufør etter som tiden går. Og ettersom jeg selv lider av muskel- og skjellet-plager har jeg faktisk sympati med mannen. Men sympatien stopper der bare så det er sagt.
For jeg kan ikke tenke meg en mann som fremstår mer som en slapp-fisk enn Jens Stoltenberg. At han «leder» landet er en vits. Ordførere rundt om i landet lurer vel til tider på om mannen er oppegående. For de ser ikke noe til ham påstås det. Før han tilslutt antagelig med et stort hjertesukk inviterer dem på en Oslo-tur med eller uten sight-seeing i Frognerparken. Og så – eureka - får vi beviset for mannens eksistens: han lever! Ja da gitt – han er endog på godt humør. Så antagelig har han bare vært sengeliggende noen dager. På grunn av ryggen eller noe sånt!
Jo da gitt, han lyser mot oss på Dagsrevyen med et smil der hjertet så langt fra er med; det kan vi tolke utav kroppsspråket; der smilet er stivt som tørket leire. Jo da, sier Jens - vi har nok hørt sutringen deres der oppe på det barske Vestlandet. Tro du meg (tenker han i sitt stille sinn og forbanner velgernes stadige mas). Og ryktene sier at dere har tenkt å avsette meg. Men ta det med ro – alt årnær sæ! Selvsagt skal vi lytte og det gjør vi hele tiden det. Og så ser vi blikket glir opp til venstre eller høyre (alt ettersom han er venstrehendt eller ikke) jfr innlegget her om løgnaktighet.
Og galleriet applauderer; de er nå overbevist om at regjeringen og Jens må snu i mastesaken på Hardangervidda. Siv er først ute og som regel dilter det en Krf-politiker etter og forteller oss nyttige idioter som stemte på dem – at «sånn går det når presset blir for stort». Det de vet er at Jens gir katten i hva folket måtte mene. Vedtaket er fattet det. Det har Schjøtt sagt og det har Ris sagt. Så denne sjarmoffensiven fra Jens statsminister er som vanlig ikke noe annet enn et spill for galleriet.
I mellomtiden kan kommunikasjonrådgiver Hartmann fortelle oss at det ikke må være noen tvil her: Damene til Jens; Kristin og Liv – de driter seg ut! Og den karakteristikken er slem. Den passer best på fjortisene fra skolegården der de ypper seg mot røklet som stilltiende måper over hvor frekke de tillater seg å være.
Men vil folket lære; vil de tenke seg om neste gang Jens forteller oss at «vi får vente å se»? Når han blir spurt sånn rett før vi lurer på om vi skal gå til valgurnene ved neste valg - om «vi kan stole på ham». Time will show!
mandag 9. august 2010
Er du en løgner?
Har funnet en artikkel på nett om hvordan avsløre løgn og løgnere. Artiklen i dette tilfellet handlet om at tollere går på kurs for å lære seg «å lese» mavefølelsen sin. Intuisjon er vel et godt ord for dette. Noe det sies at kvinner har mer enn menn. Det er også skrevet bøker om dette og noen har sogar gjort det til et yrke; å lære andre å ta løgnerne.
Ble faktisk litt satt ut av en påstand om at hvis tollerne observerer noen som ved bagasje-utleverings-båndet stadig skuer i retning av utgangen med rødt/grønt skilt så går tanken hen til det de har lært på kurset: at her kan man ha med en smugler å gjøre. Ikke at jeg opptar tankene med dette selv der jeg ofte står og venter. Men så står det også at potensielle smuglere stirrer rett frem for seg i motsetning til disse som gjerne tar en titt inn i rommet der altså noen blir tatt på fersken. Noe jeg altså gjør nesten hver gang jeg passerer det «røde rommet». Og det faktisk uavhengig om jeg har en flaske Malibu for mye eller ei. Jeg har til dags dato aldri blitt sluset inn for en sjekk.
Kan jeg av den grunn trekke den slutning at jeg ganske enkelt ser ærlig ut? Jeg påstår jo selv at jeg aldri lyver. At jeg omgår sannheten for ikke å såre noen skjer rett som det er. Men har jeg gjort noe umoralsk som å smugle en flaske sprit så er jo dette også å betrakte som en løgn. Men så er det det med graden av løgn, da. Er en såkalt hvit løgn noe å forakte? Dette vil vel de fleste svare nei på tror jeg. Men lyver jeg overlagt for å fremstille meg i et bedre lys enn andre - da er det ikke bare umoralsk men komplett forkastelig.
Tollere og vektere går altså på kurs for å kjenne oss igjen som potensielle smuglere og tyver. De lærer å tolke kroppsspråket vårt. En tidligere amerikansk president med initialene BC løy om sitt forhold til sekretæren sin. Han pleier å røyke sigarer denne mannen som fremdeles er aktiv i politikken. At det ble påstått at han hadde hatt sex med jentungen det kunne han ikke være enig i. Vi vet vel de fleste av oss hva han svarte på det spørsmålet: ««I never had sex with that woman». Ok, alt er relativt og kanskje var han selv overbevist om svaret. Kanskje var det så godt innøvd at han trodde på det selv? Men det som visstnok avslørte ham var at han blikket opp til venstre (til høyre for oss i TV-skjermen). Dette hevder altså ekspertene på løgnere er en avslørende faktor. Det som i tillegg ble kommentert var det underfundige at han blikket opp til venstre og ikke til høyre som er det mest vanlige. Så her var det altså noen som stusset. Inntil – eureka – BC er venstrehendt!
At det som regel er enkelt å avsløre løgnere for de fleste beror vel på at man har foran seg en person som opptrer særs klumsete. Noen stammer, vrir seg på stolen, blikket flakker o.l. Skal ikke mye magefølelse til å avsløre denne personen. Og er han/hun et barn er det vel å anse som bankers? Et annet uttrykk for at vedkommende lyver er hvis personen ikke er forberedt på konfrontasjonen. Hun vil da høyst sannsynlig gjenta svaret uten variasjon. Eller bli sint og stirre på deg. Det siste er ofte mer enn avgjørende for å ta en person i løgn.
Noen tips til etterretning:
Bli ikke forbannet! For dersom du blir overforbannet når du stoppes, er det grunn til å være på vakt. Man noterer seg dessuten pulsbevegelsen på halsen. Man ser etter fysiske tegn. Mange reagerer som om de skulle være uskyldige når de blir tatt.
Forøvrig:
Menns løgner er gjerne prestasjonsmotiverte, kvinner lyver sosialt. Løgnere kan oppdages ved uforsiktig ordbruk, usammenhengende og slurvete tale eller unødige forklaringer. Dersom løgnen er godt planlagt, vil løgneren gjerne gjenta denne historien med nøyaktig samme ordlyd. En person som snakker sant, vil derimot endre ordlyden fra gang til gang fordi det er innholdet som er viktigst.
La meg avslutte med en historie fra virkeligheten:
«For noen år siden gikk et ungt par med barnevogn gjennom tollen på Kastrup i København. En av tollerne kastet tilfeldigvis et blikk ned i vogna, hun syntes babyen så så blek ut. Da tolleren rørte ved den, oppdaget hun at den var helt kald. Det viste seg at babyen var død. Den var sprettet opp og fylt med heroin».
Men glem nå ikke ordtaket: «Ærlighet varer lengst»! For spør du meg – så vil sannheten alltid komme for en dag!
Ble faktisk litt satt ut av en påstand om at hvis tollerne observerer noen som ved bagasje-utleverings-båndet stadig skuer i retning av utgangen med rødt/grønt skilt så går tanken hen til det de har lært på kurset: at her kan man ha med en smugler å gjøre. Ikke at jeg opptar tankene med dette selv der jeg ofte står og venter. Men så står det også at potensielle smuglere stirrer rett frem for seg i motsetning til disse som gjerne tar en titt inn i rommet der altså noen blir tatt på fersken. Noe jeg altså gjør nesten hver gang jeg passerer det «røde rommet». Og det faktisk uavhengig om jeg har en flaske Malibu for mye eller ei. Jeg har til dags dato aldri blitt sluset inn for en sjekk.
Kan jeg av den grunn trekke den slutning at jeg ganske enkelt ser ærlig ut? Jeg påstår jo selv at jeg aldri lyver. At jeg omgår sannheten for ikke å såre noen skjer rett som det er. Men har jeg gjort noe umoralsk som å smugle en flaske sprit så er jo dette også å betrakte som en løgn. Men så er det det med graden av løgn, da. Er en såkalt hvit løgn noe å forakte? Dette vil vel de fleste svare nei på tror jeg. Men lyver jeg overlagt for å fremstille meg i et bedre lys enn andre - da er det ikke bare umoralsk men komplett forkastelig.
Tollere og vektere går altså på kurs for å kjenne oss igjen som potensielle smuglere og tyver. De lærer å tolke kroppsspråket vårt. En tidligere amerikansk president med initialene BC løy om sitt forhold til sekretæren sin. Han pleier å røyke sigarer denne mannen som fremdeles er aktiv i politikken. At det ble påstått at han hadde hatt sex med jentungen det kunne han ikke være enig i. Vi vet vel de fleste av oss hva han svarte på det spørsmålet: ««I never had sex with that woman». Ok, alt er relativt og kanskje var han selv overbevist om svaret. Kanskje var det så godt innøvd at han trodde på det selv? Men det som visstnok avslørte ham var at han blikket opp til venstre (til høyre for oss i TV-skjermen). Dette hevder altså ekspertene på løgnere er en avslørende faktor. Det som i tillegg ble kommentert var det underfundige at han blikket opp til venstre og ikke til høyre som er det mest vanlige. Så her var det altså noen som stusset. Inntil – eureka – BC er venstrehendt!
At det som regel er enkelt å avsløre løgnere for de fleste beror vel på at man har foran seg en person som opptrer særs klumsete. Noen stammer, vrir seg på stolen, blikket flakker o.l. Skal ikke mye magefølelse til å avsløre denne personen. Og er han/hun et barn er det vel å anse som bankers? Et annet uttrykk for at vedkommende lyver er hvis personen ikke er forberedt på konfrontasjonen. Hun vil da høyst sannsynlig gjenta svaret uten variasjon. Eller bli sint og stirre på deg. Det siste er ofte mer enn avgjørende for å ta en person i løgn.
Noen tips til etterretning:
Bli ikke forbannet! For dersom du blir overforbannet når du stoppes, er det grunn til å være på vakt. Man noterer seg dessuten pulsbevegelsen på halsen. Man ser etter fysiske tegn. Mange reagerer som om de skulle være uskyldige når de blir tatt.
Forøvrig:
Menns løgner er gjerne prestasjonsmotiverte, kvinner lyver sosialt. Løgnere kan oppdages ved uforsiktig ordbruk, usammenhengende og slurvete tale eller unødige forklaringer. Dersom løgnen er godt planlagt, vil løgneren gjerne gjenta denne historien med nøyaktig samme ordlyd. En person som snakker sant, vil derimot endre ordlyden fra gang til gang fordi det er innholdet som er viktigst.
La meg avslutte med en historie fra virkeligheten:
«For noen år siden gikk et ungt par med barnevogn gjennom tollen på Kastrup i København. En av tollerne kastet tilfeldigvis et blikk ned i vogna, hun syntes babyen så så blek ut. Da tolleren rørte ved den, oppdaget hun at den var helt kald. Det viste seg at babyen var død. Den var sprettet opp og fylt med heroin».
Men glem nå ikke ordtaket: «Ærlighet varer lengst»! For spør du meg – så vil sannheten alltid komme for en dag!
søndag 8. august 2010
Åsne Seierstads ærekrenkende beskrivelser
Omsider har jeg fått låne et eksemplar av boken alle snakker om - «Bokhandleren i Kabul» basert på hva som skal være en sann historie om familien Khan. Forfatteren har etterhvert fått flere betraktelige krav mot seg etter at ærekrenkelses-advokat Per Danielsen tipset bokhandleren. Advokat Danielsen har gjort seg mest kjent som advokaten som taper denne type saker. Men som denne gang av Tingretten i Oslo vant på vegne av bokhandleren i Kabul. Åsne Seierstad som har forfattet boka har derfor nå ikke bare ett stort økonomisk krav mot seg. Nei, denne seieren har nå gitt advokat Danielsen så mye blod på tann – at nå ser han for seg at saken mot forfatteren vil komme til å eskalere. Og det ved å «ta for seg» alle Khan-medlemmene omtalt i boka. Mest i advokatens favør gjetter vi.
Selv har jeg lenge kun latt det bli med noen strøtanker om forfatteren som krevde å få bo hos familien Khan og etter sigende er historien hun forteller sann. Med andre ord det faktum at bokforleggeren selv personlig aksepterte at en skribent og journalist skulle få ta del i familiens hverdagsliv burde ha fått tankene på gli - om ikke annet hos denne mannen som er tøff nok til trosse Taliban og samtidig opparbeider seg en betydelig formue som bokhandler i det krigsherjede Afganistan. Med andre ord ikke hva vi ville kalle en noksagt av en mann.
Etter å ha kommet meg gjennom snart 200 sider og en historie som bare gjør meg mer og mer oppskaket lurer jeg nå på om jeg orker mer av dette. I allefall ikke som sengelektyre innen jeg faller i søvn. For søvndyssende er boka ikke. Åsne Seierstad skriver så engasjerende og lett-leselig at tiltross for persongalleriet i familien Khan har jeg ingen problemer med å følge historien, selv om den hopper fra det ene familiemedlemmet til det andre. Historien om den 19-årige Leila gjør stort inntrykk. Og forholdene hun lever under sammen med sin gamle mor og bokhandlerens familie er så sørgelig mildt sagt at det er vanskelig å fatte at noen holder det ut.
Dette er historien etter at Taliban forsvant fra bildet etter 9/11. Og dette er bildet av et land fullstendig knust etter uttalige kriger. Ikke minst etter at den gang Sovjetunionen herjet der. På 60-tallet husker jeg historier om hippier som reiste på hike-turer til Afganistan. Og kom hjem med afganske, broderte saueskinnspelser. Idag etter at islam har tatt knekken på landet er det iflg denne boka fremdeles en angst for at Taliban igjen blir en realitet. Dagens nyheter forteller og utfyller inntrykket om dagens situasjon og om et Taliban som ikke tenker gi seg.
Fikk altså endelig tak i boka og da jeg setter meg ned ved bordet til en annen gjest på kafeen min åpner han samtalen med: «så du har tenkt å lese den boka»? Mannen viste seg å være en tidligere advokat og relatert til det faktum stusset jeg over åpningskommentaren. Han kunne fortelle at han også hadde vært i besittelse av boka men at han hadde lagt den vekk for godt etter å ha lest halvveis. Dette gjorde meg nyssgjerrig og jeg svarte at mitt inntrykk hva gjaldt denne journalisten og forfatteren kanskje hadde gått for langt i sin beskrivning og at det derfor var naturlig å få en smekk. Samtidig som jeg argumenterte at private beskrivelser er det som faktisk selger om dagen. Med referanse til forfatter Karl Ove Knausgårds nedtegninger om sin egen familie; visstnok svært så detaljert.
Etter å ha lest meg gjennom mer enn halve boka har jeg underveis vært styrt av en forventning til at det vil dukke opp private beskrivelser om denne familien som faktisk burde kunne utløse et krav mot bokas forfatter; uansett størrelsesorden. At jeg altså etter 200 siders lesning ennå ikke har kunnet konstatere at så er tilfelle har jeg nå bestemt meg for at jeg er nødt til å fullføre lesningen. Tiltross for Åsne Seierstads utmerkede og nærgående beskrivelser av en familie i et land som vel må kunne hevdes å være det mest sørgelige land på jord. I et krigsherjet land i en stadig mørkere tid under et sadistisk, islamistisk diktatur.
Men at beskrivelsene er ærekrenkende må det da kun være en advokat av Danielsens kaliber som er i stand til å oppdage!
Selv har jeg lenge kun latt det bli med noen strøtanker om forfatteren som krevde å få bo hos familien Khan og etter sigende er historien hun forteller sann. Med andre ord det faktum at bokforleggeren selv personlig aksepterte at en skribent og journalist skulle få ta del i familiens hverdagsliv burde ha fått tankene på gli - om ikke annet hos denne mannen som er tøff nok til trosse Taliban og samtidig opparbeider seg en betydelig formue som bokhandler i det krigsherjede Afganistan. Med andre ord ikke hva vi ville kalle en noksagt av en mann.
Etter å ha kommet meg gjennom snart 200 sider og en historie som bare gjør meg mer og mer oppskaket lurer jeg nå på om jeg orker mer av dette. I allefall ikke som sengelektyre innen jeg faller i søvn. For søvndyssende er boka ikke. Åsne Seierstad skriver så engasjerende og lett-leselig at tiltross for persongalleriet i familien Khan har jeg ingen problemer med å følge historien, selv om den hopper fra det ene familiemedlemmet til det andre. Historien om den 19-årige Leila gjør stort inntrykk. Og forholdene hun lever under sammen med sin gamle mor og bokhandlerens familie er så sørgelig mildt sagt at det er vanskelig å fatte at noen holder det ut.
Dette er historien etter at Taliban forsvant fra bildet etter 9/11. Og dette er bildet av et land fullstendig knust etter uttalige kriger. Ikke minst etter at den gang Sovjetunionen herjet der. På 60-tallet husker jeg historier om hippier som reiste på hike-turer til Afganistan. Og kom hjem med afganske, broderte saueskinnspelser. Idag etter at islam har tatt knekken på landet er det iflg denne boka fremdeles en angst for at Taliban igjen blir en realitet. Dagens nyheter forteller og utfyller inntrykket om dagens situasjon og om et Taliban som ikke tenker gi seg.
Fikk altså endelig tak i boka og da jeg setter meg ned ved bordet til en annen gjest på kafeen min åpner han samtalen med: «så du har tenkt å lese den boka»? Mannen viste seg å være en tidligere advokat og relatert til det faktum stusset jeg over åpningskommentaren. Han kunne fortelle at han også hadde vært i besittelse av boka men at han hadde lagt den vekk for godt etter å ha lest halvveis. Dette gjorde meg nyssgjerrig og jeg svarte at mitt inntrykk hva gjaldt denne journalisten og forfatteren kanskje hadde gått for langt i sin beskrivning og at det derfor var naturlig å få en smekk. Samtidig som jeg argumenterte at private beskrivelser er det som faktisk selger om dagen. Med referanse til forfatter Karl Ove Knausgårds nedtegninger om sin egen familie; visstnok svært så detaljert.
Etter å ha lest meg gjennom mer enn halve boka har jeg underveis vært styrt av en forventning til at det vil dukke opp private beskrivelser om denne familien som faktisk burde kunne utløse et krav mot bokas forfatter; uansett størrelsesorden. At jeg altså etter 200 siders lesning ennå ikke har kunnet konstatere at så er tilfelle har jeg nå bestemt meg for at jeg er nødt til å fullføre lesningen. Tiltross for Åsne Seierstads utmerkede og nærgående beskrivelser av en familie i et land som vel må kunne hevdes å være det mest sørgelige land på jord. I et krigsherjet land i en stadig mørkere tid under et sadistisk, islamistisk diktatur.
Men at beskrivelsene er ærekrenkende må det da kun være en advokat av Danielsens kaliber som er i stand til å oppdage!
fredag 6. august 2010
Pakistansk nestekjærlighet? Njaaa....
Dagsrevyen melder ikveld om at store deler av Pakistan står under vann på grunn av flom. Og at Røde Kors ikke makter å samle inn nok penger. For et par dager siden hørte jeg på radion et innslag om at noen norsk-pakistanske unge ildsjeler hadde bestemt seg for å gå rundt i Oslo med tigger-koppene som vi nordmenn er så kjent med. Og som vi nordmenn ofte bidrar til å fylle når nøden er stor i muslimske land som ikke blir så hellig velsignet som vi her i det kristne skandinavia.
I tillegg til at skattepengene blir delt ut av staten selv via budsjettet for u-hjelp og lignende er nordmenn svært godt kjent i utlandet for å være uvanlig rause når det gjelder. Vi gir av vårt overskudd alle som en; fattig som rik - og noe vi alltid har gjort. Det ligger i genene å være generøs mot folk som lider. Ja, det er faktisk min påstand.
Det som ga meg noe å tenke på imidlertid og det som kun ble med dette korte innslaget på radioen denne morgen (hørte ikke noe mer om innslaget) for noen dager siden var de enkelte intervjuer med norsk-pakistanerne selv da de ble gjort oppmerksom på initiativet om å bidra. Ved blant annet ved innsamling på deres vanlige fredagsmøter i moskeen. Disse unge ildsjelene mente at der burde det kunne samles inn vesentlig tatt i betraktning hva slags sted moskeen jo skal være for muslimer. Og i allefall det vi tror den står for - ble det tankevekkende å høre kommentarene fra norsk-pakistanerne selv.
De så faktisk ingen grunn til å bidra til denne nød-innsamlingen. Hvorfor? Nei, de kjente ingen som var berørt av flommen. «Ingen i deres familie, så vidt dem bekjent var berørt i alle fall»! Så nei, dette hadde de ikke noe forhold til. Et poeng til de la vekt på var at de heller ikke hadde noe forhold til de pakistanske klanene i det området som er berørt. Hvilket var nok en god grunn til ikke å vise nestekjærlighet. I det hele tatt vil jeg håpe og tro - trist for ildsjelene selv å innse hvor galt det står til med nestekjærligheten hos deres egne, ikke sant?
Men det som ble stadig mer tankevekkende ble Dagsrevyens innslag i kveld. Det var denne pakistanske politikerens henstilling til norske artister om å bidra gratis. Eksempelvis Alexander Rybakk som ikke så noen grunn til å protestere. Han kunne jo både spille fele og synge for oss. Ja, ett eller annet skulle de nok finne på; God bless them!Hvor det ble av innslaget om hans egne landsmenn som ikke kunne se noe poeng i verken det ene eller det andre – ja det kan vi vel bare gjette oss til!
Nå er det jo sånn at mange nordmenn hevder at muslimske innvandrere lever på utsiden av vårt norske samfunn og noe mange nok undrer seg over da det jo blir klarere og klarere at integrering i det norske samfunn for disse faktisk ikke er ønskelig. Noe Ola og Kari blir stadig mer oppmerksom på takk og lov.
Personlig oppfatter jeg deres manglende giverglede som nok et eksempel på hvor forskjellig våre kulturer er og hvor forskjellige de vil forbli i fremtiden. Og hva gjelder dette eksemplet mener jeg dessuten at det er et svært grelt eksempel på hvor forskjellig vi tenker; kristne og muslimer.
I tillegg til at skattepengene blir delt ut av staten selv via budsjettet for u-hjelp og lignende er nordmenn svært godt kjent i utlandet for å være uvanlig rause når det gjelder. Vi gir av vårt overskudd alle som en; fattig som rik - og noe vi alltid har gjort. Det ligger i genene å være generøs mot folk som lider. Ja, det er faktisk min påstand.
Det som ga meg noe å tenke på imidlertid og det som kun ble med dette korte innslaget på radioen denne morgen (hørte ikke noe mer om innslaget) for noen dager siden var de enkelte intervjuer med norsk-pakistanerne selv da de ble gjort oppmerksom på initiativet om å bidra. Ved blant annet ved innsamling på deres vanlige fredagsmøter i moskeen. Disse unge ildsjelene mente at der burde det kunne samles inn vesentlig tatt i betraktning hva slags sted moskeen jo skal være for muslimer. Og i allefall det vi tror den står for - ble det tankevekkende å høre kommentarene fra norsk-pakistanerne selv.
De så faktisk ingen grunn til å bidra til denne nød-innsamlingen. Hvorfor? Nei, de kjente ingen som var berørt av flommen. «Ingen i deres familie, så vidt dem bekjent var berørt i alle fall»! Så nei, dette hadde de ikke noe forhold til. Et poeng til de la vekt på var at de heller ikke hadde noe forhold til de pakistanske klanene i det området som er berørt. Hvilket var nok en god grunn til ikke å vise nestekjærlighet. I det hele tatt vil jeg håpe og tro - trist for ildsjelene selv å innse hvor galt det står til med nestekjærligheten hos deres egne, ikke sant?
Men det som ble stadig mer tankevekkende ble Dagsrevyens innslag i kveld. Det var denne pakistanske politikerens henstilling til norske artister om å bidra gratis. Eksempelvis Alexander Rybakk som ikke så noen grunn til å protestere. Han kunne jo både spille fele og synge for oss. Ja, ett eller annet skulle de nok finne på; God bless them!Hvor det ble av innslaget om hans egne landsmenn som ikke kunne se noe poeng i verken det ene eller det andre – ja det kan vi vel bare gjette oss til!
Nå er det jo sånn at mange nordmenn hevder at muslimske innvandrere lever på utsiden av vårt norske samfunn og noe mange nok undrer seg over da det jo blir klarere og klarere at integrering i det norske samfunn for disse faktisk ikke er ønskelig. Noe Ola og Kari blir stadig mer oppmerksom på takk og lov.
Personlig oppfatter jeg deres manglende giverglede som nok et eksempel på hvor forskjellig våre kulturer er og hvor forskjellige de vil forbli i fremtiden. Og hva gjelder dette eksemplet mener jeg dessuten at det er et svært grelt eksempel på hvor forskjellig vi tenker; kristne og muslimer.
«Anna Anka – Paul Anka»
Dette amerikanske paret har gått fra hverandre. Og vi som bryr oss (egentlig svært lite) kan for en stakket stund igjen sette fokuset på fløtepusen og sangeren Paul Anka; for mange av oss blir det også mer naturlig. Hvem sang seg ikke hes til hitten «Diana - oh please stay by me Diana»? Var forresten ikke særlig gammel dengang den lå på førsteplass på hit-listene.
At den ene av partene ikke har til hensikt å legge inn årene er helt greit. Det er mange måter vi kan fortsette å leve i andres hoder. Og noen er da også dyktigere på å promotere seg enn andre av oss. Ikke at jeg har så mye å promotere annet en bidrag fra mine egne livserfaringer. Som sikkert for mange fremstår som både sært og kjedelig. Men så er det vel en grense for hvilke metoder man skal benytte seg av for å få oppmerksomhet.
Anna Anka som kaller seg modell og skuespiller har som mange av oss en blogg der hun kommuniserer med omverdenen på svensk. Med andre ord – i USA er det nok ikke mange som engang aner hvem hun er. I Norge har vi blitt kjent med henne via et intervju Skavlan hadde med henne på NRK. Jeg mener det var der hun sa de bevingede ord: «alle menn trenger en avsugning og dette skal vi gi ham; han fortjener det». Hvor mange som hoppet i sofasetene skal være usagt. Men jeg observerer at Anna selv ikke finner dette åpenhjertige uttrykket spesielt oppsiktsvekkende. Hun undrer seg da også i et av sine innlegg om det ikke er så at man har «ytringsfrihet i Sverige!» Ja du Anna, du Anna! Jeg går ut fra at du ikke har tenkt å flytte tilbake til «gamla landet». Du forstår – verden er ikke lenger som før. Og i Sverige spesielt der kan man nå bli arrestert og stilt for en domstol om man skal komme til å slenge med leppa på «dette viset».
Har du kanskje ikke hørt om det nye «mångfaldet» i Sverige, kjære Anna? Eller tror du at gamla landet er som før: opp en trapp og inn en dør? Nææ, du – ta deg en tur ned til Malmø i traktene der du tydeligvis er fra opprinnelig. Du vil komme til å bli skuggeredd for hva som møter deg allerede på jernvegs-stasjonen. Har du hørt om Rosengård? Ikke det? Gud i himlen; herved er du advart. Du bruker ikke et så simpelt språk på offentlig TV uten å måtte regne med få deg en smekk. Ikke av meg eller dine etniske med-svensker – nei da, det kan du ta med stoisk ro.
Nei, Anna Anka jeg dømmer deg ikke for denslags ufint språkbruk. Men det passer seg for det første ikke. Det kalles et simpelt språk og dermed falt du ned i vår bevissthet som en kvinne uten verken respekt for deg selv eller menn generelt. En blow-job som det jo kalles på ditt andrespråk, er en seksuell utfoldelse vi vanlige folk forbinder med prostitusjon og/eller pornografi. Og dette har ingenting med ytringsfrihet.
Jeg er ikke snerpete og hva folk gjør under sine private dyner er meg klekkende likegyldig. Men du fremstår nå selv som en kynisk og kald kvinne som gjerne går over lik for å få oppmerksomhet. Det slår meg at du er ekstremt narsissistisk. Det slår meg også at du setter svært liten pris på ditt eget liv. Føler du deg verdiløs? Når du så tydelig fremstår som en talsmann/kvinne for «hvordan holde på en mann» så utelukker du med denslags holdninger enhver form for nestekjærlighet. - «Du skal elske din neste som degselv»!
Du fremstiller kvinnen som en sex-slave. Noe vi gjenkjenner i den muslimske verden. Og sånn sett burde du kunne finne deg et forhold i et arabisk harem. Så hvorfor fremstår du så enkel? Jeg stilte deg spørsmål som angår dette jeg her nevner via bloggen din. I et håp om at du i det minste ville trykke kommentaren. Men ikke overraskende er det dine tilhengere som står for rygg-slikkingen og dermed setter standard for kvaliteten på bloggen din. Som du selvsagt selv må få sensurere. Men når du selv så åpenlyst i intervjuer og nå via «assistent-tv-programmet» gir oss lesere innblikk i din lett arrogante fremstilling av deg selv – mener jeg at du burde være åpen for kritikk - ikke bare hyklersk pjatt fra dine unge fans.
At den ene av partene ikke har til hensikt å legge inn årene er helt greit. Det er mange måter vi kan fortsette å leve i andres hoder. Og noen er da også dyktigere på å promotere seg enn andre av oss. Ikke at jeg har så mye å promotere annet en bidrag fra mine egne livserfaringer. Som sikkert for mange fremstår som både sært og kjedelig. Men så er det vel en grense for hvilke metoder man skal benytte seg av for å få oppmerksomhet.
Anna Anka som kaller seg modell og skuespiller har som mange av oss en blogg der hun kommuniserer med omverdenen på svensk. Med andre ord – i USA er det nok ikke mange som engang aner hvem hun er. I Norge har vi blitt kjent med henne via et intervju Skavlan hadde med henne på NRK. Jeg mener det var der hun sa de bevingede ord: «alle menn trenger en avsugning og dette skal vi gi ham; han fortjener det». Hvor mange som hoppet i sofasetene skal være usagt. Men jeg observerer at Anna selv ikke finner dette åpenhjertige uttrykket spesielt oppsiktsvekkende. Hun undrer seg da også i et av sine innlegg om det ikke er så at man har «ytringsfrihet i Sverige!» Ja du Anna, du Anna! Jeg går ut fra at du ikke har tenkt å flytte tilbake til «gamla landet». Du forstår – verden er ikke lenger som før. Og i Sverige spesielt der kan man nå bli arrestert og stilt for en domstol om man skal komme til å slenge med leppa på «dette viset».
Har du kanskje ikke hørt om det nye «mångfaldet» i Sverige, kjære Anna? Eller tror du at gamla landet er som før: opp en trapp og inn en dør? Nææ, du – ta deg en tur ned til Malmø i traktene der du tydeligvis er fra opprinnelig. Du vil komme til å bli skuggeredd for hva som møter deg allerede på jernvegs-stasjonen. Har du hørt om Rosengård? Ikke det? Gud i himlen; herved er du advart. Du bruker ikke et så simpelt språk på offentlig TV uten å måtte regne med få deg en smekk. Ikke av meg eller dine etniske med-svensker – nei da, det kan du ta med stoisk ro.
Nei, Anna Anka jeg dømmer deg ikke for denslags ufint språkbruk. Men det passer seg for det første ikke. Det kalles et simpelt språk og dermed falt du ned i vår bevissthet som en kvinne uten verken respekt for deg selv eller menn generelt. En blow-job som det jo kalles på ditt andrespråk, er en seksuell utfoldelse vi vanlige folk forbinder med prostitusjon og/eller pornografi. Og dette har ingenting med ytringsfrihet.
Jeg er ikke snerpete og hva folk gjør under sine private dyner er meg klekkende likegyldig. Men du fremstår nå selv som en kynisk og kald kvinne som gjerne går over lik for å få oppmerksomhet. Det slår meg at du er ekstremt narsissistisk. Det slår meg også at du setter svært liten pris på ditt eget liv. Føler du deg verdiløs? Når du så tydelig fremstår som en talsmann/kvinne for «hvordan holde på en mann» så utelukker du med denslags holdninger enhver form for nestekjærlighet. - «Du skal elske din neste som degselv»!
Du fremstiller kvinnen som en sex-slave. Noe vi gjenkjenner i den muslimske verden. Og sånn sett burde du kunne finne deg et forhold i et arabisk harem. Så hvorfor fremstår du så enkel? Jeg stilte deg spørsmål som angår dette jeg her nevner via bloggen din. I et håp om at du i det minste ville trykke kommentaren. Men ikke overraskende er det dine tilhengere som står for rygg-slikkingen og dermed setter standard for kvaliteten på bloggen din. Som du selvsagt selv må få sensurere. Men når du selv så åpenlyst i intervjuer og nå via «assistent-tv-programmet» gir oss lesere innblikk i din lett arrogante fremstilling av deg selv – mener jeg at du burde være åpen for kritikk - ikke bare hyklersk pjatt fra dine unge fans.
torsdag 5. august 2010
Hva skjer egentlig?
Det skrives og menes så mangt om dette samfunnet. Og personlig er jeg overbevist om at vi står ved enden av denne verdens ordning. Ikke at jeg har et forhold til Mr. Obamas «new world order». Overhode ikke. Dette er en konstruksjon jeg tror mektige politikere har konstruert ut fra et verdensbilde noen har skapt seg fordi Bibelen selv snakker om dette i Åpenbaringen og Daniels bok. Men altså....
Personlig er jeg kommet dit hen at jeg nå stort sett bare leser overskrift og ingress (den innledende delen i en nyhet) Jeg vet jo stort sett hva saken dreier seg om allerede da. Vi blir nok fortalt sannheten om den galskapen som styrer verden. Men den galskapen denne verden kommer til å ende i får vi ikke vite noe om via sosialistisk styrte aviser og andre medier. Vi fortsetter som på Noahs tid: «vi ekter og tar til ekte». - Med andre ord vi står opp om morran og tar det som en selvfølge at det regner - og noen ganger skinner solen. De fleste reflekterer ikke over sine egne liv. Og for mange tror jeg det er det beste. For kaoset i hodene deres er så markante at så fort vi setter oss ned og funderer over «dagen imorgen» så er sjansen stor for at vi faller ned i kjellern eller mentalt inn i en depresjon - langt verre enn den allerede er.
Skjebnen rammer oss alle står det i Bibelen. Den ene dagen skjenker vi en aldri så liten tanke til det livet vi har og nyter den i fulle drag. Den neste blir vi fortalt at vi har en kronisk kreft-sykdom. Dette fikk en venninne erfare for ikke mange ukene siden. Hun skjønner ingenting! Her var livet lagt opp til en behagelig alderdom. Hennes datter giftet seg omsider og selvom min venninne nok kan se langt etter barnebarn var livet allikevel helt ok.
Men hva skjer egentlig? Leser at en mann som heter Walker i California har bestemt at det er helt greit at homsene får lov til å inngå ekteskap etter den samme loven jeg selv engang sa ja til. Han er visst en dommer. Så da så! At majoriteten av velgerne ikke ønsket dette betyr visst ikkeno! Dommer Walker har talt og dermed har han lagt grunnlag for at "kjønn er ikke lenger en essensiell del av ekteskapet". Og siden mange mener at vi har utviklet oss fra apene eller at fisken svømte på land og ble menneske - så kan jeg ikke forstå det annerledes enn at det neste må bli at: apene også må få inngå ekteskap! For iflg Darwin er vi alle «dyr». Vel, det var jo ikke flere enn et par promille som fikk gjennomført vår egen nye ekteskapslov, så forundringen er jo ikke større enn at man linker seg opp til neste nyhet. Vi orker snart ikke åpne en avis eller internet uten at vi blir påminnet om at dommedag nok dessverre (for noen) er nær. Tro det eller ei!
Selv staten Israel som mange hevder står på hellig grunn vil nå promotere Tel Aviv; «den hvite by» som byen som ønsker en av disse homseparadene velkommen! Byen ligger jo ikke så langt fra den historiske Sodoma og Gomorra - sånn apropos. Så kanskje er det noe i at Armageddon vil starte der nede? Ingen som vet. Ei heller når det skal skje. Bare Gud Jahve!
Sukk!
http://www.israeltoday.co.il/default.aspx?tabid=79
Personlig er jeg kommet dit hen at jeg nå stort sett bare leser overskrift og ingress (den innledende delen i en nyhet) Jeg vet jo stort sett hva saken dreier seg om allerede da. Vi blir nok fortalt sannheten om den galskapen som styrer verden. Men den galskapen denne verden kommer til å ende i får vi ikke vite noe om via sosialistisk styrte aviser og andre medier. Vi fortsetter som på Noahs tid: «vi ekter og tar til ekte». - Med andre ord vi står opp om morran og tar det som en selvfølge at det regner - og noen ganger skinner solen. De fleste reflekterer ikke over sine egne liv. Og for mange tror jeg det er det beste. For kaoset i hodene deres er så markante at så fort vi setter oss ned og funderer over «dagen imorgen» så er sjansen stor for at vi faller ned i kjellern eller mentalt inn i en depresjon - langt verre enn den allerede er.
Skjebnen rammer oss alle står det i Bibelen. Den ene dagen skjenker vi en aldri så liten tanke til det livet vi har og nyter den i fulle drag. Den neste blir vi fortalt at vi har en kronisk kreft-sykdom. Dette fikk en venninne erfare for ikke mange ukene siden. Hun skjønner ingenting! Her var livet lagt opp til en behagelig alderdom. Hennes datter giftet seg omsider og selvom min venninne nok kan se langt etter barnebarn var livet allikevel helt ok.
Men hva skjer egentlig? Leser at en mann som heter Walker i California har bestemt at det er helt greit at homsene får lov til å inngå ekteskap etter den samme loven jeg selv engang sa ja til. Han er visst en dommer. Så da så! At majoriteten av velgerne ikke ønsket dette betyr visst ikkeno! Dommer Walker har talt og dermed har han lagt grunnlag for at "kjønn er ikke lenger en essensiell del av ekteskapet". Og siden mange mener at vi har utviklet oss fra apene eller at fisken svømte på land og ble menneske - så kan jeg ikke forstå det annerledes enn at det neste må bli at: apene også må få inngå ekteskap! For iflg Darwin er vi alle «dyr». Vel, det var jo ikke flere enn et par promille som fikk gjennomført vår egen nye ekteskapslov, så forundringen er jo ikke større enn at man linker seg opp til neste nyhet. Vi orker snart ikke åpne en avis eller internet uten at vi blir påminnet om at dommedag nok dessverre (for noen) er nær. Tro det eller ei!
Selv staten Israel som mange hevder står på hellig grunn vil nå promotere Tel Aviv; «den hvite by» som byen som ønsker en av disse homseparadene velkommen! Byen ligger jo ikke så langt fra den historiske Sodoma og Gomorra - sånn apropos. Så kanskje er det noe i at Armageddon vil starte der nede? Ingen som vet. Ei heller når det skal skje. Bare Gud Jahve!
Sukk!
http://www.israeltoday.co.il/default.aspx?tabid=79
mandag 2. august 2010
NASJONALSANGENE VÅRE
Ta vare på Norge – og syng av lungers fulle kraft!
*******
«Og skulde Nogen vel med Magt
faa Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
er til dets Frelse viet»
Vi ere en nasjon vi med,
vi små en alen lange,
et fedreland vi frydes ved,
og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er,
vår tunge kan en sang blant fler
av Norges æres-sange.
Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.
Hvor er vel himlen mere blå?
Hvor springer vel så glade
de bekker som i engen gå
for blomstene å bade?
Selv vinteren jeg frydes ved,
så hvit og klar som strøet med
all stjernehimlens herlighet
og hvite liljeblade.
Jeg ikke vil for fremmed vår
min norske vinter bytte,
og fremmed slott ei nær forslår
imot min faders hytte.
Han sier han er der så fri.
Det ei så nøye fatter vi,
men noe godt er visst deri
som verd er å beskytte.
Gid jeg da snart må blive stor
-jeg har så lenge biet-
at tappert jeg kan verne for
min faders dyre frihet!
Og skulle noen vel med makt
få fedrelandet ødelagt?
Hvert liv, min fader jo har sagt,
er til dets frelse viet.
Det leve da som gran og fyr,
de sterke, eviggrønne,
som stjernene bak sine sky'r
er alltid like skjønne!
Kom vår og høst, som alltid før,
med blomster for min moders dør
med gyllent korn på faders stør,
som vil du dem belønne.
Forfatter: Henrik Wergeland
*******
«Og skulde Nogen vel med Magt
faa Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
er til dets Frelse viet»
Vi ere en nasjon vi med,
vi små en alen lange,
et fedreland vi frydes ved,
og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er,
vår tunge kan en sang blant fler
av Norges æres-sange.
Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.
Hvor er vel himlen mere blå?
Hvor springer vel så glade
de bekker som i engen gå
for blomstene å bade?
Selv vinteren jeg frydes ved,
så hvit og klar som strøet med
all stjernehimlens herlighet
og hvite liljeblade.
Jeg ikke vil for fremmed vår
min norske vinter bytte,
og fremmed slott ei nær forslår
imot min faders hytte.
Han sier han er der så fri.
Det ei så nøye fatter vi,
men noe godt er visst deri
som verd er å beskytte.
Gid jeg da snart må blive stor
-jeg har så lenge biet-
at tappert jeg kan verne for
min faders dyre frihet!
Og skulle noen vel med makt
få fedrelandet ødelagt?
Hvert liv, min fader jo har sagt,
er til dets frelse viet.
Det leve da som gran og fyr,
de sterke, eviggrønne,
som stjernene bak sine sky'r
er alltid like skjønne!
Kom vår og høst, som alltid før,
med blomster for min moders dør
med gyllent korn på faders stør,
som vil du dem belønne.
Forfatter: Henrik Wergeland
lørdag 31. juli 2010
Sånn apropos rasisme - mot hvite
Leser i Jyllandsposten at tyrkere som strengt tatt er av den oppfatning iflg deres ideologi islam, ikke skal bidra til sæd-donering, plutselig er blitt så ivrige etter å fylle glass med sæd - at de fremstår som «over-ivrige» etter å etterlate seg spor i Danmark og da i dette tilfelle Århus.
”Størstedelen af vores produktion bliver eksporteret, og det er ikke alle steder, det duer med mørkhårede, brunøjede og (mørkhudede) børn. Desværre er det generelt svært at få fat i etniske donorer i Danmark.”
Hopper du i stolen? Er du kanskje såkalt anti-rasist? Slapp av og les videre, du!
Man har grunn til å stille spørsmål om motivet. Og gjetningene kan bli mange. Det første som slår meg er at dette påfunnet er relatert til det faktum at tyrkere de siste dagene er blitt kjent for å inngå ekteskap med middelaldrende kvinner i Norge for å få oppholdstillatelse. Og senere via norsk statsborgerskap med alt hva dette innebærer av tilgang ned i velferdskassa vår - og senere ikke minst fører til ytterligere muslimsk innvandring samt familiegjenforeninger der hele slekta ender i Norge.
Disse tyrkerne blir visstnok nå gått etter i privatlivet. Myndighetene i Norge blir også stadig mer oppmerksom på innvandrernes uredeligheter. Leser man forøvrig Jyllandsposten så fremstår det for undertegnede at der i landet er myndighetene blitt stadig mer på allerten. Og vi får håpe at dette når frem til «æbe-landet» også omsider. Vi har jo etterhvert også flere og flere bloggere som tør kalle en spade for en spade; noen jeg har linket til her på bloggen. Eksempelvis HRS med Hege Storhaug i spissen.
Vi vet av en sak som fikk stor oppmerksomhet i mediene; Naverud-saken at det som ofte blir avgjørende i saker der eksempelvis tyrkere har kommet seg til Norge via ekteskap med «gamle-mor» på bøgda, er at han var rask med å gjøre kvinnen gravid. For på denne måten utnytte reglen om familietilknytning og «hensyn til barnet». I Naverud-saken gjaldt det en fillipinsk au-pair som er gift med en nordmann og deres barn.
Med oppmerksomhet fra en godfjott av en journalist så kan hvem som helst idag få saken sin gjenopptatt hos UNE. Denne nemda der muslimen Abid Raja sitter og tar avgjørelser; sånn apropos. Det var bare det at i Naverud-tilfellet føltes det galt at moren skulle sendes ut av landet av grunner som virker absurde. Om det var en muslimsk kvinne med hijab eller burka det gjaldt så tviler jeg på at engasjementet hadde vært såpass stort fra andre enn journalisten selv. Ikke fordi vi er rasister men heller det enkle faktum at vi ser forskjell på rett og galt.
Hva gjelder tyrkiske menn som er overivrige etter å besvangre danske kvinner hva enten de er tyrkiske statsborgere i Danmark eller etniske dansker sies det ingenting om. Det kan like gjerne være det siste som det første.
For hvis vi tenker over hva som skjer i krig så kan diverse historier om voldtekt f eks under Balkan-krigene stå som skrekk-eksempler på hva serbiske soldater gjorde med muslimske kvinner som ble voldtatt og senere måtte føde barn som de bortadopterte i mange tilfeller. Utav ren skam.
For hva var serberens motiv for å besvangre disse kvinnene? En slags «søt» hevn?
”Størstedelen af vores produktion bliver eksporteret, og det er ikke alle steder, det duer med lyshårede, blåøjede børn. Desværre er det generelt svært at få fat i etniske donorer i Danmark,” siger Ole Schou.
Leser man dette gir det nok mange dansker; nordmenn også – kalde grøsninger og nok noen tanker om rasisme - «mot hvite, blonde og blå-øyde barn» - eller voksne for den saken skyld!
http://jp.dk/indland/aar/erhverv/article2136507.ece
”Størstedelen af vores produktion bliver eksporteret, og det er ikke alle steder, det duer med mørkhårede, brunøjede og (mørkhudede) børn. Desværre er det generelt svært at få fat i etniske donorer i Danmark.”
Hopper du i stolen? Er du kanskje såkalt anti-rasist? Slapp av og les videre, du!
Man har grunn til å stille spørsmål om motivet. Og gjetningene kan bli mange. Det første som slår meg er at dette påfunnet er relatert til det faktum at tyrkere de siste dagene er blitt kjent for å inngå ekteskap med middelaldrende kvinner i Norge for å få oppholdstillatelse. Og senere via norsk statsborgerskap med alt hva dette innebærer av tilgang ned i velferdskassa vår - og senere ikke minst fører til ytterligere muslimsk innvandring samt familiegjenforeninger der hele slekta ender i Norge.
Disse tyrkerne blir visstnok nå gått etter i privatlivet. Myndighetene i Norge blir også stadig mer oppmerksom på innvandrernes uredeligheter. Leser man forøvrig Jyllandsposten så fremstår det for undertegnede at der i landet er myndighetene blitt stadig mer på allerten. Og vi får håpe at dette når frem til «æbe-landet» også omsider. Vi har jo etterhvert også flere og flere bloggere som tør kalle en spade for en spade; noen jeg har linket til her på bloggen. Eksempelvis HRS med Hege Storhaug i spissen.
Vi vet av en sak som fikk stor oppmerksomhet i mediene; Naverud-saken at det som ofte blir avgjørende i saker der eksempelvis tyrkere har kommet seg til Norge via ekteskap med «gamle-mor» på bøgda, er at han var rask med å gjøre kvinnen gravid. For på denne måten utnytte reglen om familietilknytning og «hensyn til barnet». I Naverud-saken gjaldt det en fillipinsk au-pair som er gift med en nordmann og deres barn.
Med oppmerksomhet fra en godfjott av en journalist så kan hvem som helst idag få saken sin gjenopptatt hos UNE. Denne nemda der muslimen Abid Raja sitter og tar avgjørelser; sånn apropos. Det var bare det at i Naverud-tilfellet føltes det galt at moren skulle sendes ut av landet av grunner som virker absurde. Om det var en muslimsk kvinne med hijab eller burka det gjaldt så tviler jeg på at engasjementet hadde vært såpass stort fra andre enn journalisten selv. Ikke fordi vi er rasister men heller det enkle faktum at vi ser forskjell på rett og galt.
Hva gjelder tyrkiske menn som er overivrige etter å besvangre danske kvinner hva enten de er tyrkiske statsborgere i Danmark eller etniske dansker sies det ingenting om. Det kan like gjerne være det siste som det første.
For hvis vi tenker over hva som skjer i krig så kan diverse historier om voldtekt f eks under Balkan-krigene stå som skrekk-eksempler på hva serbiske soldater gjorde med muslimske kvinner som ble voldtatt og senere måtte føde barn som de bortadopterte i mange tilfeller. Utav ren skam.
For hva var serberens motiv for å besvangre disse kvinnene? En slags «søt» hevn?
”Størstedelen af vores produktion bliver eksporteret, og det er ikke alle steder, det duer med lyshårede, blåøjede børn. Desværre er det generelt svært at få fat i etniske donorer i Danmark,” siger Ole Schou.
Leser man dette gir det nok mange dansker; nordmenn også – kalde grøsninger og nok noen tanker om rasisme - «mot hvite, blonde og blå-øyde barn» - eller voksne for den saken skyld!
http://jp.dk/indland/aar/erhverv/article2136507.ece
onsdag 28. juli 2010
Det lønner seg å lyve – for noen
Les denne saken og spør deg: er denne personen mindre intelligent eller en notorisk løgner? Mange vil vel svare: «begge deler».
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3747606.ece
Det er blitt ekstremt mange mennesker i vårt land som ikke holder de 10 bud. Ikke ett eneste ett av dem. Disse skiller seg ut ved at de har en oppfatning om at det er greit både å lyve og stjele. Eller generelt bryte våre demokratisk baserte lover og regler. Ikke bare det men det er faktisk pålagt dem å lyve. For oss kristne nordmenn, dansker, svensker, franskmenn, nederlendere. Ja i det hele tatt er det et uttrykk for en ideologi. Jo flere man kan lure dessto flere jomfruer venter på dem i deres paradis.
At denne praksisen har fått utvikle seg er ikke tilfeldig. Mange av oss føler at noen får spesialbehandling når de bryter ett av de 10 bud. Ja, forstå meg rett det er mange i vårt land som ikke går av veien for å snyte på skatten, heve trygder de ikke har krav på og lignende. Noen av disse har en dysfunksjonell personlighet. Og disse vil derfor bli avslørt av den grunn og får som regel en streng dom.
Men så har vi altså disse som er pålagt å lyve om det samme; som denne mannen som er svensk statsborger; ja vi forstår at det ikke er en «svenske» - men en som har lurt seg til opphold i nabolandet og nå bedriver sin skitne business i Sandefjord – eller hvor det nå er. Han kom vel kanskje med Strømstadfergen? Og lyver altså så overbevisende (tror han) ja, han er overbevist om at det går hjem hos den naive nordmann.
Men får han straff som fortjent? Denne boten for smugling er jo bare en symbolsk sum. Hvis den hadde vært 10 ganger så høy så tror jeg kanskje (under tvil) at han ikke prøver seg på denslags stunt igjen. Og vil jeg påstå: hvis det var en «ekte svenske eller nordmann» som vanligvis viser seg å holde på med både smugling og frekke løgner, så hadde man hevet straffenivået på dette området prompte.
Men så er det bare det mener «man»: at stakkarn er antageligvis for dum til å forstå hvor galt det er både å lyve og stjele. Og dette bør da selvsagt være formildende som det heter. Disse menneskene lever på utsiden av våre egne norske og svenske samfunn og dette kommer de til å fortsette med. Så hvorfor ikke gjøre et skille den andre veien.
Er du bare for «statsborger»å regne så bør straffenivået heves. Vi andre skal ikke måtte forholde oss til strengere lover pga en mentalitet som nå bare blir tydeligere og tydligere i hele europa.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3747606.ece
Det er blitt ekstremt mange mennesker i vårt land som ikke holder de 10 bud. Ikke ett eneste ett av dem. Disse skiller seg ut ved at de har en oppfatning om at det er greit både å lyve og stjele. Eller generelt bryte våre demokratisk baserte lover og regler. Ikke bare det men det er faktisk pålagt dem å lyve. For oss kristne nordmenn, dansker, svensker, franskmenn, nederlendere. Ja i det hele tatt er det et uttrykk for en ideologi. Jo flere man kan lure dessto flere jomfruer venter på dem i deres paradis.
At denne praksisen har fått utvikle seg er ikke tilfeldig. Mange av oss føler at noen får spesialbehandling når de bryter ett av de 10 bud. Ja, forstå meg rett det er mange i vårt land som ikke går av veien for å snyte på skatten, heve trygder de ikke har krav på og lignende. Noen av disse har en dysfunksjonell personlighet. Og disse vil derfor bli avslørt av den grunn og får som regel en streng dom.
Men så har vi altså disse som er pålagt å lyve om det samme; som denne mannen som er svensk statsborger; ja vi forstår at det ikke er en «svenske» - men en som har lurt seg til opphold i nabolandet og nå bedriver sin skitne business i Sandefjord – eller hvor det nå er. Han kom vel kanskje med Strømstadfergen? Og lyver altså så overbevisende (tror han) ja, han er overbevist om at det går hjem hos den naive nordmann.
Men får han straff som fortjent? Denne boten for smugling er jo bare en symbolsk sum. Hvis den hadde vært 10 ganger så høy så tror jeg kanskje (under tvil) at han ikke prøver seg på denslags stunt igjen. Og vil jeg påstå: hvis det var en «ekte svenske eller nordmann» som vanligvis viser seg å holde på med både smugling og frekke løgner, så hadde man hevet straffenivået på dette området prompte.
Men så er det bare det mener «man»: at stakkarn er antageligvis for dum til å forstå hvor galt det er både å lyve og stjele. Og dette bør da selvsagt være formildende som det heter. Disse menneskene lever på utsiden av våre egne norske og svenske samfunn og dette kommer de til å fortsette med. Så hvorfor ikke gjøre et skille den andre veien.
Er du bare for «statsborger»å regne så bør straffenivået heves. Vi andre skal ikke måtte forholde oss til strengere lover pga en mentalitet som nå bare blir tydeligere og tydligere i hele europa.
tirsdag 27. juli 2010
«Menneskerettigheter» - dagens makkverk
«Jeg går rett frem - samme hvem jeg støter på»
Hvem husker ikke de hyperaktive guttevalpene fra skolegården? Selv husker jeg minst to. Disse var aldri i ro og som guttevalper flest var de en pest og en plage. Ikke bare for oss småjenter men også for lærere. Men den gang jeg vokste opp hadde man regler for god skikk. Og det å løpe ned sine medelever var ingen god skikk.
Først fikk lømmelen en advarsel, siden ble det kjeft og i siste omgang måtte han sitte igjen. Det siste virket som regel men ikke alltid for jeg husker spesielt to i skolegården den gang jeg vokste opp og var en tilbakeholden, sjenert jentunge. Ingenting hjalp og kjeften var som å skvette vann på gåsa. Men straffen må ha hjulpet for de ble samfunnsnyttige voksne menn etterhvert.
Å måtte sitte igjen den gang betød at foreldre fikk beskjed og som regel vil jeg tro at de var lettet over at skolen med lærer og rektor grep inn. Skolen delte oppdragelsesansvaret. Idag derimot kan de samme guttevalpene klage til denne såkalte Fylkesmannen som jeg selv har sterke meninger om - sammen med annen byråkratisk virksomhet som kun koster oss skattebetalere unødig flesk.
På en barnevernsinstitusjon i Vestfold er personalet såpass indignert at det er blitt en nyhet. Et fjols av en konsulent hos Fylkesmannen har nemlig beordret institusjonen til å slutte å lage regler som er «i strid med menneskerettighetene»! Tenk det, Hedda! Disse rettighetene som engang i tiden hadde en funksjon. Nå blir de misbrukt av terrorister og annet avskum. FN er villig vekk med på å forsterke hvor gal denne verden er blitt. Og FN består ikke lenger av intelligent utrustede mennesker bare så det er sagt. Ser man på hva de bestemmer over hodene våre må vi bare erkjenne at FN består – men kun på papiret.
Forsåvidt – for har vi en Gahr Støre ved roret eller en Storberget i samme båt så må vi bare erkjenne at våre nei-stemmer om EU-medlemskap kun er en illusjon. Regelendringer i form av pålegg og annet makkverk innlemmes i våre egne norske lover av overivrige tjenestemenn som har øynene godt rettet mot karrieremuligheter som vil gi dem både navn, penger og status. Førstnevnte er uten tvil langt på vei villig til å legge seg flat for organisasjoner som gradvis tar fra oss styringsmakten i vårt eget land.
På denne barneverninstitusjonen har man som regel at hvis ungen ikke har lyst til å gå på skolen en dag eller kanskje ser litt syk ut på morrakvisten så er det ingen som tvinger dem opp av senga. Men som en konsekvens av manglende skolegang har de en regel som de fleste av oss vel også husker fra oppveksten. «Går du ikke på skolen, kan du heller ikke gå hjemmefra den dagen». En grei regel som er rettledende for alle unger. Burde iallefall være det!
Men nei,da – i dette tilfellet aner man at barneverns-ungen har hevdet at det er brudd på menneskerettigheten og dermed fått et tips om å klage. Til fylkesmannen. Og fått medhold! Ikke til å tro, men helt sikkert sant; det var jo nevnt i dagens morgennyheter.
Når man i tillegg vet at majoriteten av barnevernsbarn idag er innvandrer-gutter som kommer fra problematiske oppvekstkår der foreldre kanskje både er analfabeter og uvillig til å integrere seg. Og blir kriminelle som 8-10 åringer og senere havner i rettssystemet når loven sier at de er «kriminelle» - da er det et grovt overtramp mot både de som er satt til å ivareta disse ungene. Og ikke minst ungene selv som gis signaler om et levesett som iallefall ikke gjør dem bedre rustet til å møte samfunnet som voksne.
Min erfaring som hjelpeverge i Tingretten for noen år siden er forøvrig beskrevet her.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/sirkus-pakistan-i-oslo-tingrett.html
Hvem husker ikke de hyperaktive guttevalpene fra skolegården? Selv husker jeg minst to. Disse var aldri i ro og som guttevalper flest var de en pest og en plage. Ikke bare for oss småjenter men også for lærere. Men den gang jeg vokste opp hadde man regler for god skikk. Og det å løpe ned sine medelever var ingen god skikk.
Først fikk lømmelen en advarsel, siden ble det kjeft og i siste omgang måtte han sitte igjen. Det siste virket som regel men ikke alltid for jeg husker spesielt to i skolegården den gang jeg vokste opp og var en tilbakeholden, sjenert jentunge. Ingenting hjalp og kjeften var som å skvette vann på gåsa. Men straffen må ha hjulpet for de ble samfunnsnyttige voksne menn etterhvert.
Å måtte sitte igjen den gang betød at foreldre fikk beskjed og som regel vil jeg tro at de var lettet over at skolen med lærer og rektor grep inn. Skolen delte oppdragelsesansvaret. Idag derimot kan de samme guttevalpene klage til denne såkalte Fylkesmannen som jeg selv har sterke meninger om - sammen med annen byråkratisk virksomhet som kun koster oss skattebetalere unødig flesk.
På en barnevernsinstitusjon i Vestfold er personalet såpass indignert at det er blitt en nyhet. Et fjols av en konsulent hos Fylkesmannen har nemlig beordret institusjonen til å slutte å lage regler som er «i strid med menneskerettighetene»! Tenk det, Hedda! Disse rettighetene som engang i tiden hadde en funksjon. Nå blir de misbrukt av terrorister og annet avskum. FN er villig vekk med på å forsterke hvor gal denne verden er blitt. Og FN består ikke lenger av intelligent utrustede mennesker bare så det er sagt. Ser man på hva de bestemmer over hodene våre må vi bare erkjenne at FN består – men kun på papiret.
Forsåvidt – for har vi en Gahr Støre ved roret eller en Storberget i samme båt så må vi bare erkjenne at våre nei-stemmer om EU-medlemskap kun er en illusjon. Regelendringer i form av pålegg og annet makkverk innlemmes i våre egne norske lover av overivrige tjenestemenn som har øynene godt rettet mot karrieremuligheter som vil gi dem både navn, penger og status. Førstnevnte er uten tvil langt på vei villig til å legge seg flat for organisasjoner som gradvis tar fra oss styringsmakten i vårt eget land.
På denne barneverninstitusjonen har man som regel at hvis ungen ikke har lyst til å gå på skolen en dag eller kanskje ser litt syk ut på morrakvisten så er det ingen som tvinger dem opp av senga. Men som en konsekvens av manglende skolegang har de en regel som de fleste av oss vel også husker fra oppveksten. «Går du ikke på skolen, kan du heller ikke gå hjemmefra den dagen». En grei regel som er rettledende for alle unger. Burde iallefall være det!
Men nei,da – i dette tilfellet aner man at barneverns-ungen har hevdet at det er brudd på menneskerettigheten og dermed fått et tips om å klage. Til fylkesmannen. Og fått medhold! Ikke til å tro, men helt sikkert sant; det var jo nevnt i dagens morgennyheter.
Når man i tillegg vet at majoriteten av barnevernsbarn idag er innvandrer-gutter som kommer fra problematiske oppvekstkår der foreldre kanskje både er analfabeter og uvillig til å integrere seg. Og blir kriminelle som 8-10 åringer og senere havner i rettssystemet når loven sier at de er «kriminelle» - da er det et grovt overtramp mot både de som er satt til å ivareta disse ungene. Og ikke minst ungene selv som gis signaler om et levesett som iallefall ikke gjør dem bedre rustet til å møte samfunnet som voksne.
Min erfaring som hjelpeverge i Tingretten for noen år siden er forøvrig beskrevet her.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/sirkus-pakistan-i-oslo-tingrett.html
lørdag 24. juli 2010
Muslimer innen sykkelsporten - en utenkelighet?
«Du skal elske din neste som degselv»!
Det er vanskelig - rett ut sagt utenkelig at man i en sport som sykling vil finne muslimer. En sport som står meg nær og et ritt jeg følger hvert år er Tour de France. At været har vært under pari i 3 uker har vært helt greit. De 3 ukene har jeg kunnet følge «tour de france» med god samvittighet uten tanke på at sommern går meg forbi.
Hva enten det gjelder Cavendish, Schleck, Armstrong eller vår egen grønne superhelt Thor Hushovd har det vært en ekstra glede å følge rittet oppad og nedad fjell og dalføre i Frankrike rundt. Sluttetappen går imorgen og som vanlig er det Paris og Triumpbuen med Champs-Élysées som står i sentrum for sluttetappen.
Det er rørende å følge disse flotte unge mennene med sitt spesielle samhold ikke bare innad i laget men også mellom de enkelte sykkelrytterne. Går det galt med en rytter, og det gjør det rett som det er i vanvittige velt der syklistene faller om som fluer om en går i bakken; som dominobrikker. Brødrene Andy og Frank Schleck er et godt eksempel på hva som kan gå så utrolig galt. Den ene ender i en gruppevelt, skader seg og må vende nesa hjemover; den andre kjemper fremdeles og vi aner hvordan det ender. Eller Contador og Schleck side om side der følelsene får uttrykk først den ene dagen der Andy er skuffet og Alberto får kjeft. Den neste der de kjemper på hjul og den siste bekrefter sin nestekjærlighet og sympati ved å la konkurrenten vinne. Dette er samhold grunnet på etiske retningslinjer men også basert på en idrett der alle kjemper om førsteplassen hvis, ifall de fortjener den.
Den nest siste etappen der spanjolen Alberto Contador ligger på hjul med Andy Schleck og der Alberto lar Andy vinne er det mest rørende inntrykket jeg foreløpig sitter igjen med.
At muslimer generelt ikke er i besittelse av nestekjærlighet skal jeg ikke dømme. Men tatt i betraktning deres ideologi basert på boka «koranen» som oppfordrer dem alle til å hate kristne og jøder - er det nærliggende å trekke slutninger som ikke setter disse i et sympatisk lys. Og at vi sjelden finner muslimer i noen som helst sport er trist.
De hadde hatt så godt av å kjenne på den kristne nestekjærligheten!
Det er vanskelig - rett ut sagt utenkelig at man i en sport som sykling vil finne muslimer. En sport som står meg nær og et ritt jeg følger hvert år er Tour de France. At været har vært under pari i 3 uker har vært helt greit. De 3 ukene har jeg kunnet følge «tour de france» med god samvittighet uten tanke på at sommern går meg forbi.
Hva enten det gjelder Cavendish, Schleck, Armstrong eller vår egen grønne superhelt Thor Hushovd har det vært en ekstra glede å følge rittet oppad og nedad fjell og dalføre i Frankrike rundt. Sluttetappen går imorgen og som vanlig er det Paris og Triumpbuen med Champs-Élysées som står i sentrum for sluttetappen.
Det er rørende å følge disse flotte unge mennene med sitt spesielle samhold ikke bare innad i laget men også mellom de enkelte sykkelrytterne. Går det galt med en rytter, og det gjør det rett som det er i vanvittige velt der syklistene faller om som fluer om en går i bakken; som dominobrikker. Brødrene Andy og Frank Schleck er et godt eksempel på hva som kan gå så utrolig galt. Den ene ender i en gruppevelt, skader seg og må vende nesa hjemover; den andre kjemper fremdeles og vi aner hvordan det ender. Eller Contador og Schleck side om side der følelsene får uttrykk først den ene dagen der Andy er skuffet og Alberto får kjeft. Den neste der de kjemper på hjul og den siste bekrefter sin nestekjærlighet og sympati ved å la konkurrenten vinne. Dette er samhold grunnet på etiske retningslinjer men også basert på en idrett der alle kjemper om førsteplassen hvis, ifall de fortjener den.
Den nest siste etappen der spanjolen Alberto Contador ligger på hjul med Andy Schleck og der Alberto lar Andy vinne er det mest rørende inntrykket jeg foreløpig sitter igjen med.
At muslimer generelt ikke er i besittelse av nestekjærlighet skal jeg ikke dømme. Men tatt i betraktning deres ideologi basert på boka «koranen» som oppfordrer dem alle til å hate kristne og jøder - er det nærliggende å trekke slutninger som ikke setter disse i et sympatisk lys. Og at vi sjelden finner muslimer i noen som helst sport er trist.
De hadde hatt så godt av å kjenne på den kristne nestekjærligheten!
mandag 19. juli 2010
«Hjelpepleieren var på Facebook – dement kvinne frøs ihjel»
Døgeniktene blir flere og flere. Omsorgsvikt, feilmedisinering, kompetanseløse helsearbeidere. Listen blir bare lengre og lengre. Leger som ikke burde være i tjeneste pga pillemisbruk eller alkoholisme får fortsette i sin praksis. Å klage til helsetilsynet hos Fylkesmannen er bortkastet energi. Dette vet vi som har erfart å bli avvist. Svaret vi får kan lyde slik: «konklusjonen må bli – at pasienten alt tiltross ble godt ivaretatt».
Ord står mot ord. En klage har ingen verdi lenger. Har tatt opp dette tidligere; bloggen ble startet med bakgrunn i egne erfaringer med Fylkesmannen i Oslo. Sakene som dukket opp i kjølvannet av min egen var spredt over hele landet. Klageavslagene går tilbake i tid. Fylkesmannen er eneste instans i klager som gjelder vår rettssikkerhet. I mitt tilfelle Forliksrådet. Fylkesmannen har imidlertid kun rettledningsplikt. Ingen juridisk rett. Ombudene som f eks Sivilombudsmannen kan heller ikke gjøre annet enn å «råde» de enkelte etatene. De trenger ikke følge rådene. Det får ingen konsekvenser om de fortsetter sin ukultur.
Autorisasjonskontoret for helsepersonell har vært en flopp i en periode der sjefen selv har forfalsket sin egen CV. Men å påstå at Liv Løberg har det hele ansvaret for denne ukulturen er vel å dra anklagen vel langt. Denne ukulturen er blitt mer en regel enn et unntak.
Det ansettes helsepersonell som skal ta vare på gamle, syke og mennesker som ikke har kontroll på seg selv; de demente eller mentalt underutviklede. En kvinne frøs ihjel 50 meter fra sykehjemmet. Imens satt helsearbeideren og fjolla seg på Facebook. Hun er fremdeles i tjeneste. Selvsagt!
Gudene vet hva slags folk som får lov til å tjenestegjøre på våre sykehus, pleiehjem, sykehjem! Mange av disse er ikke norske og er neppe kvalifisert for tjenesten. En utenlandsk lege fjernet vitale organer på en pasient som allikevel ikke hadde kreft. At det ikke bevilges mer penger til forskning her i landet er ingen unskyldning. Det får være grenser for hvilke sjanser man skal ta ved å legge seg under kniven. En annen lege praktiserer fremdeles på sykehus rundt om i skandinavia. I hennes tilfelle har det faktisk gått med liv. Men blir hun tiltalt og straffet? Det virker ikke sånn. Det blir med en advarsel - og sånn fortsetter denne galskapen. Hvorfor? Det sies at det blir gradvis knapphet på helsepersonell her i landet. Vi bør importere dem fra Afrika! Fra øst-europa! Disse forventer ikke høy lønn. For noen år siden måtte norske medisin-studenter med studier fra utenlandske universitet/sykehus f eks fra Sveits gjennom etterutdanning når de kom hjem til våre norske sykehus. Nå ansettes det leger som ikke engang snakker norsk!
Staten ønsker ha deg i sin hule hånd. Men de private skolene, sykehjemmene, legevaktene kommer etterhvert til å dukke opp som paddehatter. For fremdeles er det ikke forbudt å drive privat her i landet. Selvom det kanskje bare er et tidsspørsmål innen dette også skal underlegges Staten!
Ord står mot ord. En klage har ingen verdi lenger. Har tatt opp dette tidligere; bloggen ble startet med bakgrunn i egne erfaringer med Fylkesmannen i Oslo. Sakene som dukket opp i kjølvannet av min egen var spredt over hele landet. Klageavslagene går tilbake i tid. Fylkesmannen er eneste instans i klager som gjelder vår rettssikkerhet. I mitt tilfelle Forliksrådet. Fylkesmannen har imidlertid kun rettledningsplikt. Ingen juridisk rett. Ombudene som f eks Sivilombudsmannen kan heller ikke gjøre annet enn å «råde» de enkelte etatene. De trenger ikke følge rådene. Det får ingen konsekvenser om de fortsetter sin ukultur.
Autorisasjonskontoret for helsepersonell har vært en flopp i en periode der sjefen selv har forfalsket sin egen CV. Men å påstå at Liv Løberg har det hele ansvaret for denne ukulturen er vel å dra anklagen vel langt. Denne ukulturen er blitt mer en regel enn et unntak.
Det ansettes helsepersonell som skal ta vare på gamle, syke og mennesker som ikke har kontroll på seg selv; de demente eller mentalt underutviklede. En kvinne frøs ihjel 50 meter fra sykehjemmet. Imens satt helsearbeideren og fjolla seg på Facebook. Hun er fremdeles i tjeneste. Selvsagt!
Gudene vet hva slags folk som får lov til å tjenestegjøre på våre sykehus, pleiehjem, sykehjem! Mange av disse er ikke norske og er neppe kvalifisert for tjenesten. En utenlandsk lege fjernet vitale organer på en pasient som allikevel ikke hadde kreft. At det ikke bevilges mer penger til forskning her i landet er ingen unskyldning. Det får være grenser for hvilke sjanser man skal ta ved å legge seg under kniven. En annen lege praktiserer fremdeles på sykehus rundt om i skandinavia. I hennes tilfelle har det faktisk gått med liv. Men blir hun tiltalt og straffet? Det virker ikke sånn. Det blir med en advarsel - og sånn fortsetter denne galskapen. Hvorfor? Det sies at det blir gradvis knapphet på helsepersonell her i landet. Vi bør importere dem fra Afrika! Fra øst-europa! Disse forventer ikke høy lønn. For noen år siden måtte norske medisin-studenter med studier fra utenlandske universitet/sykehus f eks fra Sveits gjennom etterutdanning når de kom hjem til våre norske sykehus. Nå ansettes det leger som ikke engang snakker norsk!
Staten ønsker ha deg i sin hule hånd. Men de private skolene, sykehjemmene, legevaktene kommer etterhvert til å dukke opp som paddehatter. For fremdeles er det ikke forbudt å drive privat her i landet. Selvom det kanskje bare er et tidsspørsmål innen dette også skal underlegges Staten!
lørdag 17. juli 2010
Ingen grunn til å flashe Gucci-veska di på flyplassen
Det importeres nær sagt tonnevis med kopivarer til Danmark for tiden. En dansk kvinne fikk en bot (ikke i Danmark) på 75.000 danske kroner da hun ble «tatt» med en falsk Gucci-veske. Om det var en Gucci-veske er ikke sikkert i denne saken; det kan like gjerne ha vært en Louis Vuitton veske.
Kjenner en dame som under sitt besøk på en av de greske øyene kjøpte med seg en Vuitton veske. Inkludert en pung i samme merke kom dette på litt under 500 norske kroner. Selgeren lurte på om hun ikke ville kjøpe flere siden hun først var igang. Kvinnen så ingen grunn til det. Det hun så en grunn til var å pakke varene ned i kofferten som ikke skulle gjennom håndbagasje innsjekkingen. Smart vil jeg påstå. Om noen år funker kanskje ikke dette knepet. Nå opplæres hunder til å lukte pengesedler på vei ut av riket. Pakistanere skal ikke lenger regne med at de kan smugle enorme unndragne skattekroner ut av landet. Og det har de nok fått erfare skal vi tro tollmyndighetene. Et utmerket initiativ påstår jeg. Disse har snytt på skatt og trygder i årevis.
Men så var det dette med falske Dior-vesker o.l varer. Selv har jeg sterke meninger om dette. Og selv har jeg aldri vært opptatt av merkevarer. Spør min sønn som selv måtte spare til sin første Levis bukse fordi mor argumenterte med at den så likedan ut som den som kostet 500 kroner mindre. Dette for en god del år siden.
De fleste vet nå hvordan en Louis Vuitton veske ser ut. Tror vel dette merket er det gjeveste du kan flashe med for tiden. Selv har jeg lenge ikke bidratt til denne galskapen. Men jeg har en venninne som alltid flasher med Vuitton vesken sin ved å konsekvent plassere den på disken ved siden av kaffekoppen min. Hun har aldri insistert på at det er ekte vare, men jeg har heller aldri spurt henne direkte.
Finner det underlig at folk bruker ti-tusen-vis av kroner på en veske. Hvordan kan de det vel vitende om at deres venninner kan ha kjøpt en tro kopi på ferie i Hellas for en promille av det den koster i en ekte Vuitton butikk i Oslo? Apropos denne butikken i Oslo; rett bak Stortinget. Denne ble robbet og ranet for ca 200.000 kroner ble det påstått denne uken. To-hundre-tusen kroner? Man så ranerne dra etter seg tunge sekker fullstappet med vesker. Til en verdi av 200.000 kroner?
Når EN veske av dette merket koster flere ti-tusen kroner hvor mange vesker blir det hvis verdien samlet var så lav? En annen underlig tanke som slår meg er hvorfor er det ingen vakter i butikken 24 timer i døgnet? Når det er sånn at butikken er utstyrt med vakter på dagtid! Disse møter du nemlig i døren. Er kansje ikke veskene verdt like mye på natt-tid?
Whatever! – Min venninne flasher nå Vuitton vesken sin i konkurranse med sin venninne - og begge sender de hverandre underfundige smil. For ingen av dem vet om det er ekte vare eller en kopi.
Kjenner en dame som under sitt besøk på en av de greske øyene kjøpte med seg en Vuitton veske. Inkludert en pung i samme merke kom dette på litt under 500 norske kroner. Selgeren lurte på om hun ikke ville kjøpe flere siden hun først var igang. Kvinnen så ingen grunn til det. Det hun så en grunn til var å pakke varene ned i kofferten som ikke skulle gjennom håndbagasje innsjekkingen. Smart vil jeg påstå. Om noen år funker kanskje ikke dette knepet. Nå opplæres hunder til å lukte pengesedler på vei ut av riket. Pakistanere skal ikke lenger regne med at de kan smugle enorme unndragne skattekroner ut av landet. Og det har de nok fått erfare skal vi tro tollmyndighetene. Et utmerket initiativ påstår jeg. Disse har snytt på skatt og trygder i årevis.
Men så var det dette med falske Dior-vesker o.l varer. Selv har jeg sterke meninger om dette. Og selv har jeg aldri vært opptatt av merkevarer. Spør min sønn som selv måtte spare til sin første Levis bukse fordi mor argumenterte med at den så likedan ut som den som kostet 500 kroner mindre. Dette for en god del år siden.
De fleste vet nå hvordan en Louis Vuitton veske ser ut. Tror vel dette merket er det gjeveste du kan flashe med for tiden. Selv har jeg lenge ikke bidratt til denne galskapen. Men jeg har en venninne som alltid flasher med Vuitton vesken sin ved å konsekvent plassere den på disken ved siden av kaffekoppen min. Hun har aldri insistert på at det er ekte vare, men jeg har heller aldri spurt henne direkte.
Finner det underlig at folk bruker ti-tusen-vis av kroner på en veske. Hvordan kan de det vel vitende om at deres venninner kan ha kjøpt en tro kopi på ferie i Hellas for en promille av det den koster i en ekte Vuitton butikk i Oslo? Apropos denne butikken i Oslo; rett bak Stortinget. Denne ble robbet og ranet for ca 200.000 kroner ble det påstått denne uken. To-hundre-tusen kroner? Man så ranerne dra etter seg tunge sekker fullstappet med vesker. Til en verdi av 200.000 kroner?
Når EN veske av dette merket koster flere ti-tusen kroner hvor mange vesker blir det hvis verdien samlet var så lav? En annen underlig tanke som slår meg er hvorfor er det ingen vakter i butikken 24 timer i døgnet? Når det er sånn at butikken er utstyrt med vakter på dagtid! Disse møter du nemlig i døren. Er kansje ikke veskene verdt like mye på natt-tid?
Whatever! – Min venninne flasher nå Vuitton vesken sin i konkurranse med sin venninne - og begge sender de hverandre underfundige smil. For ingen av dem vet om det er ekte vare eller en kopi.
fredag 16. juli 2010
Har du hørt om dansken; - svensken og nordmannen?
Ein gammal molbu hørte ein gong at det hadde komme ein norsk båt til Ebeltoft vest i Danmark. Han hadde aldri før sett nordmenn, og derfor bestemte han seg for å gå ned og helse på dei. Han gjekk ned til hamna og over landgangen ut på båten. Der var ikkje ei sjel å sjå noen stad, for dei var nettopp gått i land alle saman. Men det låg noen humrar og kraup omkring på dekket etter å ha blitt sleppt ut av ei korg. Den svaksynte molbuen trudde han helste på mannskap då han gav ein av dei handa og sa:
"God dag, veslefar!"
Men hummaren kneip han så han skreik! - Då han hadde fått trekt handa til seg att, sa han:
"Det er eit lite folkeferd, desse nordmennene. Men handfaste, det er dei!"
*******
Har tidligere slengt med leppa hva gjelder danskene. De har fått en røykelov men slutter ikke å plage sine medmennesker av den grunn. De har levd med nordmenn i «æbe-landet» Norge i hundrevis av år både hjemme og her i vårt fjell-rike land - der de setter utfor «bjerg»-topper (les: fjell-topper) men forstår fremdeles ikke det norske språk. De bare må slå over til engelsk som de heller ikke er språkkyndige i. At de argumenterer med at de heller ikke forstår svenskene - som bor rett over kjølen, det har vi unskyldt dem med. Men hvorfor det egentlig?
Nå har danskene trykket opp nye pengesedler og VG, vår hjemlige tabloide avis har laget en sak på dette - at istedet for at det fremdeles står 50 kroner på seddelen, så insisterer danskene nå fremdeles på sin eldgamle tellemåte med «halv»-ditten og «halv»-datten! En tellemåte nordmenn flest har store problemer med. Og har ikke svensker og dansker forstått hverandre før hva enten det angår tellemåten eller det gurglende språket - så kan du regne med at svenskene nå iallefall ikke får færre problemer. Så hvorfor gjør de dette?
Ikke at dansker flest støtter sin egen regjering; de er like oppgitte over den som vi er av vår i vår egen andedam. Ikke minst hva gjelder den perverse invandringen som nå vil bli enda mer løssluppen i og med at man heretter vil bli nødt til å følge utenlandske domstoler som bestemmer over hodene på våre egne regjeringer. Som igjen betyr at vi ikke kan sende s.k. asylsøkere tilbake til landet de først landet i.
Så hvorfor er danskene så trege? Trege til å lære seg sine naboers språk? Trege til å akseptere sin egen «ryge»-lov (les: røykelov)! Trege til å henge med i utviklingen?
http://no.wikipedia.org/wiki/Molbok
"God dag, veslefar!"
Men hummaren kneip han så han skreik! - Då han hadde fått trekt handa til seg att, sa han:
"Det er eit lite folkeferd, desse nordmennene. Men handfaste, det er dei!"
*******
Har tidligere slengt med leppa hva gjelder danskene. De har fått en røykelov men slutter ikke å plage sine medmennesker av den grunn. De har levd med nordmenn i «æbe-landet» Norge i hundrevis av år både hjemme og her i vårt fjell-rike land - der de setter utfor «bjerg»-topper (les: fjell-topper) men forstår fremdeles ikke det norske språk. De bare må slå over til engelsk som de heller ikke er språkkyndige i. At de argumenterer med at de heller ikke forstår svenskene - som bor rett over kjølen, det har vi unskyldt dem med. Men hvorfor det egentlig?
Nå har danskene trykket opp nye pengesedler og VG, vår hjemlige tabloide avis har laget en sak på dette - at istedet for at det fremdeles står 50 kroner på seddelen, så insisterer danskene nå fremdeles på sin eldgamle tellemåte med «halv»-ditten og «halv»-datten! En tellemåte nordmenn flest har store problemer med. Og har ikke svensker og dansker forstått hverandre før hva enten det angår tellemåten eller det gurglende språket - så kan du regne med at svenskene nå iallefall ikke får færre problemer. Så hvorfor gjør de dette?
Ikke at dansker flest støtter sin egen regjering; de er like oppgitte over den som vi er av vår i vår egen andedam. Ikke minst hva gjelder den perverse invandringen som nå vil bli enda mer løssluppen i og med at man heretter vil bli nødt til å følge utenlandske domstoler som bestemmer over hodene på våre egne regjeringer. Som igjen betyr at vi ikke kan sende s.k. asylsøkere tilbake til landet de først landet i.
Så hvorfor er danskene så trege? Trege til å lære seg sine naboers språk? Trege til å akseptere sin egen «ryge»-lov (les: røykelov)! Trege til å henge med i utviklingen?
http://no.wikipedia.org/wiki/Molbok
torsdag 15. juli 2010
Asylsøkere kjøper seg adresser
I disse tider der alle får asyl i Norge kan det være aktuelt å fundere litt på regler og praksis. Ingen medier i Norge brukte spalteplass på fenomenet. Dette innlegget ble trykket her på bloggen 27.9.2009.
Det er slått fast i en fhv omdiskutert dom at politiet har rett til å se dine ID-papirer hvis de mener det er grunn til å be om det. Men hva om de selv har utstedt dette ID-papiret og vet eller antar at informasjonen er falsk?
Eks-representanten Chaudhry,SV som nå endelig er ute av Stortinget har i sommer stilt et spørsmål til Stortinget flg: «Hvor langt har arbeidet med å utstede ID-kort til asylsøkere og flyktninger kommet og når kan de forvente å få utstedt slike ID-kort»?
For et par år siden ble det stilt undrende spørsmål til det faktum at asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Spørsmålet ble stilt av Per-Willy Amundsen, Frp med begrunnelse i det faktum at det frem til da var dette registreringsbeviset for asylsøkere utstedt av politiet, og ble akseptert som gyldig ID. Problemet er bare det at identiteten i mange tilfeller kan være oppdiktet.
Videre ble der stilt spørsmål ved det faktum at asylsøkeren når han fikk avslag ville kunne fortsette å bruke dette ID-beviset i andre tilfeller der det ble forventet. Bankene har visstnok hittil satt seg på bakbena og eks-representanten fra SV etterlyser altså nå et svar på når alle asylsøkere som har lovlig opphold i landet skal få utstedt et ID-kort med bilde, signatur og fødested.
Greit nok men hvordan skal man forsvare at asylsøkere som bor her og blir innvilget ikke bare oppholdstillatelse på feil premisser men i tillegg får et ID som man altså antar ikke er identisk med personen?
I Sverige ble det i Svenska Dagbladet i mars i år opplyst om at asylsøkere kjøper seg adresser. Og selvsagt er dette fenomenet også nådd Norge, og selvsagt noe media ikke har til hensikt å bry seg med. Som så mye annet de venstrevridde mediene i Norge ikke bryr seg med - av politisk korrekte grunner!
Men er det grunn, spør jeg meg til å mistenke norske myndigheter at de er blitt så slepphendte at de når de ikke makter komme seg gjennom asyl-søkerbunken på 20.000 rett og slett har begynt å forholde seg til at asylsøkere som ialle fall har en adresse utenfor asylmottaket og i tillegg også en jobb å vise til - at dette blir et argument for at ID-bevis nå utstedes i hytt og pine?
For det er en kjensgjerning at det er altfor lett for asylsøkere å få identifikasjonspapirer som førerkort og bankkort. Dette har PST-sjef Jørn Holme slått fast ved flere anledninger:
«Asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Registreringsbevis for asylsøkere, utstedt av politiet på grunnlag av vedkommendes egne opplysninger, er hittil blitt akseptert som gyldig legitimasjonsbevis ved tildeling av førerkort. Denne praksisen gjør det mulig for personer med uavklart identitet å skaffe seg falsk legitimasjon. Om asylsøknaden blir avslått, vil asylsøkeren fortsatt kunne bruke førerkortet som falsk ID, ikke bare i Norge, men i resten av verden også"!
At alt dette og mer til koster oss skattebetalere flesk - kan man i allefall konstatere.
http://www.sveriges-television.com/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=33538&a=1499250&lid=puff_1499250&lpos=rubrik
Det er slått fast i en fhv omdiskutert dom at politiet har rett til å se dine ID-papirer hvis de mener det er grunn til å be om det. Men hva om de selv har utstedt dette ID-papiret og vet eller antar at informasjonen er falsk?
Eks-representanten Chaudhry,SV som nå endelig er ute av Stortinget har i sommer stilt et spørsmål til Stortinget flg: «Hvor langt har arbeidet med å utstede ID-kort til asylsøkere og flyktninger kommet og når kan de forvente å få utstedt slike ID-kort»?
For et par år siden ble det stilt undrende spørsmål til det faktum at asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Spørsmålet ble stilt av Per-Willy Amundsen, Frp med begrunnelse i det faktum at det frem til da var dette registreringsbeviset for asylsøkere utstedt av politiet, og ble akseptert som gyldig ID. Problemet er bare det at identiteten i mange tilfeller kan være oppdiktet.
Videre ble der stilt spørsmål ved det faktum at asylsøkeren når han fikk avslag ville kunne fortsette å bruke dette ID-beviset i andre tilfeller der det ble forventet. Bankene har visstnok hittil satt seg på bakbena og eks-representanten fra SV etterlyser altså nå et svar på når alle asylsøkere som har lovlig opphold i landet skal få utstedt et ID-kort med bilde, signatur og fødested.
Greit nok men hvordan skal man forsvare at asylsøkere som bor her og blir innvilget ikke bare oppholdstillatelse på feil premisser men i tillegg får et ID som man altså antar ikke er identisk med personen?
I Sverige ble det i Svenska Dagbladet i mars i år opplyst om at asylsøkere kjøper seg adresser. Og selvsagt er dette fenomenet også nådd Norge, og selvsagt noe media ikke har til hensikt å bry seg med. Som så mye annet de venstrevridde mediene i Norge ikke bryr seg med - av politisk korrekte grunner!
Men er det grunn, spør jeg meg til å mistenke norske myndigheter at de er blitt så slepphendte at de når de ikke makter komme seg gjennom asyl-søkerbunken på 20.000 rett og slett har begynt å forholde seg til at asylsøkere som ialle fall har en adresse utenfor asylmottaket og i tillegg også en jobb å vise til - at dette blir et argument for at ID-bevis nå utstedes i hytt og pine?
For det er en kjensgjerning at det er altfor lett for asylsøkere å få identifikasjonspapirer som førerkort og bankkort. Dette har PST-sjef Jørn Holme slått fast ved flere anledninger:
«Asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Registreringsbevis for asylsøkere, utstedt av politiet på grunnlag av vedkommendes egne opplysninger, er hittil blitt akseptert som gyldig legitimasjonsbevis ved tildeling av førerkort. Denne praksisen gjør det mulig for personer med uavklart identitet å skaffe seg falsk legitimasjon. Om asylsøknaden blir avslått, vil asylsøkeren fortsatt kunne bruke førerkortet som falsk ID, ikke bare i Norge, men i resten av verden også"!
At alt dette og mer til koster oss skattebetalere flesk - kan man i allefall konstatere.
http://www.sveriges-television.com/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=33538&a=1499250&lid=puff_1499250&lpos=rubrik
fredag 9. juli 2010
Er du kanskje hjernevasket?
How to Brainwash and Persuade Someone to Buy Or Do Something For You?
The simplest way to learn how to brainwash or persuade someone is by using a concept called "emotional triggers".
Sånn starter et innlegg jeg har funnet på nettet. Jeg vil oversette den engelske versjonen således:
Vet du hva som vil skje med noen når han eller hun er i en emosjonell tilstand? Denne personens rasjonelle tenkesett vil bli vesentlig lammet, ettersom emosjonelle tanker vil ta over sinnet. I denne situasjonen vil han eller hun ikke være i stand til å ta gode rasjonelle beslutninger og vurderinger. Det er derfor du vil se de fleste ende opp med å kjøpe produkter basert på følelser, samtidig som de vil forsøke å rettferdiggjøre kjøpet med logikk. Så hva har dette konseptet å gjøre med overtalelse og hjernevaskings-teknikker? Det er veldig enkelt. Hvis du vil at noen skal gjøre noe for deg, så finn frem til identifiserbare følelser denne personen er sårbar overfor - og så "trigger" du disse/denne så mange ganger du vil. Mesteparten av tiden vil denne personen ikke innse at du faktisk påvirker hans eller hennes sinn til å handle til fordel for deg.
Ta eksempelvis dette. Du vet at vitser har en tendens til å få folk til å le hjertelig og vil normalt bringe dem inn i en tilstand av lykke. Akkurat som lykke er en form for en følelsesmessig reaksjon, blir det nå enkelt å overbevise denne personen siden personens evne til å tenke rasjonelt pga denne spesielle tilstanden nå er blitt sterkt redusert eller lammet. Dette er en av de mest brukte hjernevaskings-teknikker som brukes til å overtale noen til å kjøpe eller gjøre noe for deg. Forfatter: Ravivaarman
Abusive Brainwashing Techniques
Hvordan overgriperne får det som de vil:
Overgripere hjernevasker sine nære partnere ved å bruke metoder som ligner på de fangevoktere bruker - der det erkjennes at fysisk kontroll aldri er lett å få til uten å samarbeide med fangen. Den mest effektive måten å få til dette samarbeidet er gjennom nedbrytende manipulering av offerets sinn og følelser, som da både blir en mental, så vel som en fysisk, «fange». Disse metodene danner kjernen for overgrep.
OBS! Dette betyr imidlertid ikke at partneren din er en super intelligent person. Det betyr kun at han er dysfunksjonell, hatefull og en person som misbruker din tillit. Disse svært effektive teknikkene for manipulasjon er en naturlig del av hvem denne personen (egentlig) er. Overgriperen vil på denne måten aldri avsløre for offeret hva som foregår, og offeret vil ikke være seg bevisst hvilke endringer som finner sted. Din partner kan på denne måten styre din økonomi, legge planer for deg, eller til og med snakke eller sladre om deg til andre bak ryggen din for å isolere deg fra dem!!
Overgriperen kontrollerer således offerets tid og fysiske miljø, og arbeider for å undertrykke mye av offerets gamle atferd. Din partner kan ha insistert på at du stopper visse sosiale sysler, hobby, arbeid eller aktiviteter. Han kan insistere på at du flytter til et nytt sted, lenger vekk fra din familie og andre støttende kontakter! Overgriperen gir således offeret en følelse av avmakt, frykt og avhengighet. Verbale og følelsesmessige overgrep forsterker disse følelsene, og de blir sterkere og sterkere over tid. Din partner legger fram et lukket system hva angår logikk, og tillater ingen reelle innspill eller kritikk. Med andre ord: «What he says, goes».
«Emotional abuse is a devastating, debilitating heart and soul mutilation. The deepest lasting wound with any abuse is the emotional wound.»- Robert Burney
The simplest way to learn how to brainwash or persuade someone is by using a concept called "emotional triggers".
Sånn starter et innlegg jeg har funnet på nettet. Jeg vil oversette den engelske versjonen således:
Vet du hva som vil skje med noen når han eller hun er i en emosjonell tilstand? Denne personens rasjonelle tenkesett vil bli vesentlig lammet, ettersom emosjonelle tanker vil ta over sinnet. I denne situasjonen vil han eller hun ikke være i stand til å ta gode rasjonelle beslutninger og vurderinger. Det er derfor du vil se de fleste ende opp med å kjøpe produkter basert på følelser, samtidig som de vil forsøke å rettferdiggjøre kjøpet med logikk. Så hva har dette konseptet å gjøre med overtalelse og hjernevaskings-teknikker? Det er veldig enkelt. Hvis du vil at noen skal gjøre noe for deg, så finn frem til identifiserbare følelser denne personen er sårbar overfor - og så "trigger" du disse/denne så mange ganger du vil. Mesteparten av tiden vil denne personen ikke innse at du faktisk påvirker hans eller hennes sinn til å handle til fordel for deg.
Ta eksempelvis dette. Du vet at vitser har en tendens til å få folk til å le hjertelig og vil normalt bringe dem inn i en tilstand av lykke. Akkurat som lykke er en form for en følelsesmessig reaksjon, blir det nå enkelt å overbevise denne personen siden personens evne til å tenke rasjonelt pga denne spesielle tilstanden nå er blitt sterkt redusert eller lammet. Dette er en av de mest brukte hjernevaskings-teknikker som brukes til å overtale noen til å kjøpe eller gjøre noe for deg. Forfatter: Ravivaarman
Abusive Brainwashing Techniques
Hvordan overgriperne får det som de vil:
Overgripere hjernevasker sine nære partnere ved å bruke metoder som ligner på de fangevoktere bruker - der det erkjennes at fysisk kontroll aldri er lett å få til uten å samarbeide med fangen. Den mest effektive måten å få til dette samarbeidet er gjennom nedbrytende manipulering av offerets sinn og følelser, som da både blir en mental, så vel som en fysisk, «fange». Disse metodene danner kjernen for overgrep.
OBS! Dette betyr imidlertid ikke at partneren din er en super intelligent person. Det betyr kun at han er dysfunksjonell, hatefull og en person som misbruker din tillit. Disse svært effektive teknikkene for manipulasjon er en naturlig del av hvem denne personen (egentlig) er. Overgriperen vil på denne måten aldri avsløre for offeret hva som foregår, og offeret vil ikke være seg bevisst hvilke endringer som finner sted. Din partner kan på denne måten styre din økonomi, legge planer for deg, eller til og med snakke eller sladre om deg til andre bak ryggen din for å isolere deg fra dem!!
Overgriperen kontrollerer således offerets tid og fysiske miljø, og arbeider for å undertrykke mye av offerets gamle atferd. Din partner kan ha insistert på at du stopper visse sosiale sysler, hobby, arbeid eller aktiviteter. Han kan insistere på at du flytter til et nytt sted, lenger vekk fra din familie og andre støttende kontakter! Overgriperen gir således offeret en følelse av avmakt, frykt og avhengighet. Verbale og følelsesmessige overgrep forsterker disse følelsene, og de blir sterkere og sterkere over tid. Din partner legger fram et lukket system hva angår logikk, og tillater ingen reelle innspill eller kritikk. Med andre ord: «What he says, goes».
«Emotional abuse is a devastating, debilitating heart and soul mutilation. The deepest lasting wound with any abuse is the emotional wound.»- Robert Burney
torsdag 8. juli 2010
Muslimer – a pain in the ass?
Muslimer og jøder
”Sjovt nok bliver jøderne nævnt i dette tilfælde. Hvis jeg ikke tager helt fejl, er der vist ikke ret mange af dem, de er ikke så frembrusende, de er ikke på forsiden af aviserne, de kommer ikke hele tiden og forlanger, at man skal tage hensyn til deres religion. Man hverken hører eller ser dem. Hvis det var det samme muslimerne, så var spørgsmålet om et muslimsk plejehjem nok slet ikke kommet op til debat.”
http://jp.dk/indland/article2120536.ece
I ingressen til denne artiklen står det at leserne (av Jyllandsposten) er «splittet» i synet på muslimske pleiehjem. Nei, tør jeg hevde, de er ikke splittet men de vet ikke helt hva de skal mene. De følger ikke godt nok med på nyhetene.
De danske lesere som derimot mener at det kan være greit med muslimske pleiehjem de tør ikke «ta den helt ut» - de sier det ved å gå rundt den varme grøten. Men når de tar den helt ut så nevnes det at jøder i Danmark har egne pleiehjem «og det er vel greit»? Det som stillties er det faktum at muslimer er et stort problem verken mer eller mindre pr dags dato; noe som vil eskalere hvis vi tar i betraktning PST og sjefen selv sin uttalelse - som idag med bakgrunn i det faktum at islamister i Norge ble arrestert på morgenkvisten pga tilknytning til Osama bin Laden – altså hevder - at det vil være flere av denne typen muslimer også i Norge om kort tid.
Javel, mener noen med hue i sanda; dette er de ekstreme muslimene. Ja, er det kun disse som vil være et problem i fremtiden? Nei, hevder jeg. Muslimer ønsker sine egne pleiehjem så de slipper lukte svineribbe på julaften. De ønsker egne skoler så de slipper argumentere med rektor om hvorvidt barna deres skal få musikk-undervisning og svømme-undervisning. To fag de kunne ha svært godt av.
Muslimer er muslimer; og det vil de fortsette med å være. De vil fortsette å stille krav; urimlige krav til det danske og norske samfunn. De forholder seg til sin tro og koranen; denne undertrykkende middelalderske ideologien de hevder er veien til gud. At det finnes mange guder har de ikke vett nok til å ta inn over seg.
Hva gjelder deres trang til egne pleiehjem og skoler ser jeg ingen grunn til å nekte dem det så lenge de forholder seg til «norske lover og regler». Så lenge de gjør som jødene i landet: holder kjeft og innretter seg etter norske forhold. Ønsker de ikke det så vet jeg at det er mange nordmenn som mer enn gjerne bidrar til at de kommer seg hjem til der de kom fra - og det litt brennkvikt!
Så hvorfor gå rundt den varme grøten?
Hvorfor ikke kalle en spade en spade?
”Sjovt nok bliver jøderne nævnt i dette tilfælde. Hvis jeg ikke tager helt fejl, er der vist ikke ret mange af dem, de er ikke så frembrusende, de er ikke på forsiden af aviserne, de kommer ikke hele tiden og forlanger, at man skal tage hensyn til deres religion. Man hverken hører eller ser dem. Hvis det var det samme muslimerne, så var spørgsmålet om et muslimsk plejehjem nok slet ikke kommet op til debat.”
http://jp.dk/indland/article2120536.ece
I ingressen til denne artiklen står det at leserne (av Jyllandsposten) er «splittet» i synet på muslimske pleiehjem. Nei, tør jeg hevde, de er ikke splittet men de vet ikke helt hva de skal mene. De følger ikke godt nok med på nyhetene.
De danske lesere som derimot mener at det kan være greit med muslimske pleiehjem de tør ikke «ta den helt ut» - de sier det ved å gå rundt den varme grøten. Men når de tar den helt ut så nevnes det at jøder i Danmark har egne pleiehjem «og det er vel greit»? Det som stillties er det faktum at muslimer er et stort problem verken mer eller mindre pr dags dato; noe som vil eskalere hvis vi tar i betraktning PST og sjefen selv sin uttalelse - som idag med bakgrunn i det faktum at islamister i Norge ble arrestert på morgenkvisten pga tilknytning til Osama bin Laden – altså hevder - at det vil være flere av denne typen muslimer også i Norge om kort tid.
Javel, mener noen med hue i sanda; dette er de ekstreme muslimene. Ja, er det kun disse som vil være et problem i fremtiden? Nei, hevder jeg. Muslimer ønsker sine egne pleiehjem så de slipper lukte svineribbe på julaften. De ønsker egne skoler så de slipper argumentere med rektor om hvorvidt barna deres skal få musikk-undervisning og svømme-undervisning. To fag de kunne ha svært godt av.
Muslimer er muslimer; og det vil de fortsette med å være. De vil fortsette å stille krav; urimlige krav til det danske og norske samfunn. De forholder seg til sin tro og koranen; denne undertrykkende middelalderske ideologien de hevder er veien til gud. At det finnes mange guder har de ikke vett nok til å ta inn over seg.
Hva gjelder deres trang til egne pleiehjem og skoler ser jeg ingen grunn til å nekte dem det så lenge de forholder seg til «norske lover og regler». Så lenge de gjør som jødene i landet: holder kjeft og innretter seg etter norske forhold. Ønsker de ikke det så vet jeg at det er mange nordmenn som mer enn gjerne bidrar til at de kommer seg hjem til der de kom fra - og det litt brennkvikt!
Så hvorfor gå rundt den varme grøten?
Hvorfor ikke kalle en spade en spade?
onsdag 7. juli 2010
Bortskjemte barn av idag
Trenger vi ofre mer enn det basale?
Å få barn sies å være en velsignelse. Det er en naturlig konsekvens av at vi mennesker i det hele tatt er her på jorden. Gud skapte Adam og Eva og sa: «bli mange»! Og mange er vi blitt med våre enkelte skjebner på godt og vondt. "Det skal gå med den onde som det vil gå med den gode. De skal alle dø omsider og dette er deres skjebne". Med andre ord det er ikke gitt at du som er en god kristen skal få et godt liv ei heller er det gitt at om du er en lovbryter i Gud's øyne - at du vil få et elendig liv. Om dette står det i Bibelen.
Vi får barn planglagt og ikke planlagt og de fleste blir født men mange barn blir valgt bort og abortert. Uansett vi mødre tar som regel vårt ansvar. Om vi har vært «glad i flaska» slutter vi med det. Om vi røkte så slutter vi med det; under svangerskapet i alle fall. Vi vet at dette er skadlig for fostret i en sivilisert verden. Ikke alle er så opplyste og bryter vi Gud's påbud om å holde oss borte fra innavl så vil vi høyst sannsynlig få barn med skavanker. I et sivilisert samfunn er ikke denne kunnskapen alltid en selvfølge. Vi har muslimske innvandrere til Norge som henter fettere og kusiner fra landsbygda i Pakistan eller Irak bl a. Og sykehusene får som en konsekvens av denne innavlingen store kostnader forbundet med barn født pga dette.
Når det gjelder våre ønsker om å være gode, ansvarsfulle foreldre så gjør vi så godt vi kan. Er vi svært unge foreldre er det usikkert hva resultatet blir siden vi ikke er kompetente nok. Vi lærer etterhvert og kan bruke våre erfaringer til å rette de feilene vi gjorde «ifjor». Noen innser aldri at de har gjort noen feil og vil derfor fortsette å påføre barna sine traumer de aldri blir kvitt. Mange ender som uførepensjonister i tidlig alder. Min tidligere fastlege dr Anne Louise Kirkengen har skrevet en interessant bok om emnet: »Hvordan krenkede barn blir syke voksne».
De aller fleste foreldre i et opplyst samfunn erkjenner imidlertid at barna må være første prioritet helt fra fødselen av skal de bli gode og ansvarsfulle samfunnsborgere. De oppmuntrer barna til å bli selvstendige og skryter når de viser tegn til utvikling på forskjellige alderstrinn. Vi leser for dem og mange snakker mye med dem og vips har vi en unge som snakker rent innen hun/han er 2 år. Min datter gjorde det! Hun var hva man kan kalle et barn som var langt mer utviklet for alderen enn sine jevnaldre. Hun var også en unge som etterhvert ble nyssgjerrig på alt som skjedde rundt henne og startet allerede innen hun kunne gå der hun satt i vognen oppreist og sa «hei» til alle og enhver.
Min mor kunne aldri glemme at barnet tømte potten i toalettet innen hun var gammel nok til å sitte på det. Mye skryt og oppmuntring gjorde barnet til en usedvanlig sosial og ansvarsfull jentunge. Jeg skal heller ikke glemme at hun allerede fra 6-7 års alder sørget for at fødselsdagen hennes gikk knirkefritt. Hun brukte det hun hadde lært i barnehagen og mor kunne derfor sitte på sidelinjen med bløtkake og gaver og beundre barnets evne til å ordne opp. Og siden ble hun et sånt barn. Med forventninger til meg som mor og til verden rundt henne. Når hun var 4 år startet hun på ballettskole noe jeg som mor selvsagt sto bak. Når hun var 7 år tok vi en tur på ridesenteret og dermed ble det en selvfølge at hun fikk ha hest på for i mange år. At hun lærte seg å stå både på bortoverski og slalomski innen hun var fylt 6 år er nesten en selvfølge i Norge; iallefall på bortoverski. Men dog ikke alle blir introdusert for den slags utviklende utfoldelser.
Vi reiste utenlands og barna mine var ikke gamle innen de fikk oppleve sin første flytur. Etterhvert startet min datter også på tenniskurs den tiden vi var bosatt i Spania. Det ble en selvfølge da det i Spania er tennisbaner stort sett på hvert gate-hjørne. Jeg har fremdeles gull-medaljen fra en «tennis-turnering» oppe i Las Colinas liggende i skuffen. Tidligere hang den på jenterommet.
Det og annet koster jo penger men er jo relatert til det å vokse opp med en mor/far eller kanskje bare en mor – som ønsker at barna skal vokse opp å bli velfungerende kvinner og menn. Ikke alle barn vokser opp med foreldre som er seg sitt ansvar bevisst og gudene skal vite at mange barn lider i oppveksten.
At jeg som mor prioriterte mine barn hva gjelder en trygg og god oppvekst som mange kanskje vil karakterisere som en bortskjemt oppvekst det får så være. Det er snakk om forberedelser til voksenlivet som kan by på både den ene og den andre overraskelsen. Hva gjelder de interessene jeg penset mine barn inn på og spesielt min datter så hadde jeg en baktanke. Jeg håpet at hun som kvinne en dag skulle møte en mann som kunne tilby henne en økonomisk trygg tilværelse og i den forbindelse er det nok også sånn at det kan være greit å kunne vise til ferdigheter som er forbundet med dette livet. Sånn tenkte jeg og jeg kan ikke se noe galt i det. For min datter utviklet seg til å bli en velfungerende ung kvinne.
Om hun og andre barn med denne bakgrunnen vil utvikle seg til å bli gode og omsorgsfulle døtre - eller sønner for sin mor eller far; se det er derimot ikke en selvfølge.
Å få barn sies å være en velsignelse. Det er en naturlig konsekvens av at vi mennesker i det hele tatt er her på jorden. Gud skapte Adam og Eva og sa: «bli mange»! Og mange er vi blitt med våre enkelte skjebner på godt og vondt. "Det skal gå med den onde som det vil gå med den gode. De skal alle dø omsider og dette er deres skjebne". Med andre ord det er ikke gitt at du som er en god kristen skal få et godt liv ei heller er det gitt at om du er en lovbryter i Gud's øyne - at du vil få et elendig liv. Om dette står det i Bibelen.
Vi får barn planglagt og ikke planlagt og de fleste blir født men mange barn blir valgt bort og abortert. Uansett vi mødre tar som regel vårt ansvar. Om vi har vært «glad i flaska» slutter vi med det. Om vi røkte så slutter vi med det; under svangerskapet i alle fall. Vi vet at dette er skadlig for fostret i en sivilisert verden. Ikke alle er så opplyste og bryter vi Gud's påbud om å holde oss borte fra innavl så vil vi høyst sannsynlig få barn med skavanker. I et sivilisert samfunn er ikke denne kunnskapen alltid en selvfølge. Vi har muslimske innvandrere til Norge som henter fettere og kusiner fra landsbygda i Pakistan eller Irak bl a. Og sykehusene får som en konsekvens av denne innavlingen store kostnader forbundet med barn født pga dette.
Når det gjelder våre ønsker om å være gode, ansvarsfulle foreldre så gjør vi så godt vi kan. Er vi svært unge foreldre er det usikkert hva resultatet blir siden vi ikke er kompetente nok. Vi lærer etterhvert og kan bruke våre erfaringer til å rette de feilene vi gjorde «ifjor». Noen innser aldri at de har gjort noen feil og vil derfor fortsette å påføre barna sine traumer de aldri blir kvitt. Mange ender som uførepensjonister i tidlig alder. Min tidligere fastlege dr Anne Louise Kirkengen har skrevet en interessant bok om emnet: »Hvordan krenkede barn blir syke voksne».
De aller fleste foreldre i et opplyst samfunn erkjenner imidlertid at barna må være første prioritet helt fra fødselen av skal de bli gode og ansvarsfulle samfunnsborgere. De oppmuntrer barna til å bli selvstendige og skryter når de viser tegn til utvikling på forskjellige alderstrinn. Vi leser for dem og mange snakker mye med dem og vips har vi en unge som snakker rent innen hun/han er 2 år. Min datter gjorde det! Hun var hva man kan kalle et barn som var langt mer utviklet for alderen enn sine jevnaldre. Hun var også en unge som etterhvert ble nyssgjerrig på alt som skjedde rundt henne og startet allerede innen hun kunne gå der hun satt i vognen oppreist og sa «hei» til alle og enhver.
Min mor kunne aldri glemme at barnet tømte potten i toalettet innen hun var gammel nok til å sitte på det. Mye skryt og oppmuntring gjorde barnet til en usedvanlig sosial og ansvarsfull jentunge. Jeg skal heller ikke glemme at hun allerede fra 6-7 års alder sørget for at fødselsdagen hennes gikk knirkefritt. Hun brukte det hun hadde lært i barnehagen og mor kunne derfor sitte på sidelinjen med bløtkake og gaver og beundre barnets evne til å ordne opp. Og siden ble hun et sånt barn. Med forventninger til meg som mor og til verden rundt henne. Når hun var 4 år startet hun på ballettskole noe jeg som mor selvsagt sto bak. Når hun var 7 år tok vi en tur på ridesenteret og dermed ble det en selvfølge at hun fikk ha hest på for i mange år. At hun lærte seg å stå både på bortoverski og slalomski innen hun var fylt 6 år er nesten en selvfølge i Norge; iallefall på bortoverski. Men dog ikke alle blir introdusert for den slags utviklende utfoldelser.
Vi reiste utenlands og barna mine var ikke gamle innen de fikk oppleve sin første flytur. Etterhvert startet min datter også på tenniskurs den tiden vi var bosatt i Spania. Det ble en selvfølge da det i Spania er tennisbaner stort sett på hvert gate-hjørne. Jeg har fremdeles gull-medaljen fra en «tennis-turnering» oppe i Las Colinas liggende i skuffen. Tidligere hang den på jenterommet.
Det og annet koster jo penger men er jo relatert til det å vokse opp med en mor/far eller kanskje bare en mor – som ønsker at barna skal vokse opp å bli velfungerende kvinner og menn. Ikke alle barn vokser opp med foreldre som er seg sitt ansvar bevisst og gudene skal vite at mange barn lider i oppveksten.
At jeg som mor prioriterte mine barn hva gjelder en trygg og god oppvekst som mange kanskje vil karakterisere som en bortskjemt oppvekst det får så være. Det er snakk om forberedelser til voksenlivet som kan by på både den ene og den andre overraskelsen. Hva gjelder de interessene jeg penset mine barn inn på og spesielt min datter så hadde jeg en baktanke. Jeg håpet at hun som kvinne en dag skulle møte en mann som kunne tilby henne en økonomisk trygg tilværelse og i den forbindelse er det nok også sånn at det kan være greit å kunne vise til ferdigheter som er forbundet med dette livet. Sånn tenkte jeg og jeg kan ikke se noe galt i det. For min datter utviklet seg til å bli en velfungerende ung kvinne.
Om hun og andre barn med denne bakgrunnen vil utvikle seg til å bli gode og omsorgsfulle døtre - eller sønner for sin mor eller far; se det er derimot ikke en selvfølge.
mandag 5. juli 2010
Vil Gud gripe inn overfor oljelekkasjen i Gulfen?
Vil Gud gripe inn?
I en av sine flere bøker om x-president George Bush jr. tar forfatterer Bob Woodward («Watergateskandalen») oss innenfor veggene til presidenten og forteller om hvordan dagens agenda normalt startet med presidentens administrasjon. Der presidenten ber Gud velsigne møtet og USA. George Bush er som mange amerikanere en Gud-troende mann. Hva gjelder dagens president vil vi neppe høre historier om at det samme skal ha skjedd på Obamas møter. Jeg er overbevist om at den mannen er muslim.
Amerikanere flest er troende mennesker og det blir stadig flere av dem ikke bare blant den hvite befolkningen. Amerikanere flest tar gjerne Gud og Jesus i sin munn og snakker om mirakler der nordmenn snakker om «flaks». Katastrofen med ojelekkasjen i gulfen opptar idag mange amerikanere og noe som er interessant å legge merke til er flg.:
"The crisis brought on by the oil spill in the Gulf has been a matter of continuing concern and prayer. Four Gulf Coast governors recently called upon the citizens of their states (Alabama, Louisiana, Mississippi, and Texas) to pray for a solution to the oil spill and for all citizens of the states directly impacted by the disaster".
Introductory Remarks Regarding the Crisis
“It is my conviction that churches and Christians throughout America are obligated to intercede about the situation. Without God’s miraculous intervention, this crisis has the potential to escalate even more and our way of life could be greatly altered for the next hundred years. With that in mind, I offer the following prayer as a pattern for you and others with whom you might share it.”
- Jim Croft one of the Board members of Derek Prince Ministries
Et forslag til bønn
Pattern Prayer for Intercession
"Father God, we humbly come before You asking for mercy. Your gracious intervention is the only solution for the sea life, inland wildlife estuaries and citizens residing in the Gulf regions of the USA and beyond.
As we come to You in prayer and intercession, we begin by reminding You of Your nature and Your ways. Lord, You are the greatest of environmentalists. You take note of the deaths of seemingly insignificant sparrows (Matt. 10:29). It was You, O God, who wanted to withhold judgment against wicked Nineveh in the days of Jonah, the prophet. You expressed concern not only for Nineveh’s 120,000 inhabitants, but for its livestock as well (Jonah 4:11).
Lord, it was You who commanded the people of ancient Israel to leave the edges of their fields uncultivated in order to provide safe cover and foraging areas for birds and animals. Similarly, you commanded Israel not to make second gleanings of their crops so that food might be available for the poor (Ex. 23:11; Lev. 19:9, 23; Deut. 22:6).
Lord, You have said of Yourself that You do not change. We beseech You now to demonstrate your unchangeable character. O God, have mercy and intervene. Exhibit Your love for the creatures and plant life of the sea by stopping the oil leak. Please protect our shores and inland marshes from further damage. Lord, have mercy on the masses of our citizens who are dependent on the waters and shores of the Gulf for their livelihoods. Please keep them from slipping into the grip of poverty.
Lord God, please prevent the oil spillage from progressing by way of the Gulf Stream around Florida and then north to affect the waters and shores of the Atlantic Coast.
Father, we know that terrible storms have been predicted for this season, storms which could intensify the perils of the oil spill in the Gulf. Father God, You inspired Your Son to still storms. You have not changed, and Jesus is ever the same. Please nullify the effects of those storms and divert any hurricanes so that they do not make landfall in any inhabited locales.
Lord, You are the God of creativity; and You inspire the same in men. Let Your revelations about how to stop the leak, how to purify the waters, and how to cleanse the inland estuaries come to those whom You inspire.
O Lord, You are the loving God who miraculously purifies bitter and poisoned waters on behalf of mankind and animals. You did it for Moses and the children of Israel in the wilderness at Marah (Ex. 15:23-26). You did it for Elisha and the inhabitants of Jericho (2 Kings 2:19-22). You directed Moses to cast in a branch of a tree to heal the waters. And You directed Elisha to throw salt into the spring at Jericho. Those instances were under the Old Covenant, and we have a better Covenant, established on better promises (Heb. 8:6).
Through the atoning death of Jesus on a wooden cross, You brought us into Your covenant of grace. Our responses to others are to be seasoned with the salt of graciousness (Col. 4:6). Let it be so with Your response to our intercessions.
Lord, nothing is too difficult for You. Changing water into blood and back again into water was one of Your first signs to the Egyptians that You are the God of all. You empowered Your Son, Jesus, to transform water into wine to satisfy the needs of a family wedding. The livelihoods of hundreds of thousands of families and the lives of innumerable millions of water creatures, animals and plants are at stake in this matter of polluted waters that need to be purified.
O God, we beseech You to intervene with Your mercy. Please transform the waters of the Gulf into a purified state for the glory of Your name. Do it by giving nautical engineers and scientists clever insights. Do it through a miraculous intervention, so that all will know that the solution to this crisis came from You.
But please do it, Lord. And we will give You all honor and praise for doing so. In Jesus’ name, Amen".
I en av sine flere bøker om x-president George Bush jr. tar forfatterer Bob Woodward («Watergateskandalen») oss innenfor veggene til presidenten og forteller om hvordan dagens agenda normalt startet med presidentens administrasjon. Der presidenten ber Gud velsigne møtet og USA. George Bush er som mange amerikanere en Gud-troende mann. Hva gjelder dagens president vil vi neppe høre historier om at det samme skal ha skjedd på Obamas møter. Jeg er overbevist om at den mannen er muslim.
Amerikanere flest er troende mennesker og det blir stadig flere av dem ikke bare blant den hvite befolkningen. Amerikanere flest tar gjerne Gud og Jesus i sin munn og snakker om mirakler der nordmenn snakker om «flaks». Katastrofen med ojelekkasjen i gulfen opptar idag mange amerikanere og noe som er interessant å legge merke til er flg.:
"The crisis brought on by the oil spill in the Gulf has been a matter of continuing concern and prayer. Four Gulf Coast governors recently called upon the citizens of their states (Alabama, Louisiana, Mississippi, and Texas) to pray for a solution to the oil spill and for all citizens of the states directly impacted by the disaster".
Introductory Remarks Regarding the Crisis
“It is my conviction that churches and Christians throughout America are obligated to intercede about the situation. Without God’s miraculous intervention, this crisis has the potential to escalate even more and our way of life could be greatly altered for the next hundred years. With that in mind, I offer the following prayer as a pattern for you and others with whom you might share it.”
- Jim Croft one of the Board members of Derek Prince Ministries
Et forslag til bønn
Pattern Prayer for Intercession
"Father God, we humbly come before You asking for mercy. Your gracious intervention is the only solution for the sea life, inland wildlife estuaries and citizens residing in the Gulf regions of the USA and beyond.
As we come to You in prayer and intercession, we begin by reminding You of Your nature and Your ways. Lord, You are the greatest of environmentalists. You take note of the deaths of seemingly insignificant sparrows (Matt. 10:29). It was You, O God, who wanted to withhold judgment against wicked Nineveh in the days of Jonah, the prophet. You expressed concern not only for Nineveh’s 120,000 inhabitants, but for its livestock as well (Jonah 4:11).
Lord, it was You who commanded the people of ancient Israel to leave the edges of their fields uncultivated in order to provide safe cover and foraging areas for birds and animals. Similarly, you commanded Israel not to make second gleanings of their crops so that food might be available for the poor (Ex. 23:11; Lev. 19:9, 23; Deut. 22:6).
Lord, You have said of Yourself that You do not change. We beseech You now to demonstrate your unchangeable character. O God, have mercy and intervene. Exhibit Your love for the creatures and plant life of the sea by stopping the oil leak. Please protect our shores and inland marshes from further damage. Lord, have mercy on the masses of our citizens who are dependent on the waters and shores of the Gulf for their livelihoods. Please keep them from slipping into the grip of poverty.
Lord God, please prevent the oil spillage from progressing by way of the Gulf Stream around Florida and then north to affect the waters and shores of the Atlantic Coast.
Father, we know that terrible storms have been predicted for this season, storms which could intensify the perils of the oil spill in the Gulf. Father God, You inspired Your Son to still storms. You have not changed, and Jesus is ever the same. Please nullify the effects of those storms and divert any hurricanes so that they do not make landfall in any inhabited locales.
Lord, You are the God of creativity; and You inspire the same in men. Let Your revelations about how to stop the leak, how to purify the waters, and how to cleanse the inland estuaries come to those whom You inspire.
O Lord, You are the loving God who miraculously purifies bitter and poisoned waters on behalf of mankind and animals. You did it for Moses and the children of Israel in the wilderness at Marah (Ex. 15:23-26). You did it for Elisha and the inhabitants of Jericho (2 Kings 2:19-22). You directed Moses to cast in a branch of a tree to heal the waters. And You directed Elisha to throw salt into the spring at Jericho. Those instances were under the Old Covenant, and we have a better Covenant, established on better promises (Heb. 8:6).
Through the atoning death of Jesus on a wooden cross, You brought us into Your covenant of grace. Our responses to others are to be seasoned with the salt of graciousness (Col. 4:6). Let it be so with Your response to our intercessions.
Lord, nothing is too difficult for You. Changing water into blood and back again into water was one of Your first signs to the Egyptians that You are the God of all. You empowered Your Son, Jesus, to transform water into wine to satisfy the needs of a family wedding. The livelihoods of hundreds of thousands of families and the lives of innumerable millions of water creatures, animals and plants are at stake in this matter of polluted waters that need to be purified.
O God, we beseech You to intervene with Your mercy. Please transform the waters of the Gulf into a purified state for the glory of Your name. Do it by giving nautical engineers and scientists clever insights. Do it through a miraculous intervention, so that all will know that the solution to this crisis came from You.
But please do it, Lord. And we will give You all honor and praise for doing so. In Jesus’ name, Amen".
fredag 2. juli 2010
«White Boy» - det nye smakfulle krydderet!
Leser i avisen at «Black Boy»-krydderet skal gå ut av produksjon. Det står å lese flg:
«Etter nesten 60 år med «Black Boy» i norske krydderhyller er det slutt. Mange har rett og slett ønsket kryddernavnet dit pepper'n gror». Videre: «Han (Geir Mikalsen) bekrefter at navneendringen kommer fordi enkelte mener navnet har rasistiske undertoner».
Javel, nei! Er ikke denne form for galematias i ferd med å gå over stokk og stein? Nå kunne man vel hevde at det allerede er grunn for anti-rasistene å ta tak i journalistens uttrykk «dit pepper'n gror». Når man først skal bruke rasisme-kortet mener jeg. For er ikke det stedet et sted som vi nettopp forbinder med «langt inn i bushen»? For hvem bor der? Om ikke «black boys»!
Så allerede her burde anti-rasistene - som forøvrig har eiendomsverdier både her og der etter at de har skodd seg på norske skattebetalers bidrag i anti-rasismens navn ha noe å ta tak i. Noe de altså definitivt har gjort i tilfellet krydderboksene mange av oss har i skapet; uten at vi normale har tenkt så mye over det. Og dette patetiske forsøket fra folk som ikke går til en intektsgivende jobb men snylter på samfunnet ved å innkassere støtte fra staten – som de lever fett av – disse lobbyistene har nå bestemt at farven sort/svart skal ut av fremmedordboka - fordi det er rasistisk og kan virke støtende på mennesker som ikke er født hvite!
Jeg sitter på trikken hjem og gjør meg noen tanker om disse som sitter rundt meg. En indoneser med en hudfarge noe mørkere enn min (selv er jeg grillet av gresk sol iår), en spansktalende ung mann (portugiser), en mørkhudet kvinne med skeive øyne, en marokkaner, en pakistaner – og ikke å forglemme den svarte negeren fra Afrika. Alle med en mørk/sort/brun hudfarve. Og bortsett fra min egen «fake» er disse født med denne huden.
Så hvem er denne «Black Boy»? Er det en selvfølgelighet at «sorte/mindre-sorte/brune/mørke-brune/lyse-brune» er negre? Nei, selvsagt ikke. Men å marginalisere mennesker ved å påpeke at det er rasistisk å kalle en krydderboks noe som assosieres med sort/svart og late som om fargen ikke eksisterer må da være noe av det mest fornærmende som kan gjøres mot mennesker med en annen hudfarge! Ja, hva mener indoneseren, marokkaneren, spanjolen, portugiseren, pakistaneren egentlig om den debatten som føres i dette etterhvert så latterlige, fremstående nisse-landet - som lar seg styre av en organisasjon som kaller seg SOS-rasisme f eks?
Jeg bare spør!
«Etter nesten 60 år med «Black Boy» i norske krydderhyller er det slutt. Mange har rett og slett ønsket kryddernavnet dit pepper'n gror». Videre: «Han (Geir Mikalsen) bekrefter at navneendringen kommer fordi enkelte mener navnet har rasistiske undertoner».
Javel, nei! Er ikke denne form for galematias i ferd med å gå over stokk og stein? Nå kunne man vel hevde at det allerede er grunn for anti-rasistene å ta tak i journalistens uttrykk «dit pepper'n gror». Når man først skal bruke rasisme-kortet mener jeg. For er ikke det stedet et sted som vi nettopp forbinder med «langt inn i bushen»? For hvem bor der? Om ikke «black boys»!
Så allerede her burde anti-rasistene - som forøvrig har eiendomsverdier både her og der etter at de har skodd seg på norske skattebetalers bidrag i anti-rasismens navn ha noe å ta tak i. Noe de altså definitivt har gjort i tilfellet krydderboksene mange av oss har i skapet; uten at vi normale har tenkt så mye over det. Og dette patetiske forsøket fra folk som ikke går til en intektsgivende jobb men snylter på samfunnet ved å innkassere støtte fra staten – som de lever fett av – disse lobbyistene har nå bestemt at farven sort/svart skal ut av fremmedordboka - fordi det er rasistisk og kan virke støtende på mennesker som ikke er født hvite!
Jeg sitter på trikken hjem og gjør meg noen tanker om disse som sitter rundt meg. En indoneser med en hudfarge noe mørkere enn min (selv er jeg grillet av gresk sol iår), en spansktalende ung mann (portugiser), en mørkhudet kvinne med skeive øyne, en marokkaner, en pakistaner – og ikke å forglemme den svarte negeren fra Afrika. Alle med en mørk/sort/brun hudfarve. Og bortsett fra min egen «fake» er disse født med denne huden.
Så hvem er denne «Black Boy»? Er det en selvfølgelighet at «sorte/mindre-sorte/brune/mørke-brune/lyse-brune» er negre? Nei, selvsagt ikke. Men å marginalisere mennesker ved å påpeke at det er rasistisk å kalle en krydderboks noe som assosieres med sort/svart og late som om fargen ikke eksisterer må da være noe av det mest fornærmende som kan gjøres mot mennesker med en annen hudfarge! Ja, hva mener indoneseren, marokkaneren, spanjolen, portugiseren, pakistaneren egentlig om den debatten som føres i dette etterhvert så latterlige, fremstående nisse-landet - som lar seg styre av en organisasjon som kaller seg SOS-rasisme f eks?
Jeg bare spør!
onsdag 30. juni 2010
Borgerkrig i Norge
«Vi liker ikke muslimer men vi er ikke rasister, altså»!
Den 29.6. kl 23.40 publiserte Aften nett denne historien. Legg merke til at tidspunktet er svært sent. Dette fordi Aftenposten har en egen agenda. De publiserer nå denslags oppsiktsvekkende nyheter for deg og meg - men du finner denne typen neppe «dagen etter» når de vet at langt flere vil «få det med seg».
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3713826.ece#xtor=RSS-3
En tidligere byråd i Oslo som attpåtil tilhører partiet Krf har de siste dagene brukt en retorikk som er partiet Frp verdig. Han har uttrykt seg som man gjør og vil gjøre i fremtiden pga den muslimske innvandringen til Norge. En retorikk som i sitt grunnsyn fremstår rasistisk. Men som nordmenn flest ennå ikke ønsker å stå inne for. Tiden er ennå ikke overmoden som det heter. Men vi er vel snart der, vil jeg tro. Krf-politikeren ønsker kristne, hvite skoleklasser uten innslag av muslimske barn.
Tiltross for at nordmenn tar med seg barna sine og flytter fra muslimske gettoer i Oslo-området og uttrykker sterk misnøye med at barna deres skal være muslimske foreldres allibi for integrering - et ord de sistnevnte ikke har noen anelse om innholdet av - så står de førstnevnte frem i media og sier at vi liker ikke muslimer men vi har heller ikke lyst til at du og jeg skal tro at de er rasister. Neivel, nei! Men å gå til det skrittet å forlange etniske rene skoleklasser må vel kunne sies å ha et snev av en rasistisk årsak? Og når du tar ungene dine demonstrativt ut av muslimske klasser og flytter fra området; ja hva skal man si om det?
So what? Verden er nå delt; dem mot oss. Muslimer mot kristne og jøder. Hva man vil kalle dette er jo en smaksak. Poenget er at norske foreldre ønsker nå å endre på det faktum at muslimske foreldre styrer norsk skolepolitikk og innhold. Men de stakkars norske foreldre er altså nå i skvis; de har jo tross alt venner og familie å forholde seg til. Men etter som vi som blogger «politisk ukorrekt» blir bare flere og flere her i Norge så trykker vi gjerne disse foreldrene til våre bryst og sympatiserer med dem. For hva er forskjellen på det å ta barna ut av muslimske skoler for deretter å flytte til andre deler av Norges land og det å stå frem i media og argumentere for - og imot? Det er jo innlysende at man velger å tale med to tunger. Minst! Kan det kalles feighet? Det kan virke sånn!
Til dere velmenende norske foreldre er det bare å si at det finnes ikke større rasister enn muslimene selv. I deres «hellige» tro, les: ideologi islam - er grunnsynet at vi kristne er vantro hunder som skal drepes. Dette er deres universelle agenda. Hunder er dessuten for muslimene urene og skal ikke berøres. De har stemplet oss som Hitler engang stemplet jødene.
Finnes det noe mer rasistisk enn dette synet på sine medmennesker? You tell me!
Den 29.6. kl 23.40 publiserte Aften nett denne historien. Legg merke til at tidspunktet er svært sent. Dette fordi Aftenposten har en egen agenda. De publiserer nå denslags oppsiktsvekkende nyheter for deg og meg - men du finner denne typen neppe «dagen etter» når de vet at langt flere vil «få det med seg».
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3713826.ece#xtor=RSS-3
En tidligere byråd i Oslo som attpåtil tilhører partiet Krf har de siste dagene brukt en retorikk som er partiet Frp verdig. Han har uttrykt seg som man gjør og vil gjøre i fremtiden pga den muslimske innvandringen til Norge. En retorikk som i sitt grunnsyn fremstår rasistisk. Men som nordmenn flest ennå ikke ønsker å stå inne for. Tiden er ennå ikke overmoden som det heter. Men vi er vel snart der, vil jeg tro. Krf-politikeren ønsker kristne, hvite skoleklasser uten innslag av muslimske barn.
Tiltross for at nordmenn tar med seg barna sine og flytter fra muslimske gettoer i Oslo-området og uttrykker sterk misnøye med at barna deres skal være muslimske foreldres allibi for integrering - et ord de sistnevnte ikke har noen anelse om innholdet av - så står de førstnevnte frem i media og sier at vi liker ikke muslimer men vi har heller ikke lyst til at du og jeg skal tro at de er rasister. Neivel, nei! Men å gå til det skrittet å forlange etniske rene skoleklasser må vel kunne sies å ha et snev av en rasistisk årsak? Og når du tar ungene dine demonstrativt ut av muslimske klasser og flytter fra området; ja hva skal man si om det?
So what? Verden er nå delt; dem mot oss. Muslimer mot kristne og jøder. Hva man vil kalle dette er jo en smaksak. Poenget er at norske foreldre ønsker nå å endre på det faktum at muslimske foreldre styrer norsk skolepolitikk og innhold. Men de stakkars norske foreldre er altså nå i skvis; de har jo tross alt venner og familie å forholde seg til. Men etter som vi som blogger «politisk ukorrekt» blir bare flere og flere her i Norge så trykker vi gjerne disse foreldrene til våre bryst og sympatiserer med dem. For hva er forskjellen på det å ta barna ut av muslimske skoler for deretter å flytte til andre deler av Norges land og det å stå frem i media og argumentere for - og imot? Det er jo innlysende at man velger å tale med to tunger. Minst! Kan det kalles feighet? Det kan virke sånn!
Til dere velmenende norske foreldre er det bare å si at det finnes ikke større rasister enn muslimene selv. I deres «hellige» tro, les: ideologi islam - er grunnsynet at vi kristne er vantro hunder som skal drepes. Dette er deres universelle agenda. Hunder er dessuten for muslimene urene og skal ikke berøres. De har stemplet oss som Hitler engang stemplet jødene.
Finnes det noe mer rasistisk enn dette synet på sine medmennesker? You tell me!
tirsdag 29. juni 2010
En gresk restaurant – og pensjonen er sikret
Grekerne streiker i de store byene og restauranteierne fortsetter sine kjeltringstreker på øyene. Dette har de holdt på meg i mange år allerede og dette er noe de i allefall vil fortsette med nå. Pensjonene de aldri sparte opp til via felleskapet må de nå selv sørge for. Og metodene vil ikke forandre seg.
Metodene var også kjent i Italia for mange år siden da jeg som reiseleder ble oppfordret av myndighetene om å be turistene om å insistere på å få en faktura hver gang de besøkte en bar eller en restaurant. For metodene er de samme i Hellas idag som i Italia dengang så intet er nytt under solen!
Har skrevet om den kreative regnskapsorienteringen på greske restauranter i denne historien du kan linke deg til nederst.
Etter noen uker på en gresk øy kunne jeg konstatere at moralen iallefall ikke er høynet etter at EU har vist godviljen sin; eller hva man skal kalle dette lånet Tyskland har kausjonert for. For kausjon er vel det rette ordet. I så fall er det vel ikke lenge før tyskerne gjør krav på både den ene og den andre øya i havet som omgir dem!
På mitt hotell som ble drevet av en utvidet familie drev de også en restaurant og en bar. Ved krav om «the bill, please» viste kelneren som var deres begge sønner sine addisjonsferdigheter ved bordet. Ved en ytterligere anmodning om en regning sto de fremdeles og insisterte på sitt krav og ved det tredje forsøket sto de der som et stort spørsmålstegn fremdeles med det stive smile og sa – «å, ja – regningen»? Forøvrig sto kassa åpen stort sett hele dagen; bortsett fra de gangene de ble konfrontert med en vanskelig gjest som meg. Så man kan vel uten mye intelligens fatte og forstå at her hadde ikke myndighetene så altfor mye å hente etter en lang og varm sesong - når de skal fordele alderspensjonene rundt om!
Dette var et av Vings hoteller og jeg skal ikke spekulere i deres egne kontrakter med dette hotellet, men det er nærliggende å anta at alt ikke står så bra til. På den ene eller den andre siden av kontraktsbordet. Men det føltes ikke bra og måltidene og drinkene ble da heller ikke fortært her jeg bodde over en lengre periode i sommer.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/05/greske-restaurant-regninger.html
Metodene var også kjent i Italia for mange år siden da jeg som reiseleder ble oppfordret av myndighetene om å be turistene om å insistere på å få en faktura hver gang de besøkte en bar eller en restaurant. For metodene er de samme i Hellas idag som i Italia dengang så intet er nytt under solen!
Har skrevet om den kreative regnskapsorienteringen på greske restauranter i denne historien du kan linke deg til nederst.
Etter noen uker på en gresk øy kunne jeg konstatere at moralen iallefall ikke er høynet etter at EU har vist godviljen sin; eller hva man skal kalle dette lånet Tyskland har kausjonert for. For kausjon er vel det rette ordet. I så fall er det vel ikke lenge før tyskerne gjør krav på både den ene og den andre øya i havet som omgir dem!
På mitt hotell som ble drevet av en utvidet familie drev de også en restaurant og en bar. Ved krav om «the bill, please» viste kelneren som var deres begge sønner sine addisjonsferdigheter ved bordet. Ved en ytterligere anmodning om en regning sto de fremdeles og insisterte på sitt krav og ved det tredje forsøket sto de der som et stort spørsmålstegn fremdeles med det stive smile og sa – «å, ja – regningen»? Forøvrig sto kassa åpen stort sett hele dagen; bortsett fra de gangene de ble konfrontert med en vanskelig gjest som meg. Så man kan vel uten mye intelligens fatte og forstå at her hadde ikke myndighetene så altfor mye å hente etter en lang og varm sesong - når de skal fordele alderspensjonene rundt om!
Dette var et av Vings hoteller og jeg skal ikke spekulere i deres egne kontrakter med dette hotellet, men det er nærliggende å anta at alt ikke står så bra til. På den ene eller den andre siden av kontraktsbordet. Men det føltes ikke bra og måltidene og drinkene ble da heller ikke fortært her jeg bodde over en lengre periode i sommer.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/05/greske-restaurant-regninger.html
lørdag 26. juni 2010
Danskene: - et harry folkeslag?
Leser i Jyllandsposten idag at danskene trosser røykeloven. Der står å lese at «Rygeloven bliver stadig overtrådt på mange restauranter og værtshuse, viser kontrol". At danskene faktisk har fattet en røykelov har kanskje ikke vært noen desidert suksess? Eller er mitt inntrykk av mine medreisende charter-turister og nærmeste naboer på hotell og strand at danskene er harry? For at det er harry å røyke er vel forlengst slått fast blant nordmenn. Å røyke idag tyder på manglende vett og forstand; mildt sagt. Og på norske ute-cafeer idag er det stort sett bare utlendinger som fyrer opp her jeg bor. Eks vis kan nevnes at de sporadiske visittene av arabisk utseende klientell på min nærcafe damper til den store gullmedalje; kan det se ut som. De andre som forpester luften min og andres fremstår som undermålere. Uten at jeg skal beskrive disse; enhver kan jo selv bruke sitt kreative hode hva gjelder den saken.
At danskene trosser røyekloven i Danmark er altså nå bekreftet. Men at de fremstår såpass harry med sin kjederøyking på min ferie overrasket meg kanskje ikke. Det er nemlig noe harry med danskene. De har ofte en aggressiv personlighet hvis de tilhører den delen av befolkningen som røyker og starter dagen med «en lille en». Det fremstår som noe aldeles primitivt for en nordmann å møte en danske med en bajer allerede ved frokostbordet. Særs primitivt vil jeg påstå. Og for "dansken" er det normalt.
Men på min greske strand har jeg ligget nærmest bevisstløs mellom røykende dansker og tenkt at det er steget før jeg skriker ut min frustrasjon over denne egoistiske oppførselen. Men det er noe eget ved dansker som tar seg denne friheten; de relateres nemlig som regel til en sur grinebiter av en person. Innbitte og vanskelige å forholde seg til. Sosialt hyggelig er det ikke å måtte dele stranden, solen og varmen og senere på kvelden balkong med disse menneskene vi innbiller oss at vi liker så godt.
At det er så hyggelig å være norsk i Danmark er en klisje av dimensjoner. At utsagnet er forfattet av en nordmann er iallefall bløff. Noe jeg tillater meg å konstatere her og nå. At de kaller oss nordmenn for fjell-aper er ikke kun en sjargong men er nok tuftet på helt andre kriterier enn en vennskaplig holdning til oss. Og når de hevder at de ikke forstår hva vi sier men slår over til engelsk – da er det jeg konstaterer at ovenstående retorikk er på sin plass.
Det er verken «dejlig» å være norsk i Danmark eller for den sakens skyld på en strand i Hellas - blant forpestende dansker!
At danskene trosser røyekloven i Danmark er altså nå bekreftet. Men at de fremstår såpass harry med sin kjederøyking på min ferie overrasket meg kanskje ikke. Det er nemlig noe harry med danskene. De har ofte en aggressiv personlighet hvis de tilhører den delen av befolkningen som røyker og starter dagen med «en lille en». Det fremstår som noe aldeles primitivt for en nordmann å møte en danske med en bajer allerede ved frokostbordet. Særs primitivt vil jeg påstå. Og for "dansken" er det normalt.
Men på min greske strand har jeg ligget nærmest bevisstløs mellom røykende dansker og tenkt at det er steget før jeg skriker ut min frustrasjon over denne egoistiske oppførselen. Men det er noe eget ved dansker som tar seg denne friheten; de relateres nemlig som regel til en sur grinebiter av en person. Innbitte og vanskelige å forholde seg til. Sosialt hyggelig er det ikke å måtte dele stranden, solen og varmen og senere på kvelden balkong med disse menneskene vi innbiller oss at vi liker så godt.
At det er så hyggelig å være norsk i Danmark er en klisje av dimensjoner. At utsagnet er forfattet av en nordmann er iallefall bløff. Noe jeg tillater meg å konstatere her og nå. At de kaller oss nordmenn for fjell-aper er ikke kun en sjargong men er nok tuftet på helt andre kriterier enn en vennskaplig holdning til oss. Og når de hevder at de ikke forstår hva vi sier men slår over til engelsk – da er det jeg konstaterer at ovenstående retorikk er på sin plass.
Det er verken «dejlig» å være norsk i Danmark eller for den sakens skyld på en strand i Hellas - blant forpestende dansker!