fredag 6. august 2010

Pakistansk nestekjærlighet? Njaaa....

Dagsrevyen melder ikveld om at store deler av Pakistan står under vann på grunn av flom. Og at Røde Kors ikke makter å samle inn nok penger. For et par dager siden hørte jeg på radion et innslag om at noen norsk-pakistanske unge ildsjeler hadde bestemt seg for å gå rundt i Oslo med tigger-koppene som vi nordmenn er så kjent med. Og som vi nordmenn ofte bidrar til å fylle når nøden er stor i muslimske land som ikke blir så hellig velsignet som vi her i det kristne skandinavia.

I tillegg til at skattepengene blir delt ut av staten selv via budsjettet for u-hjelp og lignende er nordmenn svært godt kjent i utlandet for å være uvanlig rause når det gjelder. Vi gir av vårt overskudd alle som en; fattig som rik - og noe vi alltid har gjort. Det ligger i genene å være generøs mot folk som lider. Ja, det er faktisk min påstand.

Det som ga meg noe å tenke på imidlertid og det som kun ble med dette korte innslaget på radioen denne morgen (hørte ikke noe mer om innslaget) for noen dager siden var de enkelte intervjuer med norsk-pakistanerne selv da de ble gjort oppmerksom på initiativet om å bidra. Ved blant annet ved innsamling på deres vanlige fredagsmøter i moskeen. Disse unge ildsjelene mente at der burde det kunne samles inn vesentlig tatt i betraktning hva slags sted moskeen jo skal være for muslimer. Og i allefall det vi tror den står for - ble det tankevekkende å høre kommentarene fra norsk-pakistanerne selv.

De så faktisk ingen grunn til å bidra til denne nød-innsamlingen. Hvorfor? Nei, de kjente ingen som var berørt av flommen. «Ingen i deres familie, så vidt dem bekjent var berørt i alle fall»! Så nei, dette hadde de ikke noe forhold til. Et poeng til de la vekt på var at de heller ikke hadde noe forhold til de pakistanske klanene i det området som er berørt. Hvilket var nok en god grunn til ikke å vise nestekjærlighet. I det hele tatt vil jeg håpe og tro - trist for ildsjelene selv å innse hvor galt det står til med nestekjærligheten hos deres egne, ikke sant?

Men det som ble stadig mer tankevekkende ble Dagsrevyens innslag i kveld. Det var denne pakistanske politikerens henstilling til norske artister om å bidra gratis. Eksempelvis Alexander Rybakk som ikke så noen grunn til å protestere. Han kunne jo både spille fele og synge for oss. Ja, ett eller annet skulle de nok finne på; God bless them!Hvor det ble av innslaget om hans egne landsmenn som ikke kunne se noe poeng i verken det ene eller det andre – ja det kan vi vel bare gjette oss til!

Nå er det jo sånn at mange nordmenn hevder at muslimske innvandrere lever på utsiden av vårt norske samfunn og noe mange nok undrer seg over da det jo blir klarere og klarere at integrering i det norske samfunn for disse faktisk ikke er ønskelig. Noe Ola og Kari blir stadig mer oppmerksom på takk og lov.

Personlig oppfatter jeg deres manglende giverglede som nok et eksempel på hvor forskjellig våre kulturer er og hvor forskjellige de vil forbli i fremtiden. Og hva gjelder dette eksemplet mener jeg dessuten at det er et svært grelt eksempel på hvor forskjellig vi tenker; kristne og muslimer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar